Tiltak mot nettovergrep: Ett års lagring av IP-adresser

Politiet vil kunne ta flere overgripere på nettet dersom internettilbydere blir pliktige til å ta vare på IP-adresser i et helt år. IP-adresse er forenklet sagt nummeret til din datamaskin eller telefon når du kobler deg opp til nettet.

I dag er internettilbyderne forpliktet til å slette IP-adresser når de ikke trengs til driftsformål – normalt rundt tre uker. Det har vist seg å være for kort tid for politiet, skriver regjeringen på sine nettsider, noe også Kripos har påpekt lenge. Regjeringen foreslår derfor å endre loven slik at det blir en lagringsplikt på tolv måneder.

Det nye IP-lageret skal kun benyttes av politiet og påtalemyndigheten, og kun til å etterforske kriminalitet med en strafferamme på minst tre år eller saker som gjelder seksuallovbrudd mot barn. Politi og påtalemyndighet må årlig også lage en liste over anmodninger som sendes Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.

Lagring av IP-adresser innebærer ikke lagring av data om innholdet i kommunikasjon, geografisk posisjon eller om hvem det kommuniseres med, men kan gi informasjon om en persons bruksmønster, for eksempel oppkoblingshyppighet og vaner knyttet til tid for nettaktivitet, skriver regjeringen.

Lovforslaget finner du her (Prop. 167 L – pdf)

Noen klipp fra lovforslaget:

«Departementet ser at det kan være utfordrende å finne en riktig balanse mellom kriminalitetsbekjempelse og behovet for kommunikasjonsvern og personvern. Det er av betydning for vurderingen av inngrepet i kommunikasjonsvernet at informasjon om hvilke IP-adresser abonnentene er tildelt, ikke i seg selv avslører noe om innholdet i abonnentens internettkommunikasjon eller om hvem abonnenten har kommunisert med. Opplysninger om at en IP-adresse kan knyttes til straffbare forhold, må politi eller påtalemyndighet få fra annet hold. Dette kan for eksempel være fra digitale beslag, eller tips fra utlandet om at en norsk IP-adresse er benyttet for eksempel ved deling av overgrepsmateriale. IP-lagringen vil da bidra til å avdekke hvem som står bak aktiviteten.»

«Når det i denne proposisjonen refereres til «lagring av IP-adresser» mv., siktes det til internettilbyderes lagring av opplysninger om hvilke IP-adresser abonnentene er tildelt og på hvilke tidspunkter. Det siktes ikke til lagring av IP-adresser som foretas av andre, for eksempel nettsteders logging av hvilke IP-adresser som har besøkt nettstedet.»

«Det fremgår av Politidirektoratets rapport om anmeldt kriminalitet i 2018 at antallet seksuallovbruddssaker øker, spesielt saker om seksuelle overgrep mot barn. Fra 2014 til 2018 er økningen på over 75 prosent. Dette skyldes i første rekke at politiet har avdekket nettverk av personer som chatter og deler seksualiserte fremstillinger av barn. Det er også flere som blir utsatt for utpressing på nettet, der seksualiserte bilder eller filmer brukes til å presse den som er avbildet for penger, til å sende mer materiale eller til å utføre seksuelle handlinger via direkteoverføring (webkamera) på internett eller i det virkelige liv. I slike saker er det sannsynligvis store mørketall, og det for ventes en økning i antall saker fremover.»

«I mange tilfeller er informasjon om hvilken abonnent som har benyttet en IP-adresse, helt avgjørende for å komme videre i saken. Dette gjelder for eksempel når politiet avdekker eller mottar opplysninger om at en norsk IP-adresse kan knyttes til internettrelaterte overgrep mot barn, og det ikke finnes andre opplysninger enn IP-adressen som kan bidra til å identifisere gjerningspersonen. Kripos mottar daglig informasjon fra aktører i andre land om norske brukere som har lastet ned eller delt overgrepsmateriale. Også for kriminalitet som forebygges og etterforskes av Politiets sikkerhetstjeneste (PST), vil informasjon om tilknytningen mellom abonnent og IP-adresse kunne være av stor betydning. Dette gjelder for eksempel saker knyttet til fremmede staters etterretningsvirksomhet som innebærer trusler mot norske sikkerhetsinteresser, og radikalisering på nett.»

«Brukere av internett vil kunne skjule IP-adresser gjennom krypterings- og anonymiseringsløsninger, for eksempel VPN-teknologi (virtuelt privatnettverk) eller TOR («The Onion Router»). »

Regjeringen drøfter i proposisjonen avveiningen mellom retten til privatliv/ytringsfrihet og muligheten til å bekjempe kriminalitet.

Du kan følge proposisjonen på stortinget her

Les også

• Ny teknologi skal beskytte barn mot nettovergrep
• Skoleressurs mot nettovergrep
• Hvordan beskytte barn mot nettovergrep
• Barn forstår ikke alltid at de er utsatt for nettovergrep
• Politiet styrker nettvettarbeidet – samarbeider med Barnevakten
• Digital blotting: Foreldre aner ikke at barna mottar nakenbilder
• Alle artikler som inneholder ordet nettovergrep
• Alle artikler som inneholde ordet nakenbilder