Økt risiko for angst og depresjon ved negative hendelser på sosiale medier

En ny studie blant videregående elever avdekker at selv mindre alvorlige hendelser som uønsket oppmerksomhet og utestenging på sosiale medier henger sammen med trivsel og mental helse.

Publisert |Av Kris Munthe|KategorierUndersøkelser, Skjermtid, Helse og søvn, Problematisk skjermbruk, Personvern, Sosial på nett, Deling, Digital dømmekraft, Nettmobbing, Selvbilde

Bergen kommune, Vestland Fylkeskommune og Folkehelseinstituttet har gjennom et større prosjekt satt som mål å skape et mer helsefremmende miljø på sosiale medier. Blant annet gjennom en undervisningsressurs for unge, og økt forskning på tematikken.

I den sammenheng har mer enn 3000 videregående elever deltatt i en undersøkelse hvor man har sett på sammenhengen mellom negative hendelser på sosiale medier og psykisk helse og trivsel hos unge.

– Med negative hendelser menes for eksempel uønsket oppmerksomhet fra andre, negative kommentarer på innlegg, sårende innlegg og ekskludering fra gruppechat, sier Jens Christoffer Skogen, seniorforsker ved FHI.

Foto: Jens Christoffer Skogen (privat)

Ungdom i alderen 16 år og oppover besvarte i hvilken grad de ble utsatt for følgende hendelser:

  • Uønsket oppmerksomhet fra fremmede
  • Bilder som har blitt delt uten tillatelse
  • Å få tilsendt uønskede nakenbilder
  • Få spørsmål om å sende nakenbilder
  • Negative kommentarer på innlegg
  • Ufine eller sårende meldinger
  • At andre sa eller publiserte negative ting om dem
  • Å føle seg ekskludert fra grupper/chat

Rundt 2 av 3 svarte at de hadde opplevd uønsket oppmerksomhet fra fremmede. Litt under halvparten hadde også opplevd å motta nakenbilder uten ønske om det, og rundt 2 av 5 hadde blitt spurt om å dele nakenbilder. Flesteparten som hadde hatt slike opplevelser svarte at dette inntraff «sjelden».

Kun et mindretall opplevde å få stygge kommentarer og meldinger, men nesten 2 av 5 hadde opplevd å bli utestengt fra grupper og chat.

Snøballeffekt

Opplevelsen med negative hendelser på sosiale medier hadde også sammenheng med unges rapporterte velvære, forteller seniorforskeren. Samtidig påpeker han at det er vanskelig å trekke direkte årsakssammenheng mellom de to.

– De som rapporterte negative hendelser, rapporterte også flere symptomer på angst og depresjon og lavere trivsel. Og jo flere negative hendelser de unge opplevde, jo flere symptomer hadde de, sier Skogen.

Sosioøkonomiske forhold slo også ut i undersøkelsen. Altså, hvordan unge rangerte seg selv i samfunnet i forhold til familiens økonomiske situasjon.

– Unge som plasserte seg lavere i denne sammenheng, rapporterte også om flere negative hendelser. Både med tanke på antall ulike negative hendelser og hyppighet. Det innebærer at unge som allerede er i en sårbar situasjon med tanke på sosial ulikhet i helse, fremtidig utdanning og arbeidsliv, får enda en arena hvor de strever, forklarer Skogen.

Han forklarer det slik: Sosiale medier kan derfor være med på å forsterke sosial ulikhet i psykisk helse.

Opplever støtte fra andre på sosiale medier

Bruk av sosiale medier er samtidig ikke utelukkende negativt. Seniorforskeren fremhever at for unge er dette bare enda en sosial arena som er integrert i unges liv. Unge skiller med andre ord ikke mellom et liv på sosiale medier og et liv utenfor skjermen, slik som mange voksne kan gjøre.

– I en annen studie kommer det frem at de aller fleste ungdommer som har delt noe vanskelig med venner på sosiale medier, har opplevd støtte i ettertid. Så sosiale medier kan også være en arena der unge oppsøker og mottar støtte, sier Skogen.

Omtrent 3 av 4 oppga at det var lettere å snakke om et tema etter å ha delt noe vanskelig på sosiale medier. Dette gjaldt innhold som ble delt offentlig. Hele 9 av 10 opplevde støtte fra venner og bekjente i etterkant av delingen. Det kunne både være via sosiale medier og ansikt-til-ansikt.

For de som delte noe som var vanskelig i private fora, var andelen som opplevde støtte enda større. Og ungdommene som opplevde sosial støtte rapporterte at de i etterkant av delingen hadde bedre psykisk helse sammenlignet med de som ikke opplevde sosial støtte.

Ikke utelukkende negativt

Selv om det jevnlig publiseres forskning som fremhever både det som er positivt og negativt med sosiale medier, oppfordrer seniorforskeren til et mer nyansert syn på tematikken.

– I sosiale medier er unge aktører som kan påvirke, og som selv kan bli påvirket, akkurat som i skolegården. Det er viktig å være kritisk både til måten man behandler andre på og hvordan man selv kan bli eksponert. Kanskje er det lettere å holde noen utenfor i en gruppe på sosiale medier, sammenlignet med å lage en ring når man er på skolen, sier Skogen.

Han oppfordrer også foreldre og andre omsorgspersoner til å engasjere seg mer i unges bruk av sosiale medier.

– Dra det inn i hverdagspraten med barna. Sosiale medier er ikke en avskåret del av livet til ungdommen, det er like mye der livet deres skjer som utenfor mobilskjermen, avslutter Skogen.

Les også:

(Foto (hovedbilde): DavideAngelini / Shutterstock)

Flere tips hver uke: Ønsker du tips og nyheter om nettvett for barn tilsendt på e-post hver uke? Bli medlem av Barnevakten.