Askeladden – I Dovregubbens hall

Norsk eventyr, 2017, passer fra ni år

Askeladden

Når eventyrene om Askeladden skulle filmatiseres, burde det blitt gjort på en bedre måte enn dette. Når det er sagt, er dette grei underholdning for barn fra ni år.

I denne filmen er det meste av middels kvalitet, og spesielt manuset, karakterene og kulissene skuffer. Vi forstår heller ikke hvorfor filmskaperne har gjort filmen såpass skummel at den har fått ni års aldersgrense.

Handling

Et gammelt sagn sier at prinsessen i kongeriket må gifte seg før sin 18. fødselsdag, hvis ikke kommer Dovregubben og bortfører henne. Dette har gått greit i alle år, men unge Kristin er en selvstendig og sterk jente som ikke finner seg i å bli giftet bort til hvem som helst – og i alle fall ikke den ufordragelige prins Fredrik fra Danmark.

Den fattige bondesønnen Espen Askeladd er på sin side en gutt med hjertet på rett plass, om enn ikke den aller smarteste og heldigste karen i bygda. Og når Kristin bli kidnappet av Dovregubben, ja, da vil skjebnen det slik at Per, Pål og Espen Askeladd blir karene som må utfordre Dovregubben og redde prinsessen fra en ublid skjebne.

Askeladden – I Dovregubbens hall

Regi: Mikkel Brænne Sandemose
Sjanger: Eventyr
Skuespillere: Vebjørn Enger, Eilie Harboe, Mads Sjøgård Pettersen, Elias Holmen Sørensen, Allan Hyde m.fl.
Språk: Norsk
Nasjonalitet: Norge
Spilletid: 1t 44min.
Produksjonsår: 2016

Vurdering

Det er lagt opp til en skikkelig storfilm her, og det er tydelige hint om at det legges opp til oppfølgere. Men om det blir noe av er langt fra sikkert, for da må man gjøre seg mer flid med filmhåndverket. Spesielt skuffet er vi over manuset, som er altfor enkelt bygd opp. For det første blir vi aldri kjent med karakterene. De forblir tomme figurer som vi har sympati for eller misliker bare fordi de har rollen som helt, skurk, hjelper eller motstander. For det andre synes vi ikke historien greier å gripe sjelen i eventyrene. Historien har de rette elementene, men fungerer ikke som en helhet. Det blir for overfladisk og enkelt til at vi lar oss engasjere.

Filmatiseringen imponerer heller ikke. Kulissene fremstår som det der er – kulisser – til tider uten realisme. Det er også påfallende hvor mange ganger man velger å ikke vise noe av trollet – og heller fokusere på skuespillernes reaksjoner. Dette, sammen med kulissene, får filmen fremstå som billig og litt gammeldags. Når det er sagt, så er spesialeffektene gode når trollet først vises. Og selve fotoarbeidet er solid, som i de fleste norske filmer.

På den annen side er dette helt grei underholdning for barn og unge, og budskapet er fint. Askeladdens gode hjerte, der han setter andre foran seg selv, er et fint eksempel for barn, satt opp mot egoismen til den slemme Fredrik. Ellers er familie et viktig tema, der samholdet mellom far og sønner blir satt på prøve. Det er jo også flott at man har modernisert historien, og gjort prinsesse Kristin til en sterk og selvstendig ung kvinne.

Egnethet

Askeladden – I Dovregubbens hall har fått ni års aldersgrense. Det er en rekke dramatisk scener her, blant annet med noen utspekulerte og skumle huldrer. Trollet kan selvsagt også oppleves truende når det reiser seg i all sin vrede. Ved noen anledninger er det også kveppescener som kan gi en støkk. Vi synes det er litt synd at man har gjort filmen så skummel, for eventyrene om Askeladden kunne gjerne vært tilpasset barn fra seks år. Filmen er helt grei å se for barn fra ni år (men forbered dem gjerne på at det kommer noen kveppescener). Om yngre barn får lov til å se filmen, så bør de ha en voksen like ved siden av seg, for som sagt, dette er til tider litt skummelt.

Medietilsynets begrunnelse for aldersgrensen:

Denne eventyrfilmen har partier med utrygg stemning, og inneholder scener med truende situasjoner og skremmende skikkelser. Den får derfor 9-årsgrense.

Filmtrailer:

Hvordan vurderer Barnevakten filmer?

Les våre kriterer for filmanmeldelser