
Barnevakten ber EU se nærmere på reglene for alderskontroll
DSA-reglene i EU gir barn digitale rettigheter. Barnevakten har sendt inn et høringssvar om artikkel 28 i DSA. Norge har planer om å innføre DSA i vårt lovverk.
I 2024 sendte Barnevakten inn høringssvar til EU om DSA-reglene. Nå er det en ny høringsrunde som gjelder artikkel 28 i DSA, Barnevaktens innspill ser du nedenfor, de ble sendt til EU i dag:
Høringssvar fra Barnevakten, Norge. Om EU-kommisjonen DSA artikkel 28.
Vi takker EU-kommisjonen for at Stiftelsen Barnevakten får anledning til å gi våre innspill til utarbeidelsen av retningslinjene for artikkel 28 i Digital Services Act, DSA.
Disse retningslinjene er viktig for å sikre at barn og unge er trygge og bevisste mediebrukere, slik Barnevakten er opptatt av som en ideell norsk stiftelse. Artikkel 28 har som hensikt å gjøre det enklere for foreldre og barn å vite hva tech-selskapene har rett til å gjøre, og hva de ikke kan gjøre overfor yngre brukere.
Barnevakten er den ledende idelle aktøren i Norge som jobber for trygg digital oppvekst. Vi holder foredrag på over halvparten av skolene i Norge og vi samarbeider blant annet med andre NGO-er gjennom Nordic Child Tech Policy Alliance, Nocta.
Våre innspill til framlagte retningslinjer i artikkel 28
Artikkel 28 er omfattende, vi har valgt ut noen punkter som vi mener er ekstra viktig blir innført.
Aller først vil vi berømme innledningen som sier at barn kan ha mye glede og nytte av digitale plattformer. Dessverre har det skjedd en polarisering de siste årene båre i Norge og i EU, der noen foreldre er svært negative til skjermer og andre er svært positive. Barnevakten er opptatt av å gi balanserte og nyanserte råd som ivaretar barns rettigheter.
Artikkel 28 forteller så om risikoene – om personvern, overgrep, falske nyheter, avhengighet, radikalisering, narkotikahandel og så videre. Både positive og negative sider er på plass i analysen, det er bra!
Det er også bra at det er tydelig hva som menes med barn, det er personer under 18 år. Framlegget til retninglinjer for artikkel 28 impliserer samtidig at plattformene må sjekke alderen til brukerne for å kunne være sikker på å overholde reglene.
Alderskontrollen må bli bedre
Barnevakten støtter at Kommisjonen mener at alderskontrollen er for dårlig ved bestemte tjenester på nettet, og at det ikke holder at barn bare kan skrive inn en alder ved opprettelse av konto i for eksempel sosiale medier. (Linje 352-356.)
Vi er også enige at det kan holde med en estimert alder og at ikke alle tjenester må kreve ID-kontrollert alder. (Linje 357 og 274.) For noen tjenester holder det med en sannsynliggjøring av alderen. (Linje 277.)
Dette samsvarer med Barnevaktens egne forslag til alderskontroll som går ut på at sosiale medier må tilby brukerne å velge mellom aldersskann av ansiktet og ID-basert kontroll eller andre varianter av alderskontroll som er rimelig robuste, enkle og presise nok til formålet. Se Barnevaktens rapport om alderskontroll.
Samtidig støtter vi at tiltakene må være proporsjonale og ikke gå lenger enn nødvendig, for å ta vare på personvernet. (Linje 43.) Her kunne reglene gjerne sagt mer, for eksempel hvilke personopplysninger plattformene ikke kan samle inn i forbindelse med alderskontroll. Tydeligere krav kan tvinge noen plattformer til å velge nøytrale løsninger fra tredjepart, som har godt personvern.
Uansett bør alderkontroll forklares på en enkel måte for barn. (Linje 357-359.)
Vi støtter også at tjenestetilbyderen får et ansvar om at alderskontrollen er effektiv og nøyaktig nok. (Linje 360-362.)
Et opplagt krav er at det skal være enkelt for barn å logge ut eller slette kontoen. (Linje 377.)
Høyt personvern som standardinnstilling
Barnevakten støtter også at personvernet automatisk settes til høyeste nivå ved opprettelse av konto. (Linje 395-).
Sunnere algoritmer
Vi støtter forslaget om at plattformene må justere seg mer etter brukernes beskjeder om algoritmene og ikke bare etter brukerens bruk. (Linje539-)
Hva med småbedrifter?
Vi er usikre på hvor grensen bør gå for hvilke bedrifter som skal slippe unna reglene. Men dagens grense virker ok inntil man får mer erfaring med hvordan reglene virker i praksis. Det er viktig at man ikke lager for omfattende regler for små bedrifter, for de globale plattformene bør få mer konkurranse fra andre som tenker alternativt. Man bør legge forholdene til rette for en underskog av alternative plattformer.
Eventuelle utfordringer med innføring av retningslinjene
Vi er ikke overbevist om at myndighetenes kontroll av plattformene er kraftige nok, og at myndighetene har nok ressurser til å følge opp. Det kan også tenkes at plattformene har differensierte tilbud til brukerne i ulike land, noe som betyr at hvert enkelt lands myndigheter må følge nøye med om plattformene oppfyller reglene også lokalt.
(Hovedbilde øverst: Shutterstock / niroworld.)