Megahjerne

Handling

Etter en intergalaktisk katastrofe sendes to nyfødte barn ut i rommet. En av dem er en liten blå baby med megastor hjerne, den andre er et supervellykket superbarn. De to treffer jorden samtidig, vokser opp som arge rivaler og tar navnene Megahjerne og Metro Man.

Megahjerne havner alltid i skyggen av de fantastiske kreftene til den uselviske Metro Man, og frustrasjonen hans fører til at han bestemmer seg for å bli en superskurk. Han gjennomfører en rekke geniale planer for å nedkjempe sin nemesis, men lykkes aldri – ikke minst på grunn av at ingen er redd for ham. Dermed er overraskelsen stor for alle den dagen han endelig lykkes. Selv Megahjerne kan knapt tro det. Men den umiddelbare lykkefølelsen erstattes snart av tomhet. Uten Metro Man har ikke Megahjerne noe å leve for, og han blir melankolsk og ulykkelig.

I et forsøk på å få livsgnisten tilbake skaper Megahjerne en ny superhelt – en verdig og ikke minst rettskaffen motstander. Men planen slår fryktelig feil, og snart står Meghjerne ansikt til ansikt med en skurk som er enda ondere enn ham selv.  Det blir starten på en ganske overraskende utvikling av den geniale superskurken sitt liv…

Vurdering

Denne filmen har ikke et eneste kjedelig øyeblikk. I løpet av filmen tar historien flere uventede vendinger, de ulike karakterene er fargerike og morsomme, og en rekke fantasifulle og visuelt spennende ideer får fritt utløp. Dette er en film både barn og voksne vil storkose seg med, og den passer utmerket for en familietur på kino.

Samtidig skal det sies at den høye underholdningsverdien ikke overskygger at kvaliteten på filmen ikke er blant de beste i sjangeren. Konseptet er veldig likt ”Grusomme meg”, som kom på kino for en måned side, og som dermed hadde fordelen av å være først ute. Samtidig mangler mange av vitsene dybde – de blir ofte overfladiske og fjasete, og fremstår av og til som en litt ”billig” effekt. Filmen er ikke i nærheten av nivået til for eksempel ”Toy Story 3”.

I tillegg kan det nevnes at den norske dubbingen er helt grei, men for eldre barn og voksne som ikke har problemer med å lese undertekster, anbefales originalversjonen.

Budskapet i ”Megahjerne” passer for øvrig flott for barn. Vi blir presentert for en hovedperson som nærmest mot sin vilje har blitt ond. Som barn ble hans geniale hjerne ignorert til fordel for et superbarn med forbløffende krefter. Frustrasjonen skapte et hat mot alt og alle, og dette hatet vedvarer helt til han møter noen som ser og liker ham for den han egentlig er. Dersom barn får litt hjelp til å forstå dette, kan de lære hvor viktig det er å verdsette ulike kvaliteter like høyt, samt at selv de mest usympatiske kan ha noe godt i seg. Enda tydeligere illustreres det hvor ille det kan gå dersom man av kjedsomhet skaper seg en utfordring man kanskje ikke vil takle.

Egnethet

”Megahjerne” er tillatt for alle, og selv om filmen ikke har noe skadelig innhold for barn, finnes det en rekke fartsfylte scener som kan virke forvirrende og uoversiktlige for de yngste. Det finnes også en sekvens der den nye superskurken gjør store ødeleggelser i byen. Dette er ikke spesielt sterke scener, men de passer likevel best for barn fra seks-syvårsalderen.

Konklusjon

”Megahjerne” er ikke er blant de beste filmene i sjangeren, men dette er likevel en meget god underholdningsfilm som er vel verdt en tur på kino.

Medietilsynets begrunnelse for aldersgrensen:

Til tross for enkelte kraftige effekter i denne filmen anses ikke disse som skadelige, og derfor blir filmen tillatt for alle.

Filmtrailer:

Hvordan vurderer Barnevakten filmer?

Les våre kriterier for filmanmeldelser