Fair Game

Historie

Valerie Plame Wilson er CIA-agenten som i 2002 fikk i oppgave å etterforske Saddam Husseins våpenprogram, eller nærmere bestemt, undersøke om det fantes atomvåpen eller biologiske våpen i Irak. Joe Wilson er ektemannen til Valerie. Han er litt eldre enn henne, og har en mangfoldig karriere bak seg i Afrika, blant annet som ambassadør.

Etter forslag fra Valerie sendes Joe til Niger for å undersøke om Irak har kjøpt store mengder uran. Han finner ut at det umulig kan ha skjedd, og leverer sin rapport.  Sett i sammenheng med annen informasjon Valerie henter inn er det bare en mulig konklusjon: Irak kan umulig ha atomvåpen.

Så begynner marerittet. Mektige menn fra visepresidentens kontor, ledet av I. Lewis Libby Jr., stiller spørsmål ved konklusjonene og vrir på sannheten, slik at amerikanske styresmakter får de ”bevis” de trenger for å starte en krig. Joe, som liker å sette folk på plass, reagerer sterkt, og går offentlig ut og beskylder styresmaktene for å komme med bevisste løgner. Svaret fra visepresidentens menn er enkelt og brutalt – de lekker Valerie’s virkelige identitet til pressen og starter en kampanje for å svartmale ekteparets rykte og strippe dem for all troverdighet.

Dette legger et enormt press på de to. Forholdet mellom dem slår sprekker, samtidig som de reagerer på helt ulike måter på den svært vanskelige situasjonen.

Vurdering

I løpet av den siste tiden har det kommet frem stadig mer i offentlighetens lys om hva som egentlig foregikk i forkant av og under krigen i Irak i 2003. Wikileaks har publisert hundretusenvis av graderte dokumenter, og temaet har blitt behandlet i flere filmer (f. eks. ”Green Zone”). Det hersker nå liten tvil om at den vestlige verdens befolkning ble ført bak lyset av mektige politiske krefter som for enhver pris måtte forsvare sin beslutning om å invadere Irak. ”Fair Game” er enda et innsiktsfullt bidrag som kaster lys over dette temaet, og resultatet er en fartsfylt, lærerik og spennende film.

Filmen handler vel så mye om Valerie og Joe som om det internasjonale politiske spillet, og vi får et godt innblikk i personligheten til og forholdet mellom to intelligente og dyktige mennesker som jobbet tett innpå makteliten i USA. Dette tilfører filmen en ekstra dimensjon, slik at den ikke bare fremstår som et interessant politisk drama, men også som et psykologisk drama der spørsmål om lojalitet, moralsk ansvar, samhold og profesjonalitet står sentralt. I tillegg har filmen en god bihistorie som gir oss innblikk i noen irakiske skjebner.

”Fair Game” klarer på en svært underholdende måte å gi mangfoldig og rik informasjon om en krig som mange ungdommer nok husker fra sin barndom. Historien åpner øynene våre for det skitne politiske spillet som foregikk den gangen, og som sikkert foregår den dag i dag, og den understreker hvor viktig det er å ha et kritisk forhold til nyhetsmediene. Filmen viser de alvorlige internasjonale og personlige konsekvensene av at sannhet blir manipulert, og hvor hjelpeløs man er som enkeltmenneske når det er makteliten som står bak løgnene.

Egnethet

”Fair Game” har fått elleve års aldersgrense, og kan trygt ses av barn fra denne alderen. Det finnes noen scener fra krigen, men ingen av disse er spesielt voldelige eller skremmende. For å få utbytte av filmens tema kreves det derimot en del modenhet, og av den grunn anbefaler vi filmen først og fremst for barn fra 13 år. Filmen er for øvrig svært godt egnet til undervisning, og kan blant annet hjelpe elevene til å få et mer bevisst forhold til hva som ligger i begrepet ”demokrati”.

Konklusjon

”Fair Game” byr på meget lærerik og topp underholdning, og er herved anbefalt.

Medietilsynets begrunnelse for aldersgrensen:

Enkelte skildringer fra krigen i Irak gjør at filmen får 11-årsgrense.

Filmtrailer:

Hvordan vurderer Barnevakten filmer?

Les våre kriterier for filmanmeldelser