Også Kinas kommunistparti er på Tiktok

Vanskelig med kildekritikk når farten er høy

Barna lærer gjerne om kildekritikk på skolen, men det er ikke lett å være bevisst når innslag fra totalt forskjellige brukere verden over strømmer inn til telefonskjermen med sekunders mellomrom i Tiktok-appen. Barna kan få servert alt fra uskyldige dansetrinn til krigspropaganda.

Tiktok-brukere fra hele verden har sine egne agendaer, noen har det bare gøy med sketsjer, andre forsøker å påvirke politisk.

Her er tre tips for at barna ikke skal få dårlige verdier eller feil oppfatning av virkeligheten:

SPØR: Det gamle rådet gjelder fremdeles: Spør gjerne barna hva de har opplevd på internett i dag. Vær positiv nysgjerrig. Kanskje forteller de om en liten digital krangel, da kan du veilede om hvordan den kan løses. Eller kanskje forteller de om et nyhetsinnslag eller en påstand som du kan fortelle mer om.

SAKTELESING: Sosiale medier har høy fart, barna får kanskje bare med seg overskriftene eller de første sekundene av videoene. En mulighet er å oppmuntre barna til å bedrive mer saktelesing og langlesing for å komme i dybden i enkelte temaer. Du kan abonnere på nyheter for barn, se dokumentarfilmer sammen eller be barna lese flere bøker. Eller dere kan nå og da snakke om hva som er gode verdier, det kan være demokrati, ytringsfrihet, likestilling og så videre.

SE SAMMEN: Dere kan også noen ganger se på Tiktok og andre sosiale medier sammen og bedømme innslagene. Hva blir sagt rett ut i innslaget? Hva blir sagt mellom linjene? Hvilke verdier formidles? Er det sant det som påstås? Hvem står bak? Og så videre.

Følger temaer, ikke personer

Tiktoks algoritmer følger temaer og ikke venner. Det betyr at hvis barnet ditt ser noen sekunder ekstra på et innslag om for eksempel håndball, eller kommenterer en håndballvideo, så vil algoritmene gi barnet flere innslag om håndball.

Algoritmene kan gå inn i en positiv eller negativ spiral, det spørs hva barnet viser interesse for. Viser barnet interesse for en konspirasjonsteori, kan det komme mange flere videoer om den. Tiktok er blant kanalene der konspirasjonsteorier spres, ifølge en rapport.

Også Kina er på Tiktok

CCTV er kinesiske myndigheters eget medieselskap og er kontrollert av det kinesiske kommunistpartiet (CCP), ifølge Wikipedia.

CCTV har byttet navn til CGTN, ifølge Wikipedia, men CCTV brukes visst en del fremdeles, for eksempel på Tiktok. Kinesiske myndigheter eier blant annet medieselskapet Medialinks TV som holder til i Washington DC, dette selskapet har vunnet flere priser.

Men ifølge magasinet Forbes utfører Medialinks TV oppdrag for kinesiske myndigheter:

«Tiktok-kontoer drevet av propagandaapparatet til kinesiske myndigheter har skaffet seg millioner av følgere og et titalls millioner seere, mange av innslagene handler om politikk i USA uten å fortelle tydelig at de ble publisert av en fremmed myndighet.» (Oversatt til norsk av Barnevakten.)

CCTV står i bioen

CCTV er forkortelse for «China Central TV», og man må være ekstra observant for å oppdage at avsenderen av den enkelte Tiktok-konto er kinesiske myndigheter, men i bioen kan man se de fire bokstavene: CCTV.

Tidligere statsansatte arbeider i Tiktok

Magasinet Forbes sjekket mange CV-er på Linkedin og fant ut at 300 ansatte i Tiktok og morselskapet Bytedance tidligere har arbeidet for CCTV.

På Linkedin fant Forbes også frem til ansatte i MediaLinks, der sto det at de ulike Tiktok-kontoene som MediaLinks benytter, blir hver for seg sett av millioner av brukere hver måned. Men da Forbes tok kontakt, ble denne informasjonen fjernet.

Er det propaganda?

Hva inneholder så disse Tiktok-kontoene? Med et overfladisk blikk er det vanskelig å se hva som er den redaksjonelle profilen i for eksempel Newstokks.

Innslagene handler om litt av hvert. Man forteller for eksempel at det er fint å være miljøvennlig og at Cuba har nylig gitt homofile flere rettigheter. Det er innslag om land eller områder som Storbritannia, Iran, Somalia, Russland, EU og så videre.

Et innslag viser en mann som fikk stanset skyting inne på en LGBTQ-klubb. Og det er her man kanskje aner den redaksjonelle profilen. Man forteller altså gjerne om kriminalitet som foregår i USA, men hvor er innslagene om kriminalitet i Kina?

CCTV-kontoen Pandaorama lover derimot innslag om Kina: «EVERYTHING CHINESE!!» Den forteller for eksempel hva kinesiske tegn betyr. Og den viser en amerikansk toppidrettsutøver som tidligere representerte USA, men som nå representerer Kina. Hun har altså valgt Kina fremfor USA. Men hvor er innslagene som viser det motsatte? Kinesere har flyttet til USA siden 1800-tallet, det immigrerte 149.000 kinesere til USA i 2018.

Man kan altså tolke det til at det er det som mangler, som utgjør den redaksjonelle profilen.

Enda en Tiktok-konto som disponeres av Kinas myndigheter, er The optimist.

Uansett om det er et land, en person eller et selskap som står bak den enkelte konto, er problemet at det er vanskelig å bedrive kildekritikk sånn i farten, og da er det fare for at barn og voksne kan bli påvirket på en uønsket måte. Med gode allmennkunnskaper stiller man sterkere.

Les også

Barnevaktens startside om Tiktok

Hvordan hindre at tenåringen blir ekstremist?