Foreldre får ikke avlastning av skjermekspertene 

Det er krevende å være foreldre i dag, og skjermbruken har gjort det enda mer utfordrende. Vi vil at barna skal være sosiale og få venner. Vi vil at de skal bli beskyttet fra skadelig innhold, og vi ønsker at de skal lære og få en god jobb når de blir voksne. De skal få i pose og sekk, og vi foreldre skal ha en noenlunde behagelig foreldrehverdag oppi det hele.

Fulgt foreldres dilemma

Barnevakten er en ideell organisasjon som ble startet for snart 25 år siden, og motivasjonen var å gi foreldrekunnskap og stimulere til gode holdninger i oppdragelsen av barn og deres møte med skjermer og digitale medier. Vi har holdt foredrag om nettvett for over en halv million foreldre på over halvparten av alle skolene i Norge gjennom vår levetid, og fulgt foreldres dilemmaer på nært hold. Mange engasjerte foreldre har ønsket felles regler for skjermtid og aldersgrenser, og vi har vært der og gitt dem veiledning. Men når ikke alle foreldre i en klasse ønsker å samarbeide, så er det ikke så lett.

Strengere aldersgrenser

Dagens regjering har satt mål av seg til å løfte en del av byrdene bort fra skuldrene til oss foreldre med å si at staten skal ta større ansvar for felles løsninger. Medietilsynet snakker om en systemisk beskyttelse av barna, og det er flere og flere stemmer som ønsker strengere aldersgrenser og reguleringer, for at alle barn, uavhengig av foreldres initiativ og engasjement skal bli beskyttet på nett.

Bare anbefalinger

Men skjermbrukutvalget vil det annerledes. De ønsker ikke en sterk statlig nasjonal inngripen i familielivet, men vil at den norske staten skal:

• Innføre EU-lovgivning og satse på et internasjonalt samarbeid
• Samle nasjonale skjermråd som det er lett for foreldre å finne
• Konsentrere seg om å regulere skjermbruk i skolesammenheng

Dersom skjermbrukutvalget får det som de vil, blir det fortsatt opp til foreldre å bestemme antall timer foran skjermen og om de vil følge aldersgrensene. Utvalget begrunner det med mangel på forskningsbasert kunnskap. I rapporten gir de foreldre en mulighet til å avvike fra aldersgrensene dersom foreldrene mener det er nødvendig og skriver at: «aldersgrensens bør i hovedsak følges».

Radikal regjering

Det er spenning i luften i regjeringslokalene denne høsten. Barne- og familieminister Kjersti Toppe sitter i disse dager og skriver på sin stortingsmelding om trygg digital oppvekst. Her vil det garantert bli foreslått en mye mer statlig inngripen i familienes digitale liv enn det skjermbrukutvalget foreslår. De har med seg Medietilsynet på laget og jobber nå med å definere skadelighetsbegrepet i sosiale medier. Regjeringen bruker også «potensiell skade» som et kriterium på å være «føre var» og beskytte barna selv om ikke forskningen kan påvise at barn blir skadet.

Venter på konklusjonen

Regjeringen vil trolig lande på en absolutt 15-års grense på sosiale medier med aldersverifisering. Det er langt mer radikalt enn det skjermbrukutvalget ønsker. Signalene fra kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun i sitt innlegg på pressekonferansen var tydelig. Her gjentok hun at det er vanskelig for foreldre å følge med nok til å sette ned foten for uegnet innhold i digitale kanaler.

Også barne- og familieminister Kjersti Toppe uttrykte seg på samme måten, at det er overordnet for henne å sikre barn og unge en trygg digital oppvekst. Så spørsmålet henger i luften, hvem skal ha størst ansvar framover får å trygge barn på nett? Er det fortsatt oss foreldre eller vil regjeringen foreslå et taktskifte der staten overtar mer og vi foreldre får en pustepause? Vi i Barnevakten er glad for at temaet barn og mediebruk endelig har blitt et hett politisk tema. Det har vi kjempet for i 25 år. Nå flytter kampen inn i stortingssalen!

(Hovedbildet øverst: Shutterstock / People Images / Yuri A.)