Monsterfamilen

Det er mye sprø humor og fartsfylte scener i Monsterfamilien, men hele konseptet er temmelig snodig.

Handling

Unge Max øver seg på heksekunster, søsteren Faye vil slutte på skolen og gamle Baba skal gifte seg. Det er stoda når vi møter familien Wishbone igjen etter eventyret i den første filmen om Monsterfamilien. Dette er altså ikke en helt vanlig familie, og det går ikke lang tid før alle fire igjen forvandles til monstre.

Hverdagen blir nemlig forstyrret av den unge jenten Mila Starr, som kidnapper Baba midt i bryllupet. Familien må selvsagt redde henne, og de forstår raskt at Mila er en monsterjeger som jakter på hekser, monstre og andre udyr. Den følgende jakten fører dem ut på eventyr over hele verden, der de havner ansikt til ansikt med en rekke mytiske monstre, og etter hvert innser Max og familien at sannheten om Mila ikke er helt som både familien og Mila selv tror.

Vurdering

Monsterfamilien byr på den vanlige miksen av humor, fart og spenning som er blitt så vanlig i denne sjangeren. Filmen har mange sprø og morsomme scener, og som underholdning er dette helt grei tidtrøyte.

Filmen har også et veldig tydelig budskap om at ingen er perfekte og at alle er flotte akkurat slik de er – selv om de kan virke rare på alle mulige måter. Hovedpersonene, og spesielt Max og Mila, illustrerer dette på en fin måte. Mens Max er raringen som roter ting til, er Mila den som alltid streber etter å være perfekt, og når de to møtes utvikler de et forhold der de både tviler og tror på hverandre – og lærer å akseptere hverandres feil.

I tillegg er det også et fint budskap om verdien av familien, som kan være en kilde til både frustrasjon og glede, samt viktigheten av samarbeid og samhold.

Når dette er sagt, så har filmen også en rekke svakheter. I starten virker det som om filmskaperne forutsetter at alle har sett den første filmen. Vi får ikke noen særlig presentasjon av karakterene, og når det veksles mellom scener med Max og noen med Mila, er det ikke helt enkelt å skjønne hva som foregår. Og når historien kommer i gang dreier alt seg om å følge etter Mila i hennes jakt etter kjente monstre. Det virker som om filmskaperne prøver å begeistre publikum med alle disse kule monstrene, men det er verken spesielt morsomt eller originalt. Hele opplegget forblir noe tamt, og det er få overraskelser i løpet av historien.

Mange av karakterene er også litt merkelige. Foreldrene til Max er ofte bare statister, foreldrene til Mila er sære genier med merkelig motivasjon (og hva er egentlig det underliggende budskapet filmskaperne formidler gjennom dem?) og monstrene virker også malplasserte til tider. Bihistorien med søsteren Faye er like snodig. Den etableres i starten, og får seinere sin løsning helt ut av det blå – før man er ferdig med den saken. I tillegg blir budskapet overkommunisert så til de grader at det blir litt slitsomt.

Vi kunne nevnt flere ting som viser filmens svakheter, men til syvende og sist blir man sittende igjen med en følelse av at filmen er underholdende, men litt merkelig og ikke veldig engasjerende.

Egnethet

Det er en rekke dramatiske scener der karakterene er i fare, men alt foregår i en tegneserieverden der til og med monstrene ser snille ut. Aldersgrensen er seks år, og filmen kan trygt ses fra denne alderen. Men det betyr ikke at vi anbefaler filmen.

Medietilsynets begrunnelse for aldersgrensen:

Denne filmen har flere actionscener med karakterer i fare. Da filmen inneholder humoristiske innslag og handlingen foregår i et animert fantasiunivers, får filmen aldersgrense 6 år.

Filmtrailer:

Les mer om «Monsterfamilien»:

Filmweb.no

Hvordan vurderer Barnevakten filmer?

Les våre kriterer for filmanmeldelser

Foto/trailer: Ymer Media AS