Foto: Shutterstock.com

Noen foreldre er hysteriske om barnas nettbruk

Ser vi fanden bak enhver busk? I arbeidet med å trygge barn og unge på nett er det viktig ikke å la frykten ta overhånd. Forskning viser viktige nyanser som kan balansere dialogen.

Foto: Studio 1 fotografene
Kjellaug Tonheim Tønnesen, faglig leder i Barnevakten.

Barnevaktens visjon er at barn og unge skal kunne bruke mediene på en trygg og bevisst måte. Foreldre er de som har hovedansvaret for dette. Tillit, omsorg og å vise interesse for barnas mediehverdag er avgjørende for at vi som foreldre skal lykkes med å skape trygge rammer. Myndighetene, skolen og mediene har selvfølgelig også ansvar, og gjennom norsk lov har vi rettigheter og forpliktelser som beskytter oss.

Å lære seg å ta smarte valg, og å sette grenser for seg selv og overfor andre er det også mye beskyttelse i, og er noe barn må trene på jevnlig.

Vi vet at barn er nysgjerrige, tillitsfulle og lettlurte, og konsekvenstenkningen er ikke ferdig utviklet. Vi vet også at ikke alle mennesker på nett har gode hensikter, de kommersielle kreftene er sterke, og gjennom skjermen møter barn inntrykk som det kan være vanskelig å fordøye.

Sikkerhet på nettet

Noen foreldre vi treffer i arbeidet vårt er generelt veldig bekymret, mens andre kanskje burde vært mer «påkoblet». Det er derfor avgjørende at foreldre får formidlet riktige fakta og balanserte råd, slik at de hysteriske og overbekymrede kan få senke skuldrene litt, mens de likegyldige kanskje får seg en vekker. Uansett trenger foreldre, og andre med ansvar for barn, å tro på at de har noe å bidra med også på dette feltet.

Det er en utfordring å snakke om tema som gjelder trygghet og sikkerhet på en måte som er balansert og relevant, og som ikke resulterer i at vi ser fanden bak enhver busk. Jeg deler noen eksempler med deg her.

Ikke nyansert nok om passord

Mange voksne mener alarmknappen lyser når Medietilsynets barn og medier-undersøkelse viser at 24 prosent av barn mellom 9 og 18 år har delt passordet sitt med venner.

Men før man lager katastrofe av dette må vi se på grunnen til at de gjør det. De fleste sier at det er for å få hjelp med noe (54 prosent), eller for sikkerhets skyld i tilfelle de skulle glemme det (21 prosent). Vi vet at en del barn deler brukere på nett sammen, og at mange deler passordet fordi de trenger hjelp med å passe på streaken på Snapchat. «Aldri, aldri del passordet ditt med noen!»  er et råd som ut fra fakta kanskje ikke er nyansert nok.

Hvorfor får ikke tenåringene som ikke deler nakenbilder, spalteplass i mediene?

De fleste deler ikke nakenbilder

Ser vi på omfanget av medieoppslag, så kan det virke som at nærmest alle tenåringer deler nakenbilder. Tallene til Medietilsynet viser at 13 prosent av barn i alderen 13 til 18 år sier at de har delt nakenbilde det siste året. Ja, det blir noen tusen, og en del tilfeller ender i triste og vanskelige situasjoner. Og ja, vi må gi råd. Men vi må også minne hverandre på at 87 prosent av tenåringene ikke har delt nakenbilder. Det er veldig mange tusen flere enn de som har delt. Hvorfor får ikke disse spalteplass i mediene? Og enda viktigere; kan oppmerksomheten disse 13 prosentene får, føre til at mange (også de som gir råd) tror at det er helt normalt å dele nakenbilder?

Må engasjere mobbevitnene

For noen år siden tapetserte mediene nyhetsbildet med historier om nettmobbing. «Det nye fenomenet» virket omfattende og grusomt, og alle skulle engasjere seg i det.

Og ja, ethvert barn som mobber eller mobbes, er ett for mye. Men også her må vi minne hverandre om nyansene og gi råd deretter. I Elevundersøkelsen 2017 (gjennomført blant elever på 5.-10. trinn) var det over seks prosent som rapporterte om mobbing flere ganger i måneden, og av disse sa to prosent at de ble mobbet digitalt. Det skjer altså mye mer mobbing i skolegården, i klasserommet og i gangen på skolen enn på nett.

Ja, det er viktig å ha fokus på å forebygge og håndtere nettmobbing, men et tall som er oppsiktsvekkende høyt, og som burde fått større fokus, er alle vitnene. Ifølge Medietilsynets undersøkelse har 50 prosent av barn og unge i alderen 9 til 18 år lagt merke til at én eller flere har vært slemme med eller mobbet noen på internett, spill eller mobil. Disse vitnene bør i større grad utfordres til å gjøre noe, og til å være med å skape et bedre miljø på nett og i spill.

Vær oppmerksom på privat chat

Og sist, men ikke minst: Sakene om nettrelaterte overgrep er kanskje noe av det styggeste og mest hjerteskjærende vi leser, og i kjølvannet av det har vi truffet mange foreldre som er veldig engstelige.

Her må vi inn med kunnskap og gi konkrete råd som trygger både foreldre og barn. For disse rådene finnes, og de kan bidra til å gjøre livet på nett trygt om man skjønner dem og handler etter dem.

Det kan være noe så konkret og enkelt som:

«Kos deg i sosiale medier og i spill, men ikke opprett én-til-én kontakt (privat chat) med folk du kun kjenner fra nett og spill.»

Det er i det private chatterommet det ifølge politiet foregår mest kriminalitet overfor barn. Før barna får lov til å opprette kontakt med ukjente i chat på for eksempel Skype og Snapchat, bør i tilfelle vi som voksne gå inn og kvalitetssikre og «klarere» nett- og spillvennene.

Vær tilstede for egne og andres barn

I Medietilsynets undersøkelse oppgir barn og unge at det er venner og foreldre de snakker mest med om ting de har opplevd på nett som har vært problematiske.

Det er viktig at vi foreldre klarer å balansere konkrete råd og samtidig er voksne som barn og unge tør å snakke med om de kjipe og vanskelige tingene. Og så må vi også være der for andres barn, og minne hverandre på at de barna som kanskje er mest utsatt for det triste og vanskelige på nett, er de barna som av ulike grunner mangler tett omsorg i hverdagen sin.

Les også:

Oppdragelse av digitale barn