Koronastengte barnehager har endret småbarns skjermvaner

Barnevakten med ny undersøkelse

• Last ned PDF av rapporten her: Smaabarn-og-skjermbruk-i-koronatider
• Rapporten er resultat av oppdragsforskning gjennomført av et forskerteam ved NLA Høgskolen på vegne av Barnevakten, som del av Barnevaktens prosjekt knyttet til Fagfornyelsen 2020 og overgangen fra barnehage til skole.

Nærmere tre tusen barnehageforeldre til 4–6-åringer har deltatt i undersøkelsen «Småbarn og skjermbruk» som ble utført i tiden etter at skoler og barnehager var stengt våren 2020. Halvdelen av foreldrene sier at barnets skjermbruk økte mest på den tiden av døgnet da foreldre og søsken var opptatt med jobb og skolegang.

Endrede skjermvaner

Tre av fire foreldre oppgir at barnets skjermbruk økte under koronautbruddet i vår, og for en tredel vedvarte de endrede skjermvanene også da samfunnet åpnet opp igjen. Undersøkelsen viser at de fleste foreldrene er negative til endringene.

En forelder uttrykker seg slik i undersøkelsen:

«Barnehagebarnet ble helt klart den «tapende part» hjemme i koronatiden. Mor som var eneste hjemme med tre barn, derav to skolebarn. Mor måtte sitte å hjelpe til med hjemmeskole fra 08:30-13:00, og måtte stue vekk barnehagebarnet med Netflix. Det føltes helt forferdelig, men jeg hadde ikke noe valg! Kunne ikke løst det på et annet vis uten at det da ville bli forstyrrelser i skolearbeidet til skolebarna.»

–Dette viser at koronastengte barnehager satte foreldre i skvis når det gjaldt de yngstes skjermbruk. Dataskjermen ble av mange brukt som barnevakt. En del foreldre opplevde at barnehagebarna ble taperne da foreldre hadde hjemmekontor og i tillegg skulle hjelpe søsken som hadde skole hjemme, sier faglig leder i Barnevakten, Kjellaug Tonheim Tønnesen.

Lite kontakt med venner og lekekamerater

Undersøkelsen forelå på flere språk, og analysen av svarene viser at uansett språklig bakgrunn rapporterer foreldrene om økt skjermtid under koronautbruddet i vår. Men hvordan 4–6-åringene brukte skjermene, varierer noe.

Sju av ti foreldre som svarte på det norske spørreskjemaet svarer at barna deres brukte mest av skjermtiden til strømmetjenester som Netflix og lignende. Mens foreldre som svarer på et annet språk enn norsk sier at barna deres brukte mest tid på samtale/kontakt med besteforeldre. Det utgjør fem av ti foreldre med minoritetsspråk.

Til sammenligning brukte barn av minoritetsspråklige foreldre i mindre grad skjermene til å være sosiale med venner og lekekamerater enn det barn med norskspråklige foreldre gjorde. En av ti minoritetsspråklige var sosiale på skjerm mens to av ti med norskspråklig bakgrunn.

– Dette er et viktig funn som for det første illustrerer at digitale medier kan stimulere til sosial samhandling og vedlikehold av vennerelasjoner. For det andre viser funnet at kontakt med venner og lekekamerater ble ekstra begrenset for noen barn da barnehagene stengte, fordi de heller ikke møtte lekekameratene på skjermen. Vi ser en tendens i undersøkelsen til at barn med minoritetsspråklige foreldre hadde mindre kontakt med venner og jevnaldrende via skjerm under koronautbruddet enn barn med norskspråklige foreldre. Derimot er det noen flere i den minoritetsspråklige gruppen som har hatt kontakt med familie og besteforeldre via skjerm enn det som kommer fram hos foreldregruppen som helhet, sier leder for forskerteamet, førstelektor Margunn Serigstad Dahle ved NLA Høgskolen.

Mest underholdning

De fleste foreldrene oppgir at den økte skjermtiden våren 2020 primært ble brukt til underholdning, og da på strømmetjenester som NRK Super og Netflix. Forskerteamet har fått tilgang til informasjon fra NRK som rapporterer om rekordhøye seertall på NRK Super i mars og april 2020, noe som funnene i denne undersøkelsen tydelig illustrerer.

Oppsummerende forteller rapporten at den økte skjermtiden ikke førte til mer variasjon i skjermbruken. En samlet respondentgruppe oppgir at barna primært brukte skjermen til underholdning og kontakt, men med noe ulik vektlegging, der språklig bakgrunn synes å spille en rolle.

–Tallene i rapporten viser oss at foreldrene har blandede erfaringer med barnets skjermbruk under koronautbruddet, og svarene veksler mellom bekymring og begeistring. Foreldrene gir uttrykk for positive sider ved barnets skjermbruk, blant annet knyttet til utstrakt sosial kontakt med familie og venner. Samtidig opplevde foreldrene det krevende å finne en god balanse mellom barnets skjermbruk og andre aktiviteter. Funnene tyder på at mange foreldre er opptatt av hva som uteblir i barnets hverdag når det blir mer skjermtid, noe som tydelig preget hverdagen for de aktuelle familiene i denne helt spesielle fasen, sier Kjellaug Tonheim Tønnesen i Barnevakten.

Fakta om «Småbarn og skjermbruk«

• «Småbarn og skjermbruk» er et forskningsprosjekt utført av Barnevakten som består av flere undersøkelser blant foreldre og lærere om barns skjermbruk. Første del av prosjektet ble lansert i februar 2020.
• Andre del av prosjektet lanseres på Safer Internet Day 2021. Rapporten er basert på foreldreundersøkelse om 4-6-åringers skjermbruk.
• Forskningen er utført av et forskerteam ved NLA Høgskolen, ledet av førstelektor Margunn Serigstad Dahle.
• Funnene i artikkelen her er hentet ut fra undersøkelsen om 4–6-åringenes skjermbruk og er publisert i delrapporten «Småbarn og skjermbruk i koronatider.»
• Deltakerne i denne delen av undersøkelsen er foreldre ved de kommunale barnehagene i Bergen og Vennesla, samt i barnehager over hele landet eid av Espira-gruppen, i tillegg til foreldre i barnehagene til Stiftelsen Kanvas og Læringsverkstedet AS.
• Undersøkelsen var anonym og forelå på ni ulike språk i tillegg til norsk, med potensiale til å nå foreldre/foresatte til over 14.000 barn. Den var tilgjengelig i september, og vel 20 prosent av de potensielle respondentene svarte på hele spørreundersøkelsen.

Kontaktpersoner:

• Kjellaug Tonheim Tønnesen, faglig leder i Barnevakten.
  E-post: kjellaug@barnevakten.no
  Telefon: 47474345
• Margunn Serigstad Dahle, førstelektor ved NLA Høgskolen og leder for forskerteamet.
  E-post: margunn.dahle@nla.no
  Telefon: 98209606.

Engelsk tekst her.