Titina

Mens de fleste norske barneskoleelever har hørt om Roald Amundsens sydpoltur, er det få av disse som også vet at han var blant de første på Nordpolen også. Titina skildrer denne fortellingen gjennom et underholdende perspektiv, mens både scenedireksjon, musikkdireksjon og animasjon holder et jevnt høyt nivå.

Handling

Vi følger perspektivene til den italienske luftskipsingeniøren Umberto Nobile og hunden hans Titina, som han plukket med seg fra de italienske gatene. En dag får Nobile en telefon fra Norges Roald Amundsen – allerede internasjonal kjendis for blant annet sydpolekspedisjonen – der han ønsker å bestille et luftskip som kan ta ham til Nordpolen. Luftskipet bygges, og Nobile blir med på ekspedisjonen som en del av mannskapet. Han tar også med seg Titina.

Frem til Nordpolen går ekspedisjonen helt som den skal, men når de begynner på returen begynner diverse konflikter mellom Nobile og Amundsen å oppstå. Da reisen omsider er omme starter en stor feide om hvem som virkelig har æren for ekspedisjonen. Og i og med at dette er en tidsalder for både norsk og italiensk stolthet, er det umulig at dette kan ende godt.

Vurdering

Titinas animasjon finner et fint mellompunkt mellom å være stilistisk og komfortabelt familiært. Bruken av ekte fotografier bidrar også til å minne seeren på at det meste av dette virkelig hendte. Enkelte kunstneriske friheter er tatt i gjenfortellingen, men alle hovedpunktene er grunnlagt i en virkelig historie – og dette en som kan være like ukjent for de eldre som for de yngre. Filmen viser seg fra sin mer kunstneriske side gjennom musikken, der Kåre Vestrheim blant annet bruker leitmotiver fra sangen som deler filmens tittel, hvilken var sanntidsrelevant nettopp i siste halvdel av 20-årene, da historien finner sted.

Filmen inneholder mye karikaturer av Amundsen og Benito Mussolini – og disse kan tidvis være ganske morsomme – men de to konfliktpartene – Nobile og Amundsen – blir tydelig vist gjennom filmen å være svært sammensatte mennesker. Til å begynne med blir seeren ledet mot å sympatisere med Nobile, mens Amundsen virker som en pompøs og skigal egoist. Men når konflikten oppstår, begynner misunnelsen å ta overhånd hos Nobile, og han virker plutselig ikke lenger verdig sympatien. Mot slutten av filmen vendes også Amundsens karakter litt om, der han er selvoppofrende for å forsøke å redde Nobile.

Budskapet til Titina ligger nok først og fremst i den historiekunnskapen den formidler. Dette er en viktig del av Amundsens liv, og det har nok en verdi i seg selv at vi nordmenn kan få et mer helhetlig bilde av nasjonalhelten. Det er også et budskap å finne om hvordan krangler om hvem som skal ha æren for hva, sjelden bringer noe godt med seg, og ofte kan ha destruktive konsekvenser. I starten av rulleteksten presenteres et budskap om å begrense issmelting i Arktis, men dette kommer i liten grad frem gjennom filmen, med ett mulig unntak, der Titina trenger hjelp med å komme seg i land fordi isen brekker opp.

Egnethet

Titina inneholder ingen tydelige voldsscener, men enkelte scener kan virke skremmende for de aller yngste. Det blir spilt en del på at Amundsen er kjent for å ha spist hundene han hadde med til Sydpolen, og i en scene spesielt knyttet opp mot dette er Titina farlig nær å havn oppi gryta. Bortsett fra dette er det ingenting fremtredende skremmende i filmen.

Medietilsynets begrunnelse for aldersgrensen:

En noe mørk og dramatisk scene gjør at denne filmen får aldersgrense 6 år.

Filmtrailer: