Foto: Shutterstock

Sosiale medier er ikke laget for barn

Barnevakten håper myndighetene vil gjøre det lettere for foreldre som ønsker å stå imot presset om å gi barn under 13 år tilgang til sosiale medier.

Av Leif Gunnar Vestbøstad Vik, daglig leder i Barnevakten.

Det er modig av regjeringens digitaliseringsminister Nikolai Astrup å anbefale foreldre å ikke gi barna smarttelefoner før de går i ungdomsskolen. Få andre meningsbærere i Norge har hittil sagt det samme. Så langt har Ane Dahl Torp vært en ensom representant i offentligheten for et lignende syn, men dessverre stemples slike foreldre raskt – de har moralsk panikk og henger ikke med i tiden.

Ane Dahl Torps kjepphest er at foreldre bør vente med å si ja til sosiale medier til barna er 13 år. Det er bra at noen skaper debatt og at de vanskelige valgene blir snakket om.

Foto av Astrup: Fotograf Sturlason/Utenriksdepartementet. Foto av Torp: Jarle Vines / Wikipedia.
Digitaliseringsminister Nikolai Astrup og skuespiller Ane Dahl Torp.

Barnevakten er en fri og ideell organisasjon som har jobbet med barn og unges mediebruk i 20 år. Vi holder over tusen foredrag for barn og foreldre om nettvett hvert år. Barnevakten er positiv til teknologien og anbefaler mange apper og spill blant våre anmeldelser. Men vi kjenner også på en økende bekymring for at teknologien kan frarøve barn og unge en barndomstid de trenger for å utvikle seg til frie og trygge mennesker.

Ikke alene fordi de har smarttelefon, men fordi omfanget av medieinnhold er blitt så gigantisk og fordi influensere og kyniske kommersielle krefter har fått sugerør rett inn i myke og påvirkelige barnesjeler fra åtteårsalderen. Barn som i liten grad kan skjønne konsekvensene av sine handlinger, bruker mange timer hver dag på kanaler som Snapchat, Instagram, Tik Tok og Youtube mens algoritmene sørger for at noen der ute både påvirker barna, samler inn informasjon om dem og tjener penger på dem.

Foreldre lever i en veldig skvis, det kan vi lese i Medietilsynets tall for 2018. Mens 80 prosent av foreldrene mener at aldersgrensen i sosiale medier i stor grad er riktig, så viser tallene at 74 prosent av barn 9-13 år likevel har profiler i sosiale medier.

De fleste foreldre vil altså holde igjen, men makter det ikke i praksis. Presset er for stort.

Medietilsynets råd er at foreldre må vurdere barnets modenhet. Men moden nok til hva? Mange barn kan være modne nok til å ha det sosialt og gøy med filtre og å sende fine snapper til slekt og venner, men er de modne nok til hele pakken sosiale medier? Er de modne nok til å skjønne konsekvenser av egeneksponering og deling og er de modne nok til å skjønne algoritmene? Og ikke minst, er de modne nok til influensere fra hele verden, tabloide nyheter, utseendepress og masse målrettet reklame – inkludert store mengder ulovlig reklame (Sifo, 2019)?

Foto: Studio 1 fotografene
Leif Gunnar Vestbøstad Vik, daglig leder i Barnevakten.

Barn har lite å stille opp med mot medieindustrien, de kommersielle kreftene og den samlede utviklingen.

Foreldre ønsker ikke at barna skal bli digitale sinkere eller oppleve seg sosialt utenfor. Vår erfaring i Barnevakten er at mange foreldre ønsker mer retningsgivende råd. Nasjonale tilsyn og eksperter med barnefaglig kompetanse kan gjerne si mer klart fra hva som er bra og hva som er mindre bra med at barn under 13 år bruker smarttelefon og sosiale medier.

Tormod Korpås i Utdanningsforbundet har kommentert digitaliseringsministers uttalelser, og er glad for at det blir debatt. Men Korpås mener at spredningen av smarttelefoner ikke er noe foreldre kan stanse alene. Det er vi enig i. Barnevakten støtter hans forslag om å be Helsedirektoratet lage retningslinjer som foreldre og skoler kan lene seg på.

Barna bør kunne vokse opp som frie og selvstendige mennesker uten å være slaver av algoritmer og press.

Barnevakten mener det er foreldrenes soleklare rett til å oppdra egne barn, men samtidig er det fint at myndighetene noen ganger kommer med retningslinjer, tiltak eller faglige råd. Bedrifter har for eksempel ikke lov til å rette kjøpsoppfordringer direkte mot barn, skolene må sørge for at deres nettbrett ikke viser noe som skader barna og personopplysningsloven har satt en grense på 13 år for deltagelse i sosiale medier. Dette er eksempler på ordninger som de fleste antagelig støtter.

Men presset er så stort, og påvirkningen fra mediene er så voldsom, at det er behov for mer.

Bør for eksempel mobilbutikkene, teleleverandørene og andre oppmuntres til å selge mer barnevennlige smarttelefoner og løsninger? Bør norske myndigheter bruke mer penger på forskning slik at vi kan få flere faglige råd? Bør aktører som har barn som brukere, sørge for at det også finnes analoge alternativer slik at barna ikke må ha en app og en smarttelefon? Og bør ikke sosiale medier sørge for en verifisering av foreldresamtykke slik at brukere under 13  år blir registrert som barn og ikke må lyve på alderen?

Vi etterlyser at flere bidrar for å hjelpe foreldre som ønsker å utsette barnets bruk av smarttelefon og sosiale medier. Foreldrene har ansvaret, men politikere, helsevesen, skole, næringsliv og mediebedrifter bør sammen jobbe for barnets beste.

Les også:

Alt om aldersgrenser

Barn ser ulovlig reklame i sosiale medier