Hva foreldre bør vite om skjult reklame

«Skjult reklame» høres nesten ut som hypnose. Hva er det barna utsettes for i våre dager? Vi spør Bente Øverli, nestleder i Forbrukerombudet.

– Hva bør foreldre informere barn om når det gjelder skjult reklame?

– Barn bør få vite at det er vanlig med reklame i blogger og i andre sosiale medier som Facebook, Instagram og Snapchat. Mange av de største bloggerne i Norge mottar inntekter fra bloggen sin eller fra innlegg i andre sosiale medier. Derfor er det ikke alltid at det som står i slike innlegg kun er uttrykk for den personlige meningen til den som publiserer innlegget, men fordi de har fått betaling for å promotere produktet overfor sine lesere.

– Når en blogger skryter av et produkt, og får betaling eller andre fordeler for dette, da er det reklame. Kan du gi eksempler på «andre fordeler»?

– Noen eksempler på slike fordeler kan være: At man får et produkt eller en tjeneste gratis, får låne et produkt eller mottar rabatter. Eller at man får delta på arrangementer eller reiser, mot en forventing om at man omtaler dette eller gir det eksponering. Eller at man legger ut annonselenker i innleggene sine som gir betalt for eksempel per klikk eller kjøp.

Lær barna å være kritiske

– Har du tips til hvordan barn kan avsløre skjult reklame eller produktplassering?

– Reklame på sosiale medier kan være veldig vanskelig å identifisere. Mye av innholdet på nettsider som blogger, Instagram, Snapchat og Facebook er ofte en blanding av personlige opplysninger og reklame. I noen innlegg kan for eksempel en blogger skrive om sine egne meninger om klær eller sminke, mens bloggeren i et annet innlegg skriver om et produkt som bloggeren får betaling for å promotere.

Reklame skal alltid fremstå som nettopp reklame, forklarer Øverli. Da vil leseren ha en annen holdning til det som leses. Reklamen skal ikke skjules for forbrukeren. Hun fortsetter:

– Oppgaven til Forbrukerombudet er derfor å jobbe for at all reklame i sosiale medier er merket så godt at det helt tydelig framgår for forbrukeren at det er snakk om reklame. Dette gjelder også om den som leser eller ser et innlegg er et barn. Men vi vet at barn har større problemer med å avsløre skjult reklame enn voksne. Derfor stilles det strengere krav til merking når barn er målgruppen.

Øverli anbefaler at foreldre lærer barn å være kritisk til det de leser og blir eksponert for via sosiale medier.

– Det kan være lurt å ta en prat med barna om dette, gjerne gjennom å se på sider og innlegg sammen og snakke om hvordan den som legger det ut tjener penger på dette og antall følgere for eksempel.

Barna lager selv reklame

– Enkelte barn starter også sine egne kanaler. Når de blir litt eldre, kan de selv klare å tjene penger på skjult reklame. Har ungdommer fått bøter eller reaksjoner fra dere noen gang for brudd på reklamereglene?

– Reaksjoner gjennom brev fra oss har flere fått, både unge og voksne. Men det har ikke fått økonomiske konsekvenser gjennom ilegging av sanksjoner ennå. Årsaken til det er at vi  har brukt en god del tid på å informere om regelverket. Mange av de som blogger i Norge er og har vært ganske uerfarne med markedsføring og kjenner ikke regelverket så godt. Derfor har Forbrukerombudet laget en veileder for å gjøre det lettere å vite når og hvordan man må merke innlegg i sosiale medier som reklame.

Bente Øverli forteller også at ombudet gjennomfører jevnlige tilsynsaksjoner.

– Vi har nettopp hatt en omfattende runde med informasjon om vår nye veiledning. Vi ser derfor ikke bort fra at vi vil kunne bruke økonomiske sanksjoner om vi finner brudd ved fremtidige tilsynsaksjoner. I alle fall ovenfor de mest alvorlige bruddene og ovenfor de som åpenbart burde vite bedre. For eksempel om det er helt klart at en blogger er betalt for å reklamere for en brus og avbilder denne flere steder uten at det er merket som annonse eller reklame.

Reklame skal merkes

– Hvordan skal reklame merkes? 

– Bloggere kan selv velge hvordan de ønsker å merke reklame, så lenge kravene i loven overholdes, slik at reklame klart framstår som reklame. I følge loven skal alle kunne oppfatte at det er snakk om reklame før eller samtidig som de ser det som er lagt ut på nettsiden. For at det klart skal framgå at noe er reklame må merkingen ha:

•       En framtredende plassering

•       Tydelig skrift

•       Stor nok skriftstørrelse

Øverli presiserer:

– Dette betyr at merkingen må ha en plassering som gjør at man ser den umiddelbart. Merkingen kan bli for utydelig dersom den står langt nede på nettsiden, langt ute på kanten, er skrevet med liten skrift eller er i en farge som gjør den vanskelig å se. Merkingen bør minst ha samme skriftstørrelse som annen tekst i innlegget.

– Det kreves også at ordene som brukes er formuleringer som alle kan forstå, fortsetter Øverli.

– Eksempler på ord som er tydelige nok er «reklame» og «annonse». Andre ord og uttrykk, som for eksempel «i samarbeid med», «konkurranse», «anbefaling for» eller «affliatelenker» forklarer ikke at innlegget er reklame. Bruk av slike ord vil derfor kunne medføre at man bryter markedsføringsloven. I tillegg skal det alltid framgå av innlegget hvem man reklamerer for.

Mer informasjon om kravene til merking finnes i Forbrukerombudets veileder for merking av reklame i sosiale medier.

Relatert artikkel: Barn forstår ikke hva som er reklame

Foto: Shutterstock.com