Slik får du «peiling» på spillene til barna dine

Det er en kjensgjerning at mange foretrekker å se barnet sitt løpe på sletta sparkende på en ball eller være dypt konsentrert med et parti sjakk, fremfor at barnet sitter foran skjermen sin.

Undersøkelser viser at kun 18 prosent av barn mellom ni og 18 år forteller at foreldrene er svært eller ganske interessert i spillene de spiller. 71 prosent  er derimot interessert i fritidsaktivitetene til barna (Barn og Medier: 2018).

Hvordan kan foreldre engasjere seg i noe de ikke forstår, eller kanskje ikke en gang har lyst til å begynne å forstå?

Spill deg til innsikt

Martin Bergesen (bildet) er spillentusiast, journalist og forfatter av boka Alle kan spille. Dette er en bok som er beregnet for å lære de som aldri har tatt i en håndkontroller før å spille spill.

– Det er forståelig at man er skeptisk til dataspill om man står på utsiden og selv ikke har noe særlig erfaring med mediet. Mange foreldre har ikke spillkompetansen de trenger for å tolke det de ser. De ser bare at barnet sitt er helt oppslukt i skjermen og det er det. Samtidig er det vanskelig å fange opp all interaksjonen og det som skjer mellom spilleren og spillet. For å få øye på disse tingene, må man nesten prøve å spille litt selv. Det er klart at man kan lese seg opp og se videoklipp av spillene, men det er som du bare skulle lest bøker om TV uten å noen gang ha sett det selv. Dette er noe som må erfares, sier Bergesen.

Det er lettere å stå på sidelinjen og heie når barnet deltar i en idrett som ski eller leser en bok, forklarer Bergesen. Da har man gjerne en fellesramme og kjenner til feltet fra før, noe som gjør det lettere å forstå hva det dreier seg om.

– Den eneste måten å virkelig tilegne seg kunnskap om et spill, er å prøve litt selv. Da kan man enklere sette rammer for tidsbruk og vurdere om et spill egner seg for barnet sitt eller ikke. Det er vanskelig å sette grenser for noe du selv ikke forstår deg på. En annen verdi av å lære seg grunnleggende spillkompetanse er at man også blir i stand til å vurdere det neste spillet barnet interesserer seg for. Så klart, det vil jo være forskjeller fra det ene spillet til det neste, men det vil også være noen fellestrekk der, sier Bergesen.

Våg å være den uten kunnskap

Barn blir eksperter på spillene sine samtidig som noen foreldre så vidt vet mer enn tittelen på omslaget. Bruk dette til en gyllen mulighet ved å gi ekspertrollen over til barna, sier Bergesen.

– Men det er viktig å ta høyde for at barn ikke alltid er de mest tålmodige pedagogene. Det er klart at man kan jo ende opp med å føle seg litt tåpelig når syvåringen plutselig skal gi en lektyre. Det å være voksen og streve med noe som barnet ditt overhodet ikke har noen problemer med å forstå, krever sitt. Barna har spilt nok til at kontrollene går på rent muskelminne, mens en voksen nybegynner må knote som bare det for å få dette til. Så kan man trøste seg med at syvåringen har et hav av fritid og engasjement til å lære dette, noe vi voksne ikke alltid har. Gevinsten ved å vise interesse for noe som er viktig for barna er også at kommunikasjonen i hjemmet kan bli bedre, sier Bergesen.

Å hive seg rett ut i en het kamp i Fortnite og forvente å overvinne alt og alle er allikevel neppe stedet å starte for foreldre, mener Bergesen.

I boken Alle kan spille er kapitlene strukturert slik at man gradvis introduseres til spilltitler som lærer deg opp steg for steg. Fra å lære knapper og navigering i todimensjonale spillmiljøer i Super Mario, til de mer komplekse kontrollene og tredimensjonale spillmiljøene i for eksempel Fortnite, med andre ord.

Boka forsøker å gi et hurtigkurs der man til slutt ender opp med grunnferdigheter på kort tid som gjør det mulig å spille det meste som kan dukke opp. Og Bergesen har flere forslag til spill som egner seg godt til å starte med:

Dataspill som foreldre kan lære seg

• Rayman Legends er en fin introduksjon. En utfordring med moderne spill er at de foregår i en tredimensjonal verden der mye foregår til samme tid. Selv om spill i dag har en enklere vanskelighetsgrad sammenlignet med spill før, så er de allikevel vanskeligere å manøvrere i. Rayman Legends er et todimensjonalt spill som minner om klassiske Super Mario som dagens foreldregenerasjon vokste opp med. Man kan spille flere personer på samme skjerm slik at til og med barna dine kan vise deg hvordan du spiller. Det er ingen fiender som stresser deg fordi de står bare i ro slik at man kan møte på dem i eget tempo.
• Så har du Pode, som er et norskutviklet samarbeidsspill. Spillutvikler Yngvill Hopen ville lage et spill som passet både for henne og sønnen. Her kan en erfaren spiller enkelt løse utfordringene i spillet på vegne av eller sammen med en mindre erfaren spiller.
• Rocket League er også et fint spill. Dette er et morsomt bilspill som har fotballregler. Også her kan man spille flere på samme spillmaskin.
• Minecraft er så klart også en kreativ klassiker. Her kan man bygge det fantasien måtte se for seg og man kan spille flere sammen. Spillkontrollene minner dessuten mye om det man gjør i Fortnite.

Hvorfor er spill så fengende for barn?

Dataspill er et stort medium. Å spørre hvorfor dataspill er så spennende, er litt som å spørre hva er det som er bra med bøker eller TV. Men noe av det som gjør at dataspill skiller seg ut, er virkemidlene til å involvere spilleren, sier Bergesen.

– Da jeg selv var barn var det stort å oppdage at i motsetning til tegnefilmene jeg så på, kunne man ta del i det som skjedde på skjermen og styre hovedpersonen. Gode spill vil ofte utfordre deg på kanten av hva du kan håndtere, på en måte som plasserer deg i det vi kaller en flytsone. Den oppnås ved at spillet ikke er for enkelt, slik at det blir kjedelig, men heller ikke for vanskelig til at det blir frustrerende. Tida kan fly når man spiller, fordi man blir engasjert og konsentrert om en oppgave, sier Bergesen.

Det finnes også spill som leverer fantastiske historier og som utvikler barns evne til å tenke empatisk, sier Bergesen.

– Ta eksempelet med det norske spillet My Child Lebensborn som vant spillverdenens svar på en Oscar, en BAFTA. Her skal man oppdra et tyskerbarn i etterkrigstiden som blir mobbet på skolen av både elever og lærere. Verdien i spillet ligger i det å måtte ta moralske valg og tenkte over etikken i det man driver med. Spillet gjør en god jobb med å formidle et annet menneskes perspektiv, og blir slik en øvelse i empati. Og det er mange gode dataspill som gjør noe lignende, sier Bergesen.

Hva med Fortnite?

Andre nettbaserte spill som Fortnite og Overwatch har ikke akkurat samme grad av historiefortelling. Men allikevel har også disse spillene positive aspekter ved seg som fenger, sier Bergesen.

– I stor grad handler disse spillene om en sosial opplevelse der man gjør noe meningsfylt sammen med noen. Fortnite er like mye et sted å være som et sted å gjøre noe på. Man kan samarbeide og kommunisere også gjør man noe meningsfylt sammen. Selv om ikke disse store fortellingene og moralske avgjørelsene blir formidlet, så er det ikke slik at man bare passivt sitter og underholdes av Fortnite. Det er lagarbeid der man hjelper venner dersom de blir skutt ned av fienden. Etter at man har blitt skutt har man nemlig en sjanse til å redde hverandre. Det er en prososial handling der man hjelper venner, samarbeider og deler på ressurser. Det kan være med på å styrke båndet venner imellom, også utenfor spillet, sier Bergesen.

Barnevaktens spillanmeldelser

Bli medlem av Barnevakten