Elevoppgaver om netthat – for mellomtrinn og ungdomsskole
Her er noen refleksjonsspørsmål som lærere og foreldre kan bruke i dialog med barn og unge om hatefulle ytringer på nett. Samtalen kan hjelpe til å forstå hva hatefulle ytringer på nett er, og hvordan man kan forholde seg til dem.
Spørsmålene nedenfor er ment for mellomtrinnet eller ungdomstrinnet i skolen – hvis du skal raskt i gang med undervisningen.
Barnevakten har også filmoppgaver om netthat, disse tar noe mer tid å legge frem for elevene, men kan gjøre det enklere å diskutere fordi man har noen historier å ta tak i. Filmoppgavene passer best for ungdomsskole og videregående skole.
Spørsmål om netthat
Læreren kan bruke spørsmålene som utgangspunkt for sin undervisning eller be elevene reflektere eller svare selv:
- Hva er ytring?
- Hva kan skje med den som mottar hatefulle ytringer?
- Kan du tenke deg hvorfor noen kommer med hatefulle ytringer?
- Vet du hva slags hatefulle ytringer som er ulovlige?
- Hvis du blir sint når du leser noe på nettet, hva bør du gjøre da?
- Hvis du ser hatefulle ytringer på nettet, hva bør du gjøre?
- Hva kan skole og foreldre gjøre for dempe hatprat i klassen?
- Kan man misforstå hva hatprat er?
Her er eventuelle svar som lærere kan komme med:
Hva er ytring?
Ytring er hva du sier eller skriver slik at andre kan høre eller lese. På nettet kan det være meldinger, kommentarer, videoinnslag og så videre.
Hva kan skje med den som mottar hatefulle ytringer?
De kan få søvnproblemer, magesmerter, hodepine og dårligere selvfølelse. De kan grue seg for å gå på skolen. Kanskje de begynner å unngå å være på nettet eller slutter å ytre seg. Å komme med hatefulle ytringer er derfor alvorlig og veldig dårlig gjort.
Kan du tenke deg hvorfor noen kommer med hatefulle ytringer?
Det kan tenkes at de har lært hatet av noen andre, alt fra hvem de følger på nettet til hvem de er sammen med i hverdagen.
Det at noen kommer med hatefulle ytringer, kan bety at de selv har et dårlig liv eller lav selvfølelse og vil legge skylden på andre. Det kan også være at man har blitt lurt av falske nyheter.
Vet du hva slags hatefulle ytringer som er ulovlige?
Det er fem områder som nevnes i loven, ved disse temaene kan man bli straffet hvis man går over grensen:
- Hudfarge
- Nasjonal eller etnisk opprinnelse
- Religion eller livssyn
- Seksuell orientering
- Kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk
- Nedsatt funksjonsevne
Viktig forskjell: Det er lovlig å kritisere for eksempel en bestemt religion, men det er ikke lovlig å si at alle tilhengere av den religionen er «dumme rotter» eller noe slikt, for da ytrer man hat mot personene som følger religionen.
De fem områdene er hvor loven setter grenser. Man blir altså ikke straffet hvis man ytrer hat mot alle som kommer fra en bestemt landsdel i Norge, eller alle som er tilhengere at et bestemt fotballag, for landsdeler og fotballag er ikke nevnt i loven. Det er likevel dårlig gjort å ytre hat.
Hvis du blir sint når du leser noe på nettet, hva bør du gjøre da?
Når man blir sint, er det større risiko for at man skriver noe man angrer på. Du bør tenke deg om før du kommenterer, slik at du kommenterer uten selv å ytre hat.
Hvis du ser hatefulle ytringer på nettet, hva bør du gjøre?
Snakk gjerne med noen voksne som kan avgjøre hva som bør gjøres i hvert tilfelle. Noen ganger kan man anmelde til politiet. Ta gjerne skjermbevis som du kan vise til voksne. Her er flere muligheter:
- Du kan rapportere inn personen til kanalen.
- Du kan blokkere personen.
- Du kan støtte den som blir angrepet, enten offentlig eller med direktemelding.
- Du kan si imot den som kommer med hatefulle ytringer. Men snakk gjerne med en voksen først.
- Noen ganger kommer hatefulle ytringer som kommentarer etter nyhetsartikler. Da kan man først sjekke om nyheten er sann eller falsk, det er mange nyheter som blir strukket langt for at folk skal klikke på dem.
- Noen ganger er det best å ikke kommentere. Er du en impulsiv person, kan det lønne seg å vente litt før du skriver, slik får du tenkt deg om.
Hva kan skole og foreldre gjøre for dempe hatprat i klassen?
Skolen kan trene elevene til å debattere på en saklig og høflig måte, skolen kan også hjelpe elevene til å forstå hva som er falske nyheter og hvordan nyheter og statistikk kan vris.
Læreren kan slå ned på grovt snakk og ufin språkbruk.
Elever omtaler hverandre noen ganger gruppevis etter etnistitet eller religion, læreren kan sette i gang en samtale om hvorfor elevene gjør det og hvilken risiko det innebærer.
Foreldrene kan reagere mot negative ytringer eller ufine omtaler i hjemmet og for øvrig arrangere sosiale samlinger for klassen slik at alle føler de er på samme lag.
Kan man misforstå hva hatprat egentlig er?
Selv om du føler at noen skriver hatefullt, er det ikke sikkert at det er slik ment fra personen. Les flere ganger. Er du i tvil, så send gjerne et spørsmål til personen slik at personen kan forklare bedre.
Noen ganger brukes det faste uttrykk som slett ikke er ment rasisistisk, krenkende eller hatefullt. En lærer skrev et innlegg i NRK og var oppgitt over hvor fort elevene føler seg krenket. Hvis læreren sa at «nå går det mot lysere tider», så mente enkelte elever at det var rasisme fordi ordet lys ble knyttet til noe positivt.
Her er et motsatt eksempel: Mørk sjokolade er sunnere enn lys sjokolade.
Slike uttrykk har ikke noe med hudfarge å gjøre.
Noen ganger bruker eldre personer helt andre ord enn barn og tenåringer, disse ordene er ikke nødvendigvis ment krenkende, men så misforstår man hverandre. Noen ganger bruker man også samme ord, men mener noe forskjellig.
Også dialekter kan spille inn. I noen områder betyr ordet «kjerring» rett og slett kone, og man mener ikke noe negativt. I andre områder i Norge mener man noe negativt når man bruker ordet kjerring.
Husk personvern
Generelt om undervisningsressurser: Hvis du kopierer spørsmål fra en undervisningsressurs over i en kanal der elevene kan samtale digitalt, må du være obs på personvernreglene.
(Hovedbilde øverst: Foto: Shutterstock / Melinda Nagy.)
Tips og råd hver uke, pluss tilgang til webinarer: Ønsker du tips og nyheter om nettvett for barn tilsendt på e-post hver uke? Bli medlem av Barnevakten.
Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.
Bestill foredrag
