Treningsforbilder fronter vekttap og bygging av muskler

«How to get abs in under 24 hours» og «drink this to lose 15 kgs in 3 weeks». Dette er eksempler på innhold som dukker opp i videostrømmen på Tiktok.

Så mange som en av tre 13-14-åringer ser på treningsvideoer på sosiale medier (Barn og Medier, 2020). Blant 15 – 16-åringer, er det nesten halvparten av guttene og jentene som ser på denne type innhold.

– Vi som forsker på ungdom, trening og kroppsbilde opplever at måten mange formidler trening på er problematisk. Trening skal i prinsippet være gøy, gi en følelse av mestring, være sosialt og helsefremmende. Ikke alle evner å formidle dette fokuset. Trening handler for ofte om hvordan kroppen skal endres utseendemessig, reduksjon av vekt, fettmasse og økning av muskelmasse, sier Christine Sundgot-Borgen som er postdoktor ved Regional seksjon for spiseforstyrrelser ved Ullevål sykehus.

Denne type innhold møter ungdommen ikke bare i sosiale medier, men også gjennom aviser, TV-programmer, foreldre og kjente som snakker om trening.

– Dette fokuset legger grunnlaget for hva barn og ungdom forbinder trening med. Er det rart at forholdet til trening surner og dabber av, eller at treningen ikke lenger er lystbetont, men blir noe unge «bare må gjøre» for å bli bra nok. Dette i stedet for at treningen kan være en positive ressurs i hverdagen både fysisk, mentalt og sosialt. Vi voksne må hjelpe ungdom med å velge bort usunne treningsidealer, men må også gå i oss selv og vurdere hvordan vi fremmer trening blant unge via våre egne holdninger, atferd og kommentarer, mener Sundgot-Borgen.

Sundgot-Borgen skrev doktorgrad om ungdom og deres forhold til egen kropp i 2020, Sunn kroppsopplevelse 1: et intervensjonsprosjekt.

Unges behov for å bli sett og likt

Spesielt i ungdomstiden har mange et behov for anerkjennelse. Det kan føre til at profiler på sosiale medier får stor makt når de legger føringer for hva slags utseende som er bra nok.

– Ungdom er spesielt sårbare da de er i en periode hvor både det fysiske, sosiale og kognitive er under stor utvikling. Selvfølelsen er kanskje ikke på topp, og mange kjenner et behov for passe inn, bli sett og likt. Unge er derfor sensitive for sosiale normer, og leter etter svar på hvordan de skal være for å bli oppfattet som «bra nok». De sammenligner seg med andre, gjerne idealiserte personer eller profiler som kan være mange år eldre og ferdig utviklet. I tillegg vurderer de seg opp mot bilder som kan være retusjerte. På den måten sammenligner unge seg med helt urealistiske idealer, sier Sundgot-Borgen.

En treningsinfluenser kan også påvirke unge til å fremtre på en bestemt måte. En form for: «Se slik ut, bli likt av andre enda mer».

– Ungdom opplever en spesiell tilhørighet til unge profiler da de kjenner seg igjen i dem, ser opp til dem og får en opplevelse av at profilen forstår hvordan de selv har det. Dette skaper tillitt, og informasjonen, holdningene, og rådene som kommer fra en slik profil blir lettere akseptert som sannheten. I hvert fall sammenlignet med en godt voksen som skulle gitt samme råd. Helt avhengig av hva profilene står for og fremmer av holdninger og fokus, vil dette innebære en positiv eller negativ innvirkning på følgerne. Derfor må man velge med omhu hvem man skal følge på sosiale medier, påpeker Sundgot-Borgen.

Salg og ufaglærte treningsråd

I tillegg til at treningsrådene som gis på sosiale medier kan bli gitt på feil grunnlag, er det også mange som blander inn salg og markedsføring i rådene de gir.

– Mange av profilene som unge følger markedsfører produkter gjennom sine innlegg på en slu måte. Profilene forteller en historie om hvordan et bestemt produkt er blitt en nødvendighet i deres hverdag, samt hvordan de selv bruker det og effekten det gir. Dette blir så etterfulgt av en lenke til salg og rabattkode. Profilene blir sponset med gode avtaler for å få ungdom til å kjøpe produkter som ungdom egentlig ikke har behov for. Et godt eksempel er unges kjøp av kosttilskudd i håp om å komme i form og få treningsresultater enda raskere. De aller fleste produkter har ingen effekt, og kan i de verste tilfellene inneholde ulovlige og helseskadelige stoffer.

Sosiale medier gir alle en plattform til å lage innhold, inkludert brukere som ikke har utdanning innen trening eller kompetanse i å kommunisere med de unge. Det kan potensielt føre til at råd som blir gitt, er direkte feil og kan føre til feiltrening.

– Det er åpenbart en risiko dersom ufaglærte veileder i noe de mangler kompetanse på. Så det å undersøke det faglige grunnlaget en profil har for å gi råd og tips er lurt. Det kan bli et problem dersom ufaglærte råd og tips ikke forholder seg til treningsprinsipper knyttet til belastning, progresjon, variasjon og restitusjon. Fokus på individuell tilpasning og det å ha fokus på hele kroppen forsvinner ofte når profilene skal nå bredt ut til sine følgere, som kan være alt fra unge jenter til godt trente voksne, påpeker Sundgot-Borgen.

Fokus på kroppsfunksjon, ikke utseende

Sundgot-Borgens klare beskjed er at det finnes et skille i hvor oppbyggende eller ødeleggende treningsvideoer kan være. Derfor trenger ungdom trening i å velge rollemodeller som er nyttige for dem.

– Trygge profiler snakker om et bredt spekter av positive gevinstene ved trening. Det kan være gøy å oppleve at man blir sterkere eller raskere, og det kan være spennende å prøve nye treningsformer. Det kan være hyggelig å ta en treningsøkt sammen med andre, at man får bedre søvn, mer energi i hverdagen og får til idretten sin enda bedre. Trygge profiler snakker ikke om endring av utseendet gjennom trening. Som hvordan man skal trene for å få større biceps, mer v-formet rygg, slankere midje, fastere rumpe, større kaloriforbrenning og så videre, påpeker Sundgot-Borgen.

Hun fortsetter: – Gode forbilder snakker ikke om at de måtte trene bort noe de spiste dagen før, eller at de måtte ha en ekstra hard økt for å kunne hygge seg i helgen. I tillegg har de på seg klær som dekker bryst og rumpeparti slik at øvelsen og teknikk kommer i fokus, ikke kroppens utseende. De forteller heller ikke hvor mye de spiser og hvor mange gram det er av ulike næringsstoffene i maten. Ikke snakker de om sin egen vekt eller kroppssammensetning, og heller ikke om hva en idealvekt eller kroppsfasong er, og de bruker ikke slagord som «no pain no gain».

Motivasjon til sunn trening

Selv om det er en del innhold som kan være problematisk på sosiale medier, påpeker Sundgot-Borgen at det også finnes innhold som kan virke motiverende på ungdommens treningsvaner.

– Videoer på sosiale medier som har til hensikt å gi råd, tips, og inspirasjon, er veldig tilgjengelig informasjon sammenlignet med andre kilder. Ungdom kan effektivt møte eller observere andre unge med samme interesser, noe som blant annet kan gi en følelse av tilhørighet. For mange vil det å se andres treningsmetoder virke inspirerende og legge til rette for variasjon i treningsrutinene dersom man følger profiler som viser et bredt spekter av treningsformer og øvelser. Er det noe som er ønskelig, er det at ungdom er motivert for helsefremmende trening, mener Sundgot-Borgen.

Samtidig er det viktig å være kritisk til profilens holdninger og budskap rundt trening, kropp, og mat, samt til hvilken grad profilen opplyser om egen bakgrunn og grunnlag for sine råd.

– På internett er det åpent for alle å publisere innhold. Uavhengig av faglig bakgrunn, holdninger og hensikter, har alle en mulighet for å spre informasjon til følgerne sine. Til tross for de positive mulighetene som sosiale medier gir, er det en risiko for at ungdom møter profiler som ikke er de beste forbildene eller formidlerne av trening, sier Sundgot-Borgen.

Sundgot-Borgens råd til unge:

• Bakgrunn: Reflekter over bakgrunnen til den du velger å følge – har de noe faglig grunnlag for å gi rådene sine?
• Fokus og holdninger: Hvor ligger fokuset til profilen? Trening for å endre på kroppens utseende? Er det mye lettkledde bilder? Fremmer de seg selv og selger produkter? Legger de bare ut ekstreme trenings- og spiseregimer som ikke føles bra i din hverdag? Da er dette kanskje ikke personer du bør følge.
• Er det noen som får deg til å kjenne inspirasjon til å trene og som via nye treningsformer og øvelser gjør at treningen oppleves som gøy? Da kan dette være gode kilder.
• Følg gjerne flere profiler for å øke sjansen for variasjon i treningsformer og øvelser i din treningshverdag.
• Diskuter profilene med venner og familie. Hva synes dere om de? Hvordan føler man seg når man følger de? Velg hvem dere følger basert på denne vurderingen.
• Hold på med trening som du synes er gøy og som gir deg glede i hverdagen.
• Gjør gjerne treningen sosial – da er det ofte morsommere å holde på med det i lengden.

Og hennes råd til foreldre:

• Vær nysgjerrig på dit barns treningsvaner, målsetninger og preferanser. Vær engasjert.
• Vær nysgjerrig på hvem barna trener med og hvilke holdninger de har innad i treningsgruppa.
• Vær nysgjerrig på hvem barna følger på sosiale medier og snakk om smarte valg omkring hvem de følger.
• Oppfordre til å variere type trening og treningsmiljøer.
• Vær bevisst på hvordan du som voksen (foreldre, besteforelder, lærer, trener) snakker om trening, mat og kropp. Ditt språk, dine holdninger, dine meninger, dine vaner, smitter raskt over på barnet ditt. Husk – de får med seg det meste.

(Hovedbilde: skjermdump fra Tiktok)

---

Flere tips hver uke: Ønsker du tips og nyheter om nettvett for barn tilsendt på e-post hver uke? Bli medlem av Barnevakten.