Hva må til for å lage et dataspill?

Hvor starter prosessen for barn og unge som drømmer om å lage sitt eget spill? Barnevakten intervjuet den norske spillutvikleren Mattis Folkestad, som har laget det vakre og kritikerroste pek-og-klikk-spillet Milkmaid of the Milky Way.

Foto: Privat
Spillutvikler Mattis Folkestad.

Spillutvikling er en av de mest kompliserte formene for kunst, sier Folkestad. Man må kunne beherske mange ulike retninger og kunstarter til samme tid. Derfor lages spill som regel av store team, der hver enkelt medarbeider har sine spesialiserte arbeidsoppgaver. Noen lager bakgrunnsgrafikk, andre animerer figurer, noen bygger og designer elementene i spillet, andre programmerer og lager systemer, eller musikk og lydeffekter. I de største spillene er det hundrevis av mennesker som jobber i flere år med å lage det ferdige spillet.

– Jeg brukte omtrent 18 måneder på å utvikle eventyrspillet Milkmaid of the Milky Way, men da gjorde jeg absolutt alt selv. Heldigvis går det an å lage spill på enklere måter, ved å lage kortere og enklere spill, og ved hjelp av enklere utviklerverktøy, sier Folkestad.

Til barn og ungdom som drømmer om å bli spillutviklere, oppfordrer Folkestad dem til å spille mange ulike typer spill, for så å reflektere over innhold.

– Prøv spill i andre sjangre enn de du vanligvis foretrekker. Reflekter over hva det er med svakheter og styrker i de ulike spillene. Vurder også hva du ville ha gjort annerledes dersom du skulle ha laget et spill, sier Folkestad.

Ikke skulk mattetimen

All spillutvikling er teknisk krevende, så ikke skulk mattetimene, sier Folkestad. Spilldesign er hardt arbeid som krever at du klarer å holde fokus over lang tid. Bruk derfor datamaskinen til å gjøre kreative oppgaver, og les og se videoer om spillutvikling.

– Etter hvert vil man kanskje finne ut hva man helst vil gjøre innenfor spillbransjen. Dersom man er glad i å tegne og designe, velger man kanskje en videregående skole med tegning, form og farge. Eller så velger man matematikk som valgfag dersom man ønsker å programmere og designe hvordan spillene fungerer, sier Folkestad.

Etter videregående kan man fortsette å studere spilldesign, eller man kan bli animatør, komponist, grafiker, for så å søke seg jobb i spillbransjen på den måten, sier Folkestad. Men kreativitet fordrer at man også utvikler seg på andre områder enn bare foran skjermen.

– Det er viktig å gjøre andre ting enn bare å spille spill. Morsomme ideer kommer sjelden når man sitter hjemme alene, men gjerne når man møter andre, diskuterer og opplever ting som man kan ta med seg videre, sier Folkestad.

Spillutvikleren anbefaler også barn og unge om å oppsøke kodeklubber for å lære programmering. Lær Kidsa Koding har klubber over hele landet.

– Det er en kjempefin mulighet til å lære mer om spilldesign og programmering sammen med andre barn og unge. Scratch er også et veldig fint verktøy som er gratis å bruke. Her kan man lage mange forskjellige spill og interaktive historier, og dele dem med andre. Datteren min på ni år har allerede laga noen morsomme, enkle spill i Scratch, og det fins mange eksempler man kan teste ut og leke med, sier Folkestad.

Kvalitet – mer enn bare grafikk

Grafikk kan være viktig når man vurderer om et spill er bra eller ei, men ikke i alle tilfeller, sier Folkestad. Det finnes mange spill som har enkel grafikk, men som fortsatt er utrolig morsomme å spille. Minecraft og Agar.io er eksempler på dette.

– Andre spill har fantastiske verdener og universer med utrolig realistisk grafikk som gjør at du bare har lyst til å bli i spillverdenen. Noen spill fokuserer bare på selve spillmekanikken, altså det du gjør i spillet, mens andre spill forteller historier som er mye mer komplekse og dyptgående enn i mange filmer og tv-serier. I et spill er det du som har hovedrollen. Jeg er glad i alle former for spill, men spill med en god historie gjør ofte at jeg liker spillet bedre, sier Folkestad.

Det er vel ingen har en fasit på hva som gjør et spill bra, sier Folkestad. Og spill lages på tvers av ulike sjangre og med forskjellige budsjetter og plattformer. Men de spillene som ofte blir populære er som regel svært gode innenfor sin sjanger og med en spillmekanikk som fenger, og med grafikk og en stil som folk liker.

– Spill er jo unike i og med at de både kan fortelle historier og samtidig la spilleren styre det som skjer og i hvilken rekkefølge. Gode spill klarer å holde på interessen din og utfordre deg akkurat nok til at det er gøy å spille videre, men uten at du blir for frustrert på grunn av utfordringene. A lage spill er definitivt en balansekunst. Selv med fantastisk vakker grafikk kan et spill bli utrolig kjedelig hvis ikke det er gøy, eller gir deg en utfordring, sier Folkestad.

Folkestad tror at spill fenger oss fordi mennesker elsker å lære og mestre systemer. Hjernen trives best med å bli utfordret, og når man spiller får hjernen mange inntrykk og oppgaver som er tilfredsstillende å løse. Spill er fantasi, og fantasi er bra!

Les vår anmeldelse: Milkmaid of the Milkyway