Til Huttetuenes land

Handling

Max er en enstøing med stor fantasi som stort sett leker aleine. Han har ingen nære venner, storesøsteren hans har sine egne venner og moren sliter for å forsørge de to barna sine. Max har derfor ingen som kan gi ham den oppmerksomheten han trenger, noe som fører til at han ofte utagerer i frustrasjon. En kveld når moren har besøk av en mannlig venn ifører Max seg en ulvedrakt og nekter å oppføre seg ordentlig. Moren sender ham i seng, men det hele utarter seg og ender med at Max biter moren før han flykter ut av huset.

For å takle den vanskelige situasjonen reiser Max til Huttetuenes land. Det er et øde land med store skoger og flotte ørkener. Der møter Max noen monsterbamseaktige skapninger. Til å begynne med vil de spise Max, men etter at Max forteller en fantasifull historie om at han er en konge med spesielle evner som har vært i Vikingenes rike, blir han kronet til konge her også.

Max finner seg godt til rette hos de ville skapningene, og blir snart god venn med Carol, som tar Max med på omvisning i sitt nye rike. De to finner ut at det ville være flott om det fantes et sted der bare det man vil skal skje, skal skje. Max bestemmer seg for å bygge et fort av steiner og pinner som skal være et slikt sted, og får med seg alle Huttetuene til å hjelpe.

Men snart oppstår det problemer. Spenningen vokser mellom Max og Huttetuene, spesielt etter at noen av dem sier at Max ikke er en spesielt god konge. Max ombestemmer seg nemlig ofte om hva han vil og hvem han skal støtte. Fortet blir aldri ferdig, og til slutt blir også Carol sint på Max. Det hele topper seg når Huttetuene forstår at Max ikke har noen spesielle evner. Dermed spørs det om Max kan forsone seg med Huttetuene, og dermed løse den indre konflikten i seg selv før han reiser tilbake til den virkelige verden.

Vurdering

”Til Huttetuenes land” er basert på en illustrert barnebok av Maurice Sendak, som til tross for at den bare inneholder ti setninger regnes som et mesterverk i amerikansk barnelitteratur. Filmatiseringen av boken må sies å være vellykket, men dette er egentlig ingen film for barn. Regissør Spike Jonze har valgt å filme flere scener med svært urolig kamera, noe som er både moderne og friskt, men et slikt filmspråk er ikke vanlig i barnefilmer, og kan dermed antas å virke mer forstyrrende enn berikende for et ungt publikum. Flere av scenene er også dystre og dramatiske, og filmen bør ikke sees av barn yngre enn aldersgrensen på syv år.

Det underliggende budskapet i filmen er svært interessant og rikt, men også dette fremstår som mest passende for ungdom og voksne. Max søker tilflukt i fantasien når virkeligheten blir for overveldende, og alle karakterene han møter og situasjonene han havner opp i uttrykker på ulike måter den indre konflikten i hovedpersonen. I løpet av historien lærer Max at det ikke er mulig å bygge et sted der han selv kan kontrollere hva som skjer. Han forstår også at han er en helt vanlig gutt som ikke kan løse problemene i sitt eget, moren og søsteren sitt liv.

Mot slutten innser Max hvorfor han oppfører seg slik han gjør. Det er redsel og maktesløshet som får ham til å utagere. Han forstår også at oppførselen hans bare gjør situasjonen verre for moren og søsteren. Men han elsker dem begge, og når han reiser tilbake til virkeligheten er det som en modnere og klokere gutt.

Egnethet

Filmen kan trygt ses av barn fra syv år, men man må nok ha fylt 13 år før man er moden nok til å gripe fatt i poenget ved filmen.

Konklusjon

”Til Huttetuenes land” er en god og svært innsiktsfull film for ungdom og voksne som ønsker en dypere forståelse av barns psykologi og tankegang. Filmen vil i den sammenheng være ypperlig til undervisning. Barn og familier som forventer seg en vanlig eventyrfilm vil nok bli litt overrasket.

Medietilsynets begrunnelse for aldersgrensen:

Flere mørke og dramatiske scener gjør at filmen får 7-årsgrense. Skildringer av utrygge situasjoner kan virke skremmende på yngre barn, og filmen frarådes derfor underårige.

Filmtrailer:

Hvordan vurderer Barnevakten filmer?

Les våre kriterier for filmanmeldelser