Dryads – Girls don´t cry

For ungdom er dette en film som virkelig kan vekke en positiv musikkinteresse, samtidig som den skildrer noen sterke og spennende personligheter. Filmen er tillatt for alle, men scener med drikking, røyking av marihuana og annet upassende innhold for de yngste fører til at filmen passer best for ungdom.

Handling

Hilde er 15 år, synger i kor og er fan av Justin Bieber. Men når den litt eldre Henriette og vennene hennes flytter inn i nabohuset vekkes noe i Hilde, og hun oppdager en helt ny verden av spennende kulturelle uttrykk og stiler.

Henriette viser fingen til alt og alle, spiller i bandet Dryads og holder store fester i huset hun har arvet fra bestemoren. Hilde lar seg fascinere av denne utagerende og lidenskapelige jenten, og på sitt forsiktige og nysgjerrige vis lykkes hun med å få kontakt. Dette fører Hilde inn i et miljø med litt eldre og festglade musikere og deres venner, og band som Velvet Underground og Nirvana blir hennes nye forbilder.

Hildes forandring fører selvsagt til utfordringer, både hjemme og med bestevenninnen Anette. Og når Henriettes personlighet i tillegg skaper konflikter, er det ikke enkelt for Hilde å finne seg selv i virvaret av inntrykk og nye opplevelser.

Vurdering

”Dryads – Girls don’t dry” fremstår som en blanding av drama og musikkfilm. Musikken til Dryads, bandet til Henriette, gis stor plass, sammen med andre låter fra kjente artister. Dryads-sangene er spesialskrevet til filmen, og er sterke låter som sikkert vil falle i smak hos dem som liker musikkstilen. Generelt sett tror vi filmen vil vekke mange unges interesse for den musikken som ikke alltid havner øverst på hitlistene.

Vi synes likevel at musikken gis i overkant mye plass, og at dette fører til at de ulike temaene i historiene ikke blir utforsket i den grad de fortjener. Vi får blant annet aldri virkelig innsikt i hva som ligger til grunn for Hildes og spesielt Henriettes personlighet – og de dypere grunnene til forholdet og konfliktene mellom dem. Potensialet til en sterkere historie ligger her, men vi blir sittende igjen med et spørsmål om promoteringen av musikken har vært vel så viktig som dramaet.

På den annen side har filmen flere sterke sider. Formspråket er friskt og spennende, der kommunikasjon og bruk av sosiale medier fremstilles på en elegant måte. I tillegg gjør de unge skuespillerne en solid innsats.

Det vi liker aller best er karakteren Hilde, som fremstår som et positivt forbilde (til tross for at hun lyger litt til foreldrene). Hun forlater sin bakgrunn fra et korfelleskap av ”snille” jenter og tar steget inn i en stikk motsatt verden med festing, røyking og drikking, men lar seg aldri oppsluke av personene og miljøet hun blir fascinert av. Hilde blir et godt eksempel på at man ikke trenger å gjøre som alle andre for å være del av et miljø. Hun finner sin egen retning og sine egne grenser, og ender opp med å ta gode og selvstendige valg.

Egnethet

Denne filmen er tillatt for alle ettersom det ikke er noen skremmende scener, men det betyr ikke at den egner seg for de yngste. Her får vi se drikking, marihuana-røyking, ufin språkbruk og diverse festscener. Men for tenåringer er dette et fint drama med spennende musikk, en frisk historie og et godt avsluttende budskap. Det finnes også svært mye stoff som kan ligge til grunn for en god diskusjon – spesielt i forhold til Henriettes personlighet, men også i forhold til kulturelle uttrykk, alternative miljøer og viktige livsvalg.

Medietilsynets begrunnelse for aldersgrensen:

Denne filmen inneholder ingen scener som antas å kunne virke skremmende på de yngste, og den blir derfor tillatt for alle.

Filmtrailer:

Les mer om «Dryads – Girls don’t dry”:

Filmweb.no

Hvordan vurderer Barnevakten filmer?

Les våre kriterer for filmanmeldelser