Startside – hatprat

Her finner du lenker til artikler om hatprat og hvordan barn og unge kan forsvare seg digitalt.

Hatprat mot barnet eller grupper som barnet tilhører, kan føre til at barnet blir såret og sint. Det kan også slå ut i magesmerter, hodepine, søvnproblemer og utrygghet.

Hatprat er noen ganger ulovlig og kan straffes, da kalles det hatkriminalitet.

Noen ganger vil personer som blir utsatt for hatprat, trekke seg unna offentlige diskusjoner etterpå, og det er et tap for personen og demokratiet.

Opplever barn og unge hatprat på nettet, kan de ta skjermbevis, varsle en voksen som de stoler på, rapportere til kanalen og eventuelt blokkere personen i kanalen. Det er også mulig å svare personen som kom med de hatefulle ytringene, en voksen kan forhåpentligvis veilede om det er fornuftig å gjøre i det enkelte tilfelle. Skal man svare, er det viktig at man selv ikke kommer med hatefulle ytringer.

Hatprat kan noen ganger være knyttet til konspirasjonsteorier eller påstander uten vitenskapelig dekning.

(Hovedbilde: Shuterstock / Daisy Daisy)

Hva er hatprat og når er slike ytringer ulovlige?

Slik kan du rapportere hatprat i sosiale medier

Slik kan du rapportere hatprat i spill

Lær barna å samle skjermbevis på nett

Bør man oppfordre barn til å stå opp mot hatprat?

Sjekkliste når barna bruker sosiale medier

Liste over artikler om nettmobbing

Konspirasjonsteorier – startside

Reagerer på mobbefenomen i sosiale medier

Apper og spill som fremmer empati

Hvordan hindre at tenåringen blir ekstremist

Eksterne ressurser:

Politiets side om hatefulle ytringer (og knapp for å melde ifra)

Bufdirs brosjyre om hatprat

Film fra Bufdir (2017)

Likestillings og diskrimineringsombudet om hatprat

Sosiale medier: Rapport fra 2018 viser at 1 av 10 ytringer på NRK og TV2s Facebook-sider er hatefulle.