Olsenbanden – siste skrik

Den nyeste filmen om Olsenbanden byr på en interessant karikatur av tidens forløp, og er godt regissert og spilt. Humoren er imidlertid varierende i kvalitet, og mangelen på et fremtredende tema får filmen til å virke noe innholdsløs.

Handling

Når Egon Olsen havner i fengsel etter et mislykket ran, bruker han tiden der til å klekke ut en ny plan. Denne gangen er målet det gjeveste av de gjeveste norske verdisaker: «Skrik».  I denne fiktive filmen er nemlig tre av dem (i virkeligheten to) å finne på Munch-museet. Egon skal ha alle.

Men ting er ikke slik som de en gang var. I 2022 skal alt være «siste skrik». Sigarer er blitt elektriske, butikkbetjenter har fått databaser og den gamle 60-talls-banden står i sterk kontrast til nåtidens kriminelle gjenger. Kan Egons geni seire over en ny tidsepoke? Og klarer Benny og Kjell å følge planen til punkt og prikke?

Vurdering

Olsenbanden – siste skrik er både tradisjonstro og moderne på samme tid. Den gir et godt svar på spørsmålet om hva den klassiske Olsenbanden-strukturen ville sett ut i 2022, og det gjør den med god tempoavpasning og skuespill. Det er noe unikt komisk i hvor utilpass de kjente karakterene virker i vår dag og tid. Tydelig bruk av kjente moderne merkevarer bidrar til denne følelsen, selv om dette godt kan være en heldig bieffekt av aggressiv produktplassering.

Filmen klarer likevel ikke fullstendig å lene seg inn i denne kontrasten. Et realistisk sanntidsbilde blir til tider satt til side til fordel for underholdende scener eller enkelte «lettvinte» narrative løsninger. I og for seg selv trenger ikke dette være noe negativt, men det gir en opplevelse av manglende narrativ kontinuitet. Den humoren som ikke bygger på nåtidens «siste skrik», er splittet mellom vitser som virker tiltenkt barneskolebarn og referanser til de originale filmene. I stedet for å virke inkluderende for alle, fører det i denne filmen til at de fleste nok vil føle filmen ikke helt er «ment for dem».

Tematisk har filmen forspilt et stort potensial. I stedet for å gå inn i en refleksjon om denne kontrasten mellom gammelt og nytt, nøyer den seg med å påpeke det. Og den tar ikke med seg noe annet heller for å kompensere. Om man virkelig legger godviljen til, kan det vel ligge noe der om å ikke forråde vennskap, men det er ikke tydelig kommunisert, og filmen går ikke inn i tematikken.

Det skal likevel påpekes at er det en ting Olsenbanden – siste skrik gjør særs godt, så er det å være komfortabel å se på. Selv med en stor tematisk mangel føles ikke filmen treg, og den er sjelden pinlig, slik forvirrede filmer ofte kan bli. Filmen makter imponerende nok også den bragd å slutte nøyaktig når en går lei.

Egnethet

Olsenbanden – siste skrik har seks års aldersgrense. De fleste actionscenene er satt i et humoristisk lys, og ingen mennesker kommer til skade. Likevel kan geværskyting med skarpt, beskytning med softgun, anleggsmaskiner på nippet til å forårsake dødsulykker, bilbomber og høyst uforsvarlig kjøring, samt påfølgende trafikkulykker, virke skremmende for de yngre barna. Øldrikking, sigarer og el-sigaretter er også tydelig til stede, og er noe man kanskje kan snakke med barna om i ettertid.

Med tanke på dette, samt et lavt tematisk utbytte for de som ikke kjenner like godt til fortiden, egner nok filmen seg best for litt eldre barn og ungdom, og kanskje aller best for dem som har sett en Olsenbanden-film eller to fra før av.

Medietilsynets begrunnelse for aldersgrensen:

Denne filmen inneholder enkelte actionscener. Da disse foregår i en tydelig humoristisk ramme, får filmen aldersgrense 6 år.

Filmtrailer:

Les mer om «Olsenbanden – siste skrik»:

Filmweb.no

Hvordan vurderer Barnevakten filmer?

Les våre kriterer for filmanmeldelser

Foto/trailer: Nordisk film Production / Nordisk film Distribusjon