Gulliver er tilbake

Denne ukrainske eventyrfilmen inspirert av Jonathan Swifts klassiker lever slettes ikke opp til bokens ry. Produksjonskvaliteten er på linje med tjue år gamle animasjonsfilmer, og manus er tomt for både kvalitet og tematisk innhold. Ikke den verste filmen som finnes, men slettes ikke noe å prioritere.

Handling

Gulliver har tidligere reddet øystaten Lilleputt mot den militære nabostaten Blefuscu. Da han får et kall om hjelp fra øystaten, bestemmer han seg for å dra tilbake. Til hans overraskelse er alle hans gamle venner forsvunnet. Lilleputtene hevder det er 40 år siden Gulliver sist var der, og de er for øvrig helt sikre på at han var en kjempe.

Da hovedpersonen vår ikke er en kjempe, blir han anklagd for forræderi, og blir i en ubalansert rettsak dømt til henrettelse følgende dag. Gulliver klarer – ved hjelp av en ny venninne – å bryte seg ut av fengselet, og setter ut for å komme til bunns i situasjonen.

Vurdering

Til tross for hva det kan virke som, spiller Gulliver er tilbake i svært liten grad på klassikeren Gullivers Reiser av Jonathan Swift. Filmen har heller ikke samfunnskommentarer av samme kvalitet, for dem som måtte ønske det.

Animasjonen er ikke dårlig per se, men sett i lys av moderne standarder, virker den tydelig datert. De fleste animasjonsfilmer siden 2000 er mer behagelig for øynene. Det er heller ingenting særlig imponerende ved musikk, lydproduksjon, fargevalg eller scenevalg. På alle produksjonsmessige områder er filmen så enkel som mulig. Og ikke på en kunstnerisk måte.

Manus er svært svakt, men hvor mye av dette som kommer av oversettelsen er vanskelig å si. De norske stemmene føles også ganske slappe og stive, men dette kan jo igjen komme fra et dårlig manus å jobbe ut ifra. Karakterene virker veldig enkle, og mange områder virker som de ville hatt godt av mer karakterutvikling. Det er ingen særlig indre utvikling fra start til slutt, heller – selv om filmen prøver å late som ved hjelp av ytre utvikling. Tempoet er ok, hvis en klarer å engasjere seg for filmen nok til å følge med.

Tematisk har filmen lite å by på. Helten skal redde noen som ikke vil ha ham som helt, men dette blir ikke utforsket i det hele tatt. Det er karakterer som velger å leve en illusjon, men dette blir heller ikke utforsket. Til sist er det en romanse som går gjennom filmen, der de to partene først ikke liker hverandre, men så «sakte» begynner å åpne opp, og bli glad i hverandre. Bortsett fra at disse følelsene ikke kommuniseres i det hele tatt, og seeren aldri helt forstår hvorfor disse karakterene sluttet å krangle.

Egnethet

Gulliver er tilbake inneholder en del voldshandlinger og en dødsdom. Alt foregår i et fantasiunivers, og filmen forsøker å ha en humoristisk stemning. De dramatiske scenene som finnes er ofte lettsindige nok til at de ikke virker særlig skremmende.

Aldersgrense med begrunnelse:

Denne animasjonsfilmen har en neddempet og humoristisk grunnstemning. Enkelte mørke og dramatiske scener med kamphandlinger, gjør at filmen får aldersgrense 6 år.

Filmtrailer:

Les mer om «Gulliver er tilbake»:

Filmweb.no

Hvordan vurderer Barnevakten filmer?

Les våre kriterer for filmanmeldelser

Foto/trailer: Manymore.no