Alfa og Omega

Handling

I en dal i nasjonalparken Jasper bor to ulvestammer. I den siste tiden har tilgangen på mat endret seg, så de må kjempe mot hverandre for å få stillet sulten. Innad i hver stamme finnes det to grupper; Alfaene, som er ledere og jegere, og de langt mer livsglade og spøkefulle Omegaene.

Til slutt må gruppenes ledere rett og slett finne en løsning: stammene må slå seg sammen. Vestflokkens leder har en Alfadatter, østflokkens leder har en Alfasønn – dersom de gifter seg, blir to stammer til én. Kate er en nydelig Alfa, sterk, smidig, smart. Garth er en mannemannAlfa, som best av alt liker å vise frem musklene sine. Derfor blir det mer enn bare litt patetisk når han skal vise sin mandighet gjennom sine ulvehyl, han har rett og slett ikke evnen. Men Kate er villig til å overse alt slik, også det faktum at hun ikke elsker ham, for å redde stammen sin. Garth velger også pliktens vei, selv om han faller hodestups for Kates yngre Omegasøster.

Vi møter også vestflokkens unge Omegagjeng, en samling gutter som tilbringer dagene med å ake nedover fjellsidene i stedet for å jakte. Humphrey, en ekte Omega, er hjelpesløst forelsket i Kate. Men hva kan han gjøre? Kate er lovet bort, og forhold mellom en Alfa og en Omega er dessuten ikke lov i følge ulvereglene.

En dag blir Kate og Garth bedøvd, kidnappet, og fraktet langt bort for å bidra til nytt liv i en fremmed nasjonalpark. Nå står hele sammenslåingen i fare, og de to må samarbeide for å komme seg raskt hjem igjen. Og hva kan gjøres med kjærligheten?

Vurdering

Det er for så vidt mye bra ved Alfa og Omega. Det er fint å se hvordan de to ulvene utfyller hverandre, og hvordan den som i utgangspunktet blir sett på som hjelpesløs kan bli en ekte helt. Filmens store problem er at vi har sett så mye av dette før, den makter ikke å skape noe nytt. Vi kan stadig kjenne igjen elementer som er stjålet fra tidligere filmer, og som ble gjort mye bedre første gang. Legg til at dialogen er uspennende, så blir det rett og slett på kanten til kjedelig. Det sagt, barn vil nok ha glede av filmen. Den vil bare neppe bli en klassiker som spilles om igjen og om igjen.

Animasjonen er OK, men den bygger også opp under inntrykket av at dette er en film som er laget på 3D-hypen i håp om å dra inn penger – ikke for å utnytte effektene. Ulvene er ikke veldig troverdige i bevegelsene. På toppen er det lagt en gresselig musikk, hver fullmåne samles ulvene for å hyle mot månen. Det gjøres i tostemt duett, men i stedet for å bli jevnlige høydepunkt, blir disse scenene bare irriterende. Den siste svakheten som trekkes frem, er mangelen på sammenheng i historien. Det er ganske utrolig hvordan det forutsettes at barn ikke har forventninger til logikk, de skal bare underholdes. Det er så mange detaljer som ligger til grunn for driften i historien som ikke kommer frem – vi får for eksempel aldri vite hvem som blir Alfa, hvem som blir Omega eller hvorfor. I denne sammenhengen er det ganske sentral informasjon.

Egnethet

Filmen har fått syv års aldersgrense på grunn av enkelte forfølgelsesscener. De fleste av disse er på nivå med Løvenes Konge, ikke minst fordi de er skamløst like. Forskjellen er at Løvenes konge har dybde gjennom en reell fare og en reell sorg, her brukes slike scener kun for å følge en gitt kurve i fortellingen. Dialogen er enkel, så enkelte yngre barn vil ikke ha problemer med å følge med på denne filmen.

Konklusjon

Vent på denne til den kommer på DVD. Den er ikke verd tiden eller kinopengene.

Medietilsynets begrunnelse for aldersgrensen:

Enkelte truende scener gjør at denne filmen får 7-årsgrense

Filmtrailer:

Hvordan vurderer Barnevakten filmer?

Les våre kriterier for filmanmeldelser