Ny mobil, nettbrett eller spillkonsoll under juletreet i år?

Ofte er det foreldre, besteforeldre og andre i nær familie som går til innkjøp av dyre skjermgaver til barna, sier Brudalen. Første råd er å velge digitale gaver som man føler seg trygg på og kjenner til fra før, og ikke la valget automatisk lande på det som er populært eller det barnet «bare må ha».

– Som ansvarlig voksen bør du være i stand til å sette deg inn i det nye verktøyet som barnet ditt skal få. Din viktigste oppgave er å være en veileder og støttespiller. Evnen til å bruke de tekniske mulighetene varierer fra barn til barn, og det er overhodet ikke barns ansvar alene å sette seg inn i og bruke teknologien på riktig måte. Man ville aldri kjøpt en familiehund og forventet at barna skulle ta ansvar for veterinærbesøk og innkjøp av mat. Hovedansvaret faller på foreldrene, og slik er det også med barnas mediebruk, sier Brudalen.

I en tid der strømmen av nye apper, spill og skjermenheter aldri slutter, er det ikke alltid like lett å henge med som forelder, sier Brudalen. Og hvis man kvier seg for å bruke utallige timer i butikken på å sette seg inn i alt av merker og modeller, bør man kanskje heller velge noe man er kjent med fra før.

– La gjerne noe kjent være utgangspunkt for det du velger til barnet ditt. Bruker du et bestemt merke av mobil eller nettbrett, kan det være fornuftig å kjøpe noe lignende til poden. Det er viktig at man vet om og justerer innstillinger slik at barna er mest mulig beskyttet. For eksempel bør man kunne skru av stedstjenester, GPS-sporing på mobiler og lignende for de minste. Mobiler, nettbrett og spillkonsoller er i dag blitt kraftige maskiner som kommuniserer med omverden, og med dette følger et viktig ansvar for å sette seg inn hvordan disse enhetene fungerer, sier Brudalen.

Lag gode avtaler i forkant

Å snakke om tidsbruk og lage gode avtaler på dette, kan dempe fremtidige konflikter, mener Brudalen. Akkurat timetall velger ikke Medietilsynet å sette føringer for, men anbefaler heller foreldre og barn å finne ut sammen hva som er best for egen familie.

– Noen foresatte velger å ikke tillate skjermbruk før leksene er gjort, og at dette skal skrus av for dagen ved et gitt klokkeslett. Noen ganger holder det med muntlige avtaler, andre barn trenger skriftlige føringer. Så bør man også åpne opp for at disse kan endres og reforhandles etter tid dersom det er behov for det. Kanskje bør man også bli enige om hvorvidt noen av reglene også skal gjelde for de voksne. En del barn mener jo at foreldrene sitter for mye på mobilen sin. Skjermfrie «soner» er også et moment å vurdere, for eksempel at ingen skal bruke mobil ved middagsbordet, sier Brudalen.

Skjermaktivitet kan også føre til samhold og kvalitetstid med familien, påpeker Brudalen.

– Familier er forskjellige og noen finner glede i å holde på med mobil og nettbrett sammen. Det kan være en ivrig konkurranse på Wordfeud for eksempel. Foreldre bør også invitere barna til å vise hva de er interessert i av apper og spill. Dette er en fin måte å komme inn i deres verden på, og jo tidligere i alder man initierer til en dialog, jo bedre er det. Ved tenårene er ungdommene ofte langt mer private på mediebruken sin, sier Brudalen.

Vær bevisst aldersanbefalinger i apper og spill

Lagringsplassen fylles raskt opp med spennende nye apper og spill. I forkant er det lurt å snakke med barna om hva slags innhold de skal få lov til å laste ned, sier Brudalen.

– PEGI angir aldersanbefalinger til spillkonsoller og i Play Store (Android). Til iPhone og iPad er det et annet system i App Store, men også her er det angitt aldersanbefalinger. I utgangspunktet er det fornuftig å forholde seg til disse anbefalingene. Hvis poden spør om å laste ned en gitt app, så behøver det ikke å ta lang tid for å sette deg inn i hva appen eller spillet handler om. Man kan se reklamefilmer på YouTube, eller søke seg opp til informasjon i søkeleseren. Slik skaffer man seg mer informasjon om hva appen eller spillet handler om, og man blir bedre rustet til å ta avgjørelser om hvorvidt innholdet egner seg for barna. Man kan også spørre barna om hvorfor de har lyst til å laste ned akkurat dette produktet, for å finne ut mer om motivet som ligger bak. Foreldre har et ansvar for å sette seg inn i innhold barna ønsker å bruke, og det er ingen god unnskyldning å komme i etterkant og si at man ikke har hørt om, eller vært klar over hva barna brukte av apper og spill, sier Brudalen.

Les også: Hvordan forholde seg til aldersgrenser på sosiale medier?

Ta kontroll over kostnadene

Det er ikke alltid like enkelt for barn å se sammenhengen mellom virtuelle kjøp av apper og spill, og at lommeboka til mor og far blir lettere, sier Brudalen. En digital hverdag gir derfor en mulighet til å snakke om pengebruk og økonomi.

– For noen barn kan det bli litt abstrakt med kjøp i spill og app. Men de fleste som begynner å bruke nettbrett er i startgropa for å lære om tall. Så ta opp eksempler og vis til penger i virkeligheten for å lære barna at virtuelle kjøp henger sammen med penger i virkeligheten, sier Brudalen.

Gode sikkerhetsinnstillinger kan også trygge barna fra å gå løpsk med kjøp i diverse spill- og appbutikker, sier Brudalen.

– De fleste apper og spill i dag har gode rutiner for foreldrekontroll og kjøp. Ofte må man taste en eller annen PIN-kode for å gå videre i transaksjonen. Allikevel er det lurt å ha enda en sikkerhetsmur. Avhengig av hvilken plattform man er på, bør man sette seg inn i de ulike funksjonene. Min datter på syv år har for eksempel en egen iTunes-konto for barn, og hver gang hun ønsker å laste ned en ny app, kommer det opp en forespørsel på min konto som jeg kan godkjenne eller avvise. Andre operativsystemer og spillkonsoller har ofte en eller annen form for foreldrekontroll, sier Brudalen.

Er du klar for ansvaret?

At barna får sin egen mobil, nettbrett eller spillkonsoll medfører en stor forpliktelse for foreldre, sier Brudalen. Og veien videre innebærer et teamarbeid mellom foreldre og barn, der den voksne har hovedansvaret.

– Hvis ikke du er klar for den forpliktelsen, så er heller ikke niåringen det. Hvis man velger å stå på sidelinjen, så kan man heller ikke bli sint hvis poden tråkker feil og deler et bilde han ikke skulle ha gjort, tømmer kredittkortet til far, eller spiller spill med altfor høy aldersanbefaling. I de aller fleste tilfeller, klarer barna seg helt greit, men det er av stor betydning at foreldre engasjerer seg og er med i prosessen, sier Brudalen.