Vil ikke veilede om hjemmebruk av læringsbrett

Skolene ber elevene bruke skolemaskiner hjemme, men mange maskiner har ikke gode nok innstillinger mot for eksempel porno eller tidsbruk. Maja Lunde etterspør derfor føringer fra Utdanningsdirektoratet som kan rydde opp i dette.

Det finnes en veileder fra Utdanningsdirektoratet, den skal gjøre det tryggere for elever å benytte skolemaskiner.  Men når det gjelder hjemsending av skolemaskiner, vil ikke direktoratet komme med råd til skolene.

Foto: Oda Berby
Maja Lunde er forfatter og medieviter. Foto: Oda Berby.

Maja Lunde, forfatter av boken Skjerm barna, skriver til Utdanningsdirektoratet (Udir):

«Mens resten av Norge snakker om hvordan vi må sette grenser for barnas skjermbruk, gir skolen unger digitalt frislipp på hjemmebane og overkjører foreldres mulighet til å velge hvordan ungene skal bruke skjerm hjemme. Dette er en av de største frustrasjonene til mange foreldre, men jeg kan ikke se at Udir kommer med noen anbefalinger rundt hjemsending på sine nettsider.»

Barnevakten har sett kommunikasjonen mellom Maja Lunde og Udir.

Lunde viser til en rekke lover og rettigheter som gir foreldrene ansvaret for oppdragelsen og spør om Udir har noen planer om tydeligere veiledning for:

  • Hjemsending av skolemaskiner.
  • Foreldrenes mulighet til å følge opp digitale lekser.
  • Foreldrenes medbestemmelse over skolemaskiner hjemme.

Direktoratet svarer at elever kan, ifølge forarbeidene til loven, bli pålagt å gjøre lekser og det er læreren som bestemmer hvordan lekser skal gis. Og videre at datamaskiner ikke er regulert av opplæringsloven, som er den loven som Udir forvalter.

Ikke vårt PC-bord

Med andre ord sier Udir at hjemsending av skolemaskiner ikke er deres bord. Men at deres bord er å følge opp opplæringsloven som sier at elevene skal ha et godt skolemiljø. Udir har altså noe med skolemaskinene å gjøre, derfor har Udir skrevet en veileder om hvordan skolemaskiner kan utstyres med filter mot innhold som kan virke skadelig på barn. Men om skolemaskinene sendes hjem, og hva som da skjer, det vil ikke Udir legge seg opp i, for det er det læreren som i tilfelle bestemmer.

Udir skriver: «Dersom læreren eller skolen har bestemt at en lekse skal gjennomføres ved bruk av læringsbrett, kan ikke foreldrene kreve at eleven får gjennomføre leksen på papir i stedet.»

Setningen er vanskelig å tolke. Betyr setningen at læreren har rett til å legge læringsbrett i skolesekken til eleven uansett? Altså at foreldre ikke har rett til å nekte at læringsbrett blir med hjem? Eller betyr setningen at foreldre kan nekte at læringsbrett sendes med hjem, men at de ikke kan kreve at læreren gir leksen på alternativ måte?

Barnevakten ba Udir forklare hva som menes. Udir svarte slik:

«Dette innebærer at for at elevene skal gjøre disse leksene ved hjelp av læringsbrett, må de altså ta med læringsbrettet hjem. Foreldre kan si nei, men da får ikke eleven gjort leksene sine. Derfor er det viktig med en god og tillitsfull dialog mellom hjem og skole til det beste for eleven.»

Foreldre kan altså si nei til at Ipaden eller Chromebooken blir med hjem.

Udir har noen føringer for hjemmebruk

Udir sier indirekte at hjemmebruk av skolemaskiner ikke er deres bord, for det er utenfor opplæringsloven. Likevel står det i direktoratets veileder:

«Filter på enhetene sikrer at filteret fungerer uavhengig av hvor enheten benyttes, f.eks. om elevene tar med enheter fra skolen hjem.»

Udir har altså likevel noen føringer om skolemaskiner som brukes hjemme, men tar ikke tak i de spørsmålene som Lunde stiller.

– Opplæringsloven sier at elevene har rett på et trygt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Den digitale enheten må kunne sees som en del av skolemiljøet. Hjemsending av skolemaskiner som foreldre ikke har tilgang til, og som potensielt også gir tilgang til skadelig innhold, samt innhold som ødelegger konsentrasjonen, fremmer ikke helse, trivsel og læring. Jeg mener derfor avgjort at hjemsending er noe Udir bør ta stilling til og inkludere i sin veileder, sier Maja Lunde til Barnevakten.

Kunnskapsdepartementet svarte en pappa i Tønsberg slik tidligere i år:

Departementet skriver altså at helse, trivsel og læring også gjelder elevenes skolemaskiner.

Kan læreren legge kniv og loddebolt i sekken?

Læreren er pliktig til å forsøke å gi elevene digital kompetanse og står fritt til å be elevene bruke skolemaskinene hjemme til lekser. Skolen skal også gi opplæring i naturfag og i prinsippet kan lærere også be elevene ta med seg loddebolt, kniv og kjemisekk for hjemmelekse. Når Udir sier at foreldre kan si nei til datamaskiner i sekken, kan de ganske sikkert også si nei til loddebolter og kjemisett – eller noe annet som de oppfatter som utrygt eller upassende.

Barnevakten har i flere år etterlyst overordnede regler for de digitale skoleløsningene slik at plikter og rettigheter blir tydelige for alle parter. Det finnes for eksempel ingen lov som påbyr filter, kommunene har bare en anbefaling fra Utdanningsdirektoratet. Samtidig er det usikkerhet når det gjelder bruk av skolemaskiner hjemme.

Kan nekte å signere utlånsavtale

Så langt Barnevakten forstår, har ikke foreldre plikt til å signere utlånsavtale av skolemaskin. Skal man signere noe, skal det være frivillig. Og hvis det er signeringstvang, da er det ikke frivillig. En løsning for foreldre, dersom de oppfatter skolemaskinen som utrygg, er å nekte å signere at deres barn låner skolemaskin. Da vil det tvinges frem mer reelle samtaler om samarbeid mellom skole og hjem – og eventuelle digitale lekser.

Foreldre som vurderer å si nei takk til Ipad eller andre maskiner som de opplever som utrygge, bør veie negative og positive sider mot hverandre. Det kan hende det er ubehagelig for eleven at foreldrene protesterer.

Noen foreldre er flinke med dataprogrammer og kan la barnet trene på en privat og trygg maskin hjemme, samt følge godt opp med leksehjelp. Andre foreldre kan lite om datamaskiner og vil antagelig føle et press til å la barnet bruke en utrygg skolemaskin til lekser slik at barnet ikke blir hengende etter de andre elevene i datakunnskaper.

Artikkelen ble publisert 12. november 2024 og fikk noen endringer 19. november.

(Hovedbilde øverst: Shutterstock / Sviatlana Yankouskaya.)

Les også