Foto: Roman Kosolapov / Shutterstock, Inc.

Hva kjennetegner en profesjonell e-sportutøver?

For de av oss som er skeptiske til e-sport, altså at dataspill sees på som en type idrett, så kreves det utrolig mye trening, hard jobbing og et sunt hverdagsliv for å bli en dyktig e-sportutøver, ifølge Sindre Rygg, lærer på Garnes videregående skole og tidligere norgesmester i en dataspillturnering.

Dataspill er populært blant mange barn og unge, og for noen er det mer enn bare underholdning. På samme måte som man har turneringer og mesterskap i sportsaktiviteter, så finnes det et tilsvarende miljø innen dataspill. Sindre Rygg, som jobber på e-sportlinjen ved Garnes videregående skole, har flere innspill på hva som må til for å nå til topps.

– En som spiller på hobbybasis bruker dataspill for å koble av i hverdagen. Men for en e-sportutøver er dette en del av livsstilen. Det handler om å ha et bevisst forhold til å få nok søvn, holde et sunt kosthold og jobbe aktivt med evnen til kommunikasjon. Man må jobbe systematisk og målrettet for å bli god, sier Rygg.

Men mange har et stigmatisert forhold til de som spiller dataspill. Blant annet at det handler om ungdom som spiser usunt og som isolerer seg. Mye av bakgrunnen til dette feilaktige bildet stammer fra skytespillet Doom som kom ut i 1995, der det ble forsøkt å finne sammenheng mellom voldelige skytespill og atferd hos mennesker som følge av det, sier Rygg.

– Men e-sportutøvere lever på en helt annen måte. De trener og forholder seg til en timeplan og øver stadig på nyskapende teknikker for å vinne den neste kampen. En hobbygamer derimot, spiller en halvtime og veksler med andre interesser, men en e-sportutøver dedikerer seg selv hundre prosent. Hvis ikke blir ting bare gjennomført halvveis om man ikke er hengiven nok, sier Rygg.

Mye å lære av dataspill

E-sportutøvere må jobbe med taktisk analyse, tekniske ferdigheter og evnen til kommunikasjon med laget sitt, sier Rygg. Det handler om å øke både individuelle og lagbaserte ferdigheter. Og kommunikasjon er viktig for å fungere som et lag. Da må man blant annet tenke forut og være forberedt på ulike situasjoner som oppstår i spillet. Slik trener altså e-sportutøvere seg opp før kamp, akkurat som profesjonelle idrettsutøvere i andre typer sport.

– Dersom ungdom virkelig har lyst til å spille profesjonelt, så må de ha et sterkt ønske om å nå målet sitt. De vil møte på mye motstand langs veien, og man må tåle å holde ut. I tillegg er det viktig med søvn og riktig kosthold for å øke reaksjonsevnen og man må ha evne til å tilpasse seg lagkameraters personligheter, sier Rygg.

Det kreves altså mye av de som vil nå opp. Og en e-sportutøver spiller ikke bare fordi det er gøy, men fordi de higer etter mestringsfølelsen, sier Rygg. For ungdom som ønsker å trene seg opp, så bør de ha et system der de øver på spesifikke ferdigheter som gjør dem til bedre spillere.

– Man må også lære å analysere motstanderen sine taktikker, og kunne forutse hva som bør gjøres i ulike situasjoner som kan oppstå i en kamp. Mye skjer spontant, og da må man være gode problemløsere, sier Rygg.

Til alle skeptikere

At e-sport ble en egen linje på en videregående skole var et stort steg for e-sport-miljøet. Men flere har vært skeptiske når de kom inn i klasserommet på Garnes, for så å endre mening i etterkant.

– Vi hadde noen eksterne lærere som skulle observere studielinjen vår, og første inntrykk var at dette bare dreide seg om voldelige skytespill. Men så viste vi at elevene jobbet med taktikk og innøvelse av ulike metoder, og dette endret oppfatningen til pedagogene. De begynte å se at denne type fag har flere fordeler, sier Rygg.

Han oppfordrer også foreldre til å støtte opp om barnas interesse dersom de ønsker å sikte mot å bli e-sportutøver. Det handler om å øke selvtilliten til barna hvis de gjør noe bra i spillene, og sette seg inn i hvilke fordeler barna får av å denne type aktivitet.

– Det handler om å støtte personen i det han eller hun gjør. Hvis barnet har lyst til å nå et mål, uansett hva det måtte være, så bør man støtte opp om det. Hadde jeg vært forelder og vært skeptisk, så hadde jeg prøvd å sette meg inn i hva det egentlig handler om. Muligens så hadde jeg endt opp med et annet inntrykk enn hvis jeg ikke hadde involvert meg, sier Rygg.