Croods

Handling

Familien Croods er huleboere, og det er ingen spøk å holde familien trygg i steinalderen. I fjellkjeden der de bor lurer farene over alt, med enorme rovdyr som lusker i skyggene. Råsterke Grug, som er far i familien, har derfor innført en rekke regler – under mottoet ”vær aldri uten frykt”. De sperrer seg inne i hulen om natten og prøver aldri noe nytt, slik at de er sikre på at de er trygge fra død og fordervelse.

Dette liker ikke datteren Eep. Hun er nysgjerrig og eventyrlysten, og synes det er kjedelig alltid å være sammen med familien i hulen. En natt sniker hun seg ut, og da kommer hun over noe fantastisk – en vandrende sol! Eller ild, som hun snart finner ut. Hun møter også Guy, som advarer henne om at noe forferdelig er i ferd med å skje. Bakken vil snart deles i to av enorme jordskjelv og vulkanutbrudd, og da må man komme seg langt unna for å være i sikkerhet.

Snart faller den trygge verdenen til familien Croods i grus, og når de tvinges ut på vandring oppdager de en fantastisk, frodig, men også farlig forhistorisk verden. Men når Grug sitt beskyttelsesinstinkt kommer i konflikt med Eep og Guy sin eventyrlyst blir det knute på tråden, og med både interne og eksterne problemer står utfordringene mildt sagt i kø.

Vurdering

Man kan ikke akkurat anklage ”Croods” for originalitet. Filmen er så enkel og kommersiell at det nesten er morsomt. Kast inn litt amerikansk fotball i matjakten, noen helsprøe fantasidyr (tenk hvalelefant og skilpaddefugler) og en overdose med store undrende og søte øyne – og du har en sikker vinner. Huleboernes liv skildres blottet for realisme. De er en smule primitive og har fortsatt litt av dyret i seg, men for all del – de kan lære seg å bli som oss. Og når det gjelder familierelasjoner er det svært lite steinalderaktig. De kunne like gjerne vært en moderne familie. Med andre ord, historien er lett forglemmelig.

Animasjonen er derimot svært god. Den forhistoriske verdenen er flott og fargerik, passe skummel, og det er morsomt å følge med på alle de sprø tingene som skjer – selv om realismen er på nullpunktet. Historien har den oppskriftsmessige blandingen av humor, konflikt, alvor og litt rørende scener, og tilbyr fin underholdning. Eep og familien lærer at det er bra å prøve nye ting, selv om det medfører at man må ut av sin trygge sone. Samtidig viser forholdet mellom Eep og faren at selv om man er sterkt uenige i viktige ting, så betyr ikke det at man ikke er glade i hverandre. Budskapet er for så vidt godt, men på samme måte som historien er det noe enkelt og oppskriftsmessig.

Det beste med filmen er hovedpersonen Eep. Blandingen av ytre og indre styrke, eventyrlyst og naiv nysgjerrighet gjør Eep til en frisk og kul jente – en type karakter vi gjerne vil se mer av i filmer for barn og unge.

Egnethet

”Croods” har fått syv års aldersgrense på grunn av noen skumle rovdyr og voldsomme effekter. Det er ikke få ganger familien må komme seg i sikkerhet fra enorme kattedyr med sylskarpe tenner eller flokker med dødelige pirayafugler. Filmen bør ikke ses av barn under aldersgrensen, og noen syv- og åtteåringer vil nok sette pris på å ha en voksen ved siden av seg med kinosalen. Ellers er dette en morsom og fartsfylt film som mange barn og unge vil kose seg med.

Konklusjon

”Croods” tilbyr enkel og lett forglemmelig underholdning i en fargerik og velprodusert animasjonfilm. Men kvaliteten på historien imponerer fint lite.

Medietilsynets begrunnelse for aldersgrensen:

Kraftfulle effekter og faretruende scener gjør at denne filmen får 7-årsgrense.

Filmtrailer:

Hvordan vurderer Barnevakten filmer?

Les våre kriterer for filmanmeldelser