Aladdin

Nyinnspillingen av Aladdin har funnet en fin balanse mellom humor og spenning, samtidig som historien har blitt modernisert på en spennende måte.

Handling

Unge Aladdin er en freidig og livsglad gategutt i byen Agrabah, men han er også fattig, så han har ikke noe annet valg enn å stjele det han trenger til livets opphold. Livet hans endrer seg da han treffer den sjarmerende prinsesse Jasmine, som er en sterk, vakker og selvstendig kvinne. De to får tidlig et godt øye til hverandre, men at en prinsesse skal gifte seg med en gategutt er helt utenkelig.

Heldigvis vil skjebnen det slik at Aladdin får en magisk lampe i hende, og fra den dukker det opp en blå Genie i en røyksky. Aladdin kan dermed få tre ønsker oppfylt, og det åpner for spennende muligheter. Men den slemme Jafar er også på jakt etter lampen, og han har helt andre og mye skumlere planer for riket enn det Jasmine og Aladdin har.

Vurdering

Aladdin er en nyinnspilling av den gamle tegnefilmklassikeren, og byr på en godt laget, veldig morsom og spennende filmopplevelse. Filmen er et muntert og spennende eventyr som presenteres i musikalform, med mange flotte sanger og mer fokus på stemning enn realistiske miljøskildringer. Det fungerer fint, og blandingen av uhøytidelig humor og dramatikk resulterer i god underholdning for både store og små.

Den mest interessante karakteren i filmen er Jasmine. Hun fremstilles som en sterk kvinne i et mannsdominert samfunn. Som prinsesse er det forventet at hun bare skal ses, men ikke høres. Men Jasmine ønsker ikke å være en «utstillingsdukke», nei, hun ønsker at hennes stemme skal bli hørt. Og dette er bare ett eksempel på hvordan Jasmine fremstår. Gjennom filmen blir hun en Disney-prinsesse som tydelig uttrykker sine meninger, står opp for riket sitt og samtidig søker kjærligheten. De moderniseringene som er gjort av eventyret fungerer veldig bra, og gir filmen en ny dimensjon for dagens unge.

I tillegg er det mye god tematikk om vennskap, ærlighet, lojalitet og makt. Aladdins utvikling er veldig spennende, og også han blir grådig og selvopptatt når lampen gir ham makt. Men han lærer både gjennom egne feil og den slemme Jafars handlinger at jo mer du lyger for å få mye, desto mindre har du.

Men det finnes også mindre vellykkede sider ved filmen. Hovedpersonene er morsomme, kjekke og kvikke i replikken, og det er morsomt og underholdende, men det skaper også en fasade som gjør at vi ikke kommer helt inn til de ekte følelsene og kjernen i budskapet. Filmen handler om integritet, indre styrke og likestilling, men det er bare i korte øyeblikk karakterene uttrykker dype følelser og meninger.

Som musikal er også filmen litt svak. Der en film som The Greatest Showman var et fyrverkeri av sang, dans og akrobatikk, klarer ikke Aladdin å skape den samme begeistringen, selv om den har mange av de samme elementene.

Egnethet

Aladdin har ni års aldersgrense på grunn av flere dramatiske scener der hovedpersonene trues av den skumle Jafar eller befinner seg i farlige situasjoner. Det innebærer at filmen kan oppleves mer skummel enn det som er vanlig i familiefilmer fra Disney. Men sett under ett er Aladdin en munter film, med mye humor, flotte sanger og fargerike personligheter. For barn fra ni år er dette god og lærerik underholdning, og egner seg utmerket til en filmkveld med familien.

Medietilsynets begrunnelse for aldersgrensen:

Filmen har scener med intens stemning, og inneholder enkelte faretruende situasjoner og skremmende skikkelser. Den får derfor 9-årsgrense.

Filmtrailer:

Les mer om «Aladdin»:



Filmweb.no

Hvordan vurderer Barnevakten film?