Googles skoleløsning er forbudt i Danmark

Tusenvis av danske skolebarn kan stå uten digital skoleløsning høsten 2024. Det danske datatilsynet har nemlig sagt at skoleløsningen fra Google bryter folkeskoleloven fordi selskapet samler inn data fra elevene. 

Som dataansvarlig har kommunene plikt til å undersøke personvernet før en tjeneste tas i bruk. Disse undersøkelsene har ikke vært grundige nok når det gjelder de dataløsningene som elevene bruker fra Google. Kanskje gjelder det også andre leverandører, ifølge det danske datatilsynet. 

For komplisert for kommunene 

Kontraktene fra de globale tech-gigantene er kompliserte. Det samme er dataløsningene. Kommunene maktet ikke å forstå vilkår, løsninger og lovverk til det fulle. Etter mange år satte det danske datatilsynet foten ned. 

Kommunene kunne opprinnelig ha sagt at de ikke forsto kontraktene og løsningene til det fulle og at de derfor måtte finne andre leverandører eller gå inn for enklere løsninger. Men siden Googles løsning var nær gratis, så kan det ha vært fristende å gå for den. Med den løsningen slipper man også å holde maskinene oppdaterte, for alt foregår i skyen. 

Ber Folketinget endre loven 

Kommunernes Landsforening (KL) i Danmark har bedt Folketinget endre loven slik at tusenvis av elever ikke til høsten vil bli stående uten datamaskin og digital skoleløsning etter Datatilsynets vedtak.  

Dette ønsket har fått kritikk. Hvorfor skal politikere rydde opp i kommunenens tabber? Hvorfor kan ikke bare kommunene skaffe seg en dataløsning som er lovlig etter dagens regler?

KL mener at kritikere er litt for raske på avtrekkeren. Kommunernes Landsforening er slett ikke i lommen på tech-gigantene og KL blåser ikke i barnas personvern, skriver lederen Peter Rahbæk Juel på nettsidene til KL. 

Han skriver at KL langt på vei har lyktes med å få Google til å gjøre skoleløsningene trygge.  Juel skriver videre at Chromebook-saken ikke handler om å sende barnas data til tech-gigantene som betaling. 

Det handler derimot om et lite område som kalles brukeratferd. Det er servicedata og produksjonsdata som Google bruker til å vedlikeholde systemene og videreutvikle dem. Dette gjøres for å tilpasse systemene etter brukernes behov. Bør for eksempel knappen være rød? Eller kanskje blå? Skal boksen sitte til høyre eller venstre?  

KL ønsker ikke at data skal brukes til profilering eller markedsføring, skriver Juel. Og i stedet for å be Google slutte å samle inn de ulovlige dataene, så ber han om at politikerne lager nye regler slik at det blir lovlig å sende fra seg servicedata. 

Det danske nettstedet Radar mener at servicedata kan være mer alvorlig enn hva KL sier. Radar skriver at for å videreutvikle nettleseren Chrome, får Google adgang  til elevens navn, adresse, IP-adresse, bokmerker, søkehistorikk og «alt mulig annet». Google bruker slike data i anonymisert form i videreutviklingen, men Radar påpeker at Google har disse dataene liggende om elevene.

Brev til tre ministre  

Prosa, som er en fagforening for it-ansatte, har sammen med andre organisasjoner svart med et åpent brev til tre ministre. I brevet skriver de at et av argumentene til KL for å endre loven, er at kommunene har investert så mye i dataløsningene, det er dataløsninger som altså har vært ulovlige. En privat bedrift ville neppe ha klart å presse Folketinget til det samme, står det i brevet.  

Barnevakten mener Norge bør ha nasjonale regler for digitale skoleløsninger.

(Hovedbilde øverst: Foto: Pixabay / Roonznl)

Les også

Chromebook er i praksis forbudt i danske skoler