Foto: Colourbox

Jenter tar makten over egen fremstilling

Før var det fotografen som bestemte hvordan man skulle se ut på bilder, men nå tar ungdom selv regien for hvordan de skal fremstå på sosiale medier. Det sier forfatter og medieforsker Lin Prøitz.

Foto: Privat
Lin Prøitz, forfatter og medieforsker. (Foto: Privat)

Ungdom lever i en visuell bildekultur, der de stadig deler bilder på nett, sier Prøitz. Dette skjer i et sosialt samspill, og «selfien» er en del av dette. Men det at ungdom blir mer sett av et større publikum på nett, betyr ikke at de har mindre makt over hvordan de selv fremstår.

– Barn og unges stemme er blitt mye tydeligere, også i den bildekulturen de lever i. På 60/70-tallet var det far som hadde regien over familiens kamera. Bildene var nøye regissert og ofte fra høytider og feiringer. Nå tar ungdom bilder hele tiden og med mange former for uttrykk fra hverdagslivet, sier Prøitz.

Men allikevel kommer det stadig vekk kritikk mot de som legger ut bilder av seg selv, særlig mot jenter, sier Prøitz. Men slik har det alltid vært når det gjelder bruk av teknologi.

– Enten det er en drill eller en miksmaster, så har teknologi alltid blitt kjønnet. Med dette mener jeg at teknologien på samme måte som andre symbolverdier i kulturen ikke er gitt i seg selv. Teknologien er konstruert fram gjennom hvordan vi snakker om og bruker tingene. Gjennom språk og bruk har kjønn betydning for hva vi i det hele tatt forstår som teknologi. Det samme gjelder for telefonen. I sin tid ble kvinner kritisert for å bruke telefonen «feil» til sladder og vås, mens den mannlige halvdelen tilsynelatende brukte telefonen på riktig måte. De ga korte beskjeder og tok forretningssamtaler. Når mobilkameraet ble oppfunnet fortsatte kritikken. Kvinner var sett på som mer sårbare, de måtte være forsiktige og måtte beskyttes eller reguleres. Slik er det også med selfies i sosiale medier i dag, kritikken slår særlig ut mot jenter, sier Prøitz.

Men unge jenter er ikke ofre

Selv om man nå ser mange selfies på nett som ligger offentlig for alle, så betyr det ikke at jenter er blitt ofre for en ukultur, sier Prøitz. Mobilen i dag har et frontkamera, og der kan brukeren se seg selv og ta regien før de publiserer bildet. Før i tiden var man et objekt for fotografen som hadde regien. Nå har de unge selv tatt regien over eget selvblikk, og slik sett har ungdom i dag mer makt over egen selvfremstilling, sier Prøitz.

– Men ungdom tar ikke bilder av seg selv uten å bli påvirket av kulturen de lever i. Det finnes mange forventninger til hvordan man skal te seg i offentligheten, og dette er knyttet til kjønn, seksualitet og hva som er allment akseptert. Men ungdom eksperimenterer med eget uttrykk og de leker med kjønnskonvensjoner og humor når de legger ut bilder på sosiale medier, sier Prøitz.

Medieforskeren nevner den populære tv-serien Skam som eksempel på hvordan ungdom påvirkes av forestillinger om seksualitet og det å være ung i dag. Tv-serien forskyver tradisjonelle konvensjoner og forventninger til kjønn og seksualitet, og dette legger ungdom merke til, og henter inn et større repertoar for hvordan de kan fremstille seg selv.

– En del ungdom i dag tar i bruk stereotype kjønns- og seksualitetsuttrykk, og leker, parodierer og tøyser med dem. «Duckface», der jenter skyter ut leppene og tar bilder av seg selv, er veldig kjønnet, og blir stadig kritisert som en femininisert og fordummende praksis. Ungdom i dag leker med slike stereotypier, og de er bevisst på hvordan de representerer seg selv, sier Prøitz.

Kan være seg selv med vennene sine

Selv om ungdom i dag har større kontroll over hvordan de velger å fremstå, så opplever de fortsatt et utseendepress, sier Prøitz. Mange foretrekker snevrere kanaler som for eksempel Snapchat til å kommunisere i mindre grupper. Her har ungdom kontroll og oversikt over hvem som ser det de deler på nett.

– Her er det mer bruk av bilder med humoristisk innhold og morsomme selvfremstillinger. I slike lukkede kretser handler det ikke nødvendigvis om å se vakrest eller penest ut. Humor blir mye viktigere enn å få tilbakemeldinger på hvor fin man er. Så slike lynmeldingstjenester åpner for andre former for lek med bilder enn bilder som postes på Facebook, som er et medium som ofte er åpent for alle, enten det er tanter, foreldre, venner eller folk i klassen. Her er det langt større konformitetspress, sier Prøitz.

Og det å være opptatt av eget utseende på nett er ikke noe som er forbeholdt de unge, sier Prøitz.

– Voksne som egentlig skal være rollemodeller, er også svært opptatt av å ta seg godt ut for andre. Mange på min alder bruker bekrefter hverandres utseende både med «liker» og i kommentarfeltene om hvor flotte de ser ut. Voksne må tenke over hva de legger ut på sosiale medier og hvordan de kommenterer hverandre. Måter voksne mennesker opptrer i sosiale medier på, sender signaler som ikke nødvendigvis står i tråd med hvordan de som voksne forsøker å regulere barnas verdisett og samspill, sier Prøitz.

Ønsker et privatliv

Dagens ungdom opplever fortsatt mye press på utseende og prestasjoner, sier Prøitz. Derfor har mange bevegd seg over på mer lukkede grupper på sosiale medier. Og i en tid hvor foreldre er veldig opptatt av tilstedeværende oppdragelse av barn og unge, har det blitt færre private sfærer for ungdom.

– Barn og unge i dag blir fulgt med på og sett nesten hele tiden. De trenger å ha egne rom på samme måte som vår generasjon hadde da vi var unge. Det handler om å ha et rom som ikke alltid invaderes eller forstyrres av foreldre. Samspill på nett eller gjennom mobile medier representerer ett slikt rom, sier Prøitz.

Og de digitalt innfødte er flinke til å mestre teknologiens utvikling, samtidig som det finnes unntak, sier Prøitz. Trakassering, nettmobbing og hets er som ellers i samfunnet uønsket oppførsel som bør reguleres.

– På grunn av måten sosiale medier fungerer, kan man få en raskere og større spredning når man deler innhold digitalt. På samme måte som oppdragelse for øvrig, trenger barna grenser også på nett, både grenser for egen kropp og det som er privat, og for hva som er akseptabel oppførsel. Barn i brytningsfasen til ungdomslivet som fortsatt lærer å bruke sosiale medier, er langt mer sårbare enn eldre ungdom. Men generelt sett er ungdom mye flinkere enn voksne når det gjelder deling av bilder. De fleste kan dette med å innhente samtykke, og er forsiktige med å tagge andre i bilder uten samtykke. Skolen har også vært flink til å oppdra barn og unge til nettvett. Vi voksne derimot, tagger og publiserer bilder av venner, familie, kollegaer og barn – svært ofte uten å innhente samtykke, sier Prøitz.