Etterlyser overordnede regler for den digitale skolen 

Barnevakten etterlyser overordnede regler for de digitale skoleløsningene slik at foreldre kan få mulighet til å veilede sine barn i skolehverdagen. 

Publisert |Av Sjur Jansen|KategorierSkole, Myndigheter
Her er Barnevaktens fire forslag om digitale skoleløsninger
  • Lag nasjonale overordnede regler for digitale skoleløsninger og apper som brukes i skolen. 
  • Alle rettigheter, plikter, regler, definisjoner og retningslinjer må samles på ett sted, i et forståelig språk for foreldre, lærere og skoleeiere – digitalt og åpent for alle.  
  • Det må bli åpenhetsplikt om dataavtalene som den enkelte skole eller kommune inngår og som elevene blir en del av. Informasjonen om dataavtaler, filterbruk og lignende forhold må være digitalt lett tilgjengelig for foreldre.  
  • En offentlig etat må få ansvar for å sjekke om skolene følger reglene, på samme måte som vi har Mattilsynet som sjekker restauranter. 

En bekymret mamma sa til Barnevakten forleden at på den lokale barneskolen hadde alle elevene tilgang til Youtube, og der kom barna over litt av hvert de ikke burde se.   

Kan skolene gjøre hva de vil med begrunnelsen at det er opplæring? Nei, selvsagt ikke. Utdanningsdirektoratet har tidligere bekreftet overfor Barnevakten at skolene for eksempel må følge aldersvilkårene som appene setter. I tillegg finnes det stortingsvedtak om at elevene skal beskyttes mot skadelig innhold.  

Da burde svaret være enkelt, denne lokale skolen har ikke lov til å la elevene få tilgang til Youtube på elevmaskinene. For aldersvilkåret, altså i Youtubes egne vilkår, er at man må være minst 13 år for å benytte Youtube. I tillegg sier Youtube-vilkårene at barn under 18 år må spørre sine foreldre om lov.  

Men hva hvis kommunen har fått andre vilkår fra Youtube enn hva privatpersoner må følge? Er det da fritt frem? Er foreldrenes ansvar for egne barn spilt fullstendig av banen? Dette er eksempler på spørsmål som bør avklares med overordnede nasjonale regler. For det er ikke nok med stortingsvedtak som sier at elevene skal beskyttes mot skadelig innhold.

Kommunene avgjør hvilke dataløsninger og apper som elevene kan bruke

I dag er det den enkelte kommune som avgjør hvilke apper som lærerne kan be elevene bruke i skolene. Det er kommunene som vurderer for eksempel graden av personvern i hver app og hvor skadelig den enkelte app kan være. Dermed kan en skoleapp være tillatt i én kommune og avvist i nabokommunen.  

Noen kommuner gir syvåringer tilgang til Youtube, mens andre kommuner sperrer Youtube opp til ungdomsskolen.

Satt på spissen: Tenk hvis man hadde samme opplegg for medisiner, altså at det var opp til den enkelte kommune eller kjøpesenter å bestemme hvilke medisiner som skal godkjennes for salg. Det ville neppe ha blitt sett på som en god ordning.   

Tydeligere retningslinjer og mer åpenhet

Foreldre bør få vite prinsippene bak vurderingen av appene. Hva er godt nok personvern? For å få felles prinsipper, enten det gjelder personvern, skadelig innhold, filter eller andre forhold, må man lande definisjonene på nasjonalt nivå.   

På demokratisk vis må man også bestemme hvilke regler som overstyrer andre regler, og hvilke regler som er absolutte uten tolkningsrom. Elevene har for eksempel rett til å slippe kommersielt press. Men Oslo kommune mener det er greit med noe kommersielt press når gevinsten er å få tak i noen pedagogiske Youtube-videoer. Er det greit å strekke reglene slik?   

Noen flere eksempler på hva som må avklares:  

  • Kan skolene servere Youtube og lignende tjenester til elevene når foreldrene er imot?  
  • Kan skolene bryte appvilkår?  
  • Hvem har rett til å se elevenes besvarelser, chat og metadata?  
  • Er det greit at elevene må bruke den samme digitale merkevaren hver dag gjennom ti år?
  • Hvor godt må et innholdsfilter være, hvem skal det gjelde for, og hvor skal det virke?
  • Hvilke alternative beskyttelsestiltak er eventuelt gode nok dersom kommunen ikke vil benytte innholdsfilter?
  • Hvilken etat er pliktig til å kontrollere skolene?
  • Hvem kan foreldre klage til dersom kommune og skole ikke følger regelverket?
  • Er det kun ved personvernbrudd at en kommune kan få bøter? Hva med brudd på skadelig innhold eller kommersielt press?

Noen må ut med hekkesaksen og rydde opp i buskaset på faglig, juridisk og demokratisk vis.  

Alt på ett sted

Når de overordnede reglene og definisjonene er på plass, bør alle plikter og rettigheter samles på ett sted på nettet slik at foreldre får en samlet og lettfattelig oversikt.   

I dag er reglene spredt. Elevene har for eksempel rett til et visst personvern. De har også rett til å slippe kommersielt press. Men slike rettigheter ligger spredd i lovverket og det er vanskelig for foreldre å få oversikt.

Det er også vanskelig å finne tydelige definisjoner eller eventuelt konkrete eksempler som forklarer om noe er i henhold til reglene eller ikke.

For eksempel Datatilsynets veileder for skoleløsninger sier at det er kun kjernetjenestene som kan benyttes av elevene. Skal tilleggstjenestene i skoleløsningene benyttes, må skolene få samtykke fra foreldrene (dersom disse tjenestene samler inn personopplysninger). Men det ser ikke ut til at myndighetene har definert hva som skal anses som kjernetjenester og hva som er tilleggstjenester.

Regler kan gjerne fortsette å ligge der de allerede befinner seg her og der i lovverket, men Barnevakten mener altså at i tillegg er det behov for overordnede regler og definisjoner, samt en samlet oversikt.  

Åpenhet om dataavtalene

Lokalt bør hver kommune eller skole også være pliktig overfor foreldrene å vise ordlyden i dataavtalene som inngås og som påvirker elevenes digitale skoleliv. Hvilke apper fra Microsoft, Google eller Apple er innenfor eller utenfor avtalen? Dataleverandørene kan ha gitt elevvennlige løfter innenfor avtalene, men løftene gjelder nødvendigvis ikke for appene som de samme dataselskapene leverer utenfor avtalene. 

Videre bør foreldre få vite hvilket filter som er installert og hvilke kanaler det virker på.

Først da kan foreldre ta stilling til dette:  

  • Hvordan foreldre kan følge opp sitt eget barn best mulig i skolehverdagen.    
  • Om den lokale skolen følger reglene eller ikke.  
  • Hva som bør endres politisk når det gjelder elevens digitale hverdag. 

Barnevakten heier på skolene og lærerne. Et overordnet regelverk vil gjøre jobbhverdagen mer forutsigbar for lærere og skoleledere. Samarbeidet mellom skole og hjem vil bli enklere når usikkerheten om hva som egentlig gjelder, er fjernet.

Men i dag er dessverre ikke alt på stell over alt. To nye undersøkelser avdekker svakheter: 

Derfor er det nødvendig at en offentlig etat får i oppgave å følge opp kommunene tettere. Det er påfallende at undersøkelsene som vi viser til over, er utført av foreldre og en ideell organisasjon. Nå må det ryddes opp i kaoset. 

(Hovedbilde øverst: Shutterstock / Maria Surtu.) 

Les mer om skoleløsninger