Foreldredugnad for å utsette sosiale medier

Rett utenfor Stavanger finner vi Margrete Beksrud og Maren Lemme som begge har barn på 4. trinn. Sammen med en håndfull andre foreldre har «Foreldrealliansen» blitt til. Gruppen består av en rekke engasjerte foreldre som alle er enige om en sak: Barn og unge bør vente med å få tilgang til sosiale medier.

– Det er mye positivt med sosiale medier som døråpner for kontakt med verden på en ny, spennende og kreativ måte. Sosiale medier kan stimulere til nytenking og nysgjerrighet hos unge. Samtidig viser stadig mer forskning urovekkende funn om hvordan disse plattformene påvirker unges livskvalitet. Og unge barn er i en sårbar fase der de fortsatt er under utvikling. Sosiale medier kan utsette barn for innhold som skaper kroppspress, redusert selvbilde, mobbing og mer. Derfor er det flere grunner til å utsette barnas debut på sosiale medier, mener Beksrud.

Og trenden med barns tilgang til sosiale medier kan være i ferd med å snu. En ny undersøkelse fra Medietilsynet viser at 48 prosent  av norske 9-åringer var aktive på sosiale medier i 2022. To år før var tallet høyere, på 51 prosent.

En undersøkelse som NLA Høgskolen har gjennomført på vegne av Barnevakten i 2020, viser også at 7 av 10 foreldre mener at barn under 13 år ikke er modne nok for å være på sosiale medier.

Det startet med en fjerdeklasse

Eldstemann hos familien Beksrud går på 4. trinn. Det var på høstens foreldremøte at sosiale medier dukket opp som tema. Da hadde flertallet i klassen allerede begynt å få egen mobiltelefon.

– Her tenkte vi at det var en mulighet til å være i forkant før majoriteten fikk tilgang til sosiale medier. I foreldregruppa var det bred enighet om at det var ønskelig å vente lengst mulig med å slippe opp, men mange syntes at det var vanskelig å ta et endelig standpunkt. Blant annet fordi barnas venner i parallellklasser og naboskoler kunne ende opp med å få tilgang til sosiale medier tidlig. Derfor så jeg et behov for å løfte tematikken til skole- og kommunenivå. En mor i parallellklassen, Maren Lemme, var like engasjert i saken. Sammen satte vi i gang en aksjon på vårt trinn og et arbeid for å engasjere foreldre på de andre skolene i kommunen, forteller Beksrud.

Fra prat til handling ble initiativet om til en Instagram-konto og en kampanje som har spredd seg til 4. trinn i hele kommunen.10 skoler fordelt over andre steder i landet er også i startfasen med sine kampanjer.

Foreldrealliansen ønsker å være en hjelpende hånd for alle foreldre som ønsker å skape bevegelse i foreldregruppa om å utsette sosiale medier.

– Det er viktig for oss at vi ikke blir oppfattet som moraliserende. Vi har forståelse for at mange foreldre velger å slippe opp, men har samtidig en opplevelse av at de fleste som gjør det, sier at de føler seg tvunget til det. Det trenger ikke være slik. Målet vårt er å skape bevissthet og rom for at foreldre kan støtte hverandre på tvers av klasser, vennegjenger, fotballag og andre sosiale grupper, sier Beksrud.

Hun fortsetter: Jeg mener vi er kommet til et veiskille. Vi har nå erfart hva sosiale medier gjør med unges livskvalitet og psykiske helse. Vi kan ikke vente på at myndighetene skal innføre strengere regler eller komme med tydeligere anbefalinger. Det er vi, foreldre, som må ta et standpunkt. Det er lettere å ta et aktivt standpunkt når det synliggjøres at vi er flere som ønsker det samme.

Positiv til foreldreengasjement

Kaare Andre Ødegaard jobber ved felles enhet for forebygging i Sør-Vest politidistrikt. Politioverbetjenten støtter at Foreldrealliansen setter unges nettbruk på agendaen.

– Voksnes engasjement omkring barnas hverdag er kjærkomment. Vi vet jo at digitale plattformer spiller en stor rolle i barn og unges liv. På den måten er det positivt at man skaper et foreldrekollektiv omkring hva man skal eller ikke skal tillate på vegne av barna. Og ved å involvere skolen kan man også skape tydeligere retningslinjer i foreldregruppa, sier Ødegaard.

Han vil også dempe på presset som mange foreldre kjenner med at «alle andre» barn får lov til å være sosiale medier.

– Dette stemmer jo ikke alltid selv om noe barn kan bruke dette som argument hjemme. En foreldregruppe som snakker sammen kan være med på å avdekke nettopp slike myter, for det er jo mange barn som ikke får lov til å være på sosiale medier helt ennå, mener Ødegaard.

Problematisk å lyve på alderen

Ødegaard understreker også at plattformene har aldersgrenser som foreldre bør være obs på.

– I appenes vilkår er det gjerne satt en absolutt aldersgrense. Som regel får ikke barna opprettet kontoer på disse plattformene uten å jukse med fødselsdato. Og det kan jo være uheldig å lære barna at det er greit å ta snarveier for å få tilgang, påpeker Ødegaard.

Politioverbetjenten mener også at det er god grunn til å gi barna tid til å bli modne nok før de får bruke visse plattformer.

– Barn trenger modning for å utvikle en kritisk sans for å være trygg på internett. Det finnes kriminelle som har uærlige intensjoner, deriblant voksne som kontakter barn i forbindelse med overgrep, sier Ødegaard.

Det må være foreldrene som setter ned foten

Beksrud forteller at mange savner tydeligere råd og grenser for barns bruk av sosiale medier. Gjerne fra skolen og myndighetene.

– Samtidig er det vi foreldre som må bestemme hva som er best for barna våre. Og det er vi som har muligheten til å sette i gang slike initiativ. Noen kjenner kanskje at dette er en hjertesak som de brenner for, men allikevel kvier man seg for å ta tematikken opp på foreldremøtet. Her gjelder det å være modig og ta ordet for det man selv kjenner er riktig, sier Beksrud.

Til hjelp stiller Foreldrealliansen med råd for hvordan man praktisk kan gå frem på egen skole.

– Det er mulig å ta kontakt med oss via Instagram-kontoen vår. Vi får henvendelser fra både enkeltforeldre og FAU, og deler også relevant informasjon ut i gruppen. Det kan være lurt å finne flere andre foresatte i klassen som har et engasjement for saken. Man bør så kontakte skolens rektor om lov til å sette i gang en kampanje på egen skole, forklarer Beksrud

Foreldrealliansen har laget en informasjonstekst som kan deles ut i den sammenheng. Og her har blant annet Ødegaard bidratt med fakta og informasjon.

Ikke utsett praten

Beksrud anbefaler foreldre å ta sosiale medier-praten tidlig. Gjerne allerede i andre klasse. Etter hvert som årene går, kan det bli vanskeligere å stramme inn.

– Det blir også hakket vanskeligere for de barna som havner utenfor dersom mange andre allerede har fått lov. Utenforskap er vondt, og kanskje kan man være i forkant før det skjer, mener Beksrud.

Hun trekker også frem et eksempel der en far hadde sagt ja til sosiale medier til eldstemann, men hadde negative erfaringer som førte til utsettelse av sosiale medier for de yngre barna.

– Datteren fikk tilgang til Snapchat ettersom treneren på fritidsaktiviteten hun gikk på, brukte denne appen for å kommunisere med utøverne. Etter hvert ble det en rekke negative erfaringer med appen som førte til at faren ønsket å utsette tilgang til sosiale medier for det yngste barnet. Det har nok blitt et vendepunkt for flere i samme situasjon. På bakgrunn av forskning og erfaringer har flere foreldre blitt mer bevisst også de negative sidene ved sosiale medier, forteller Beksrud.

Ødegaard mener at både foreldre og idrettslag har et ansvar for å unngå ekskludering i valget av kommunikasjonsplattformer.

– I ytterste konsekvens har man dialogen på en kanal som unge egentlig er for unge til å være på. Det kan fremstå som ekskluderende, og her har de voksne en viktig rolle som forbilder, mener politioverbetjenten.

Bør kjenne til plattformene barna bruker

Ødegaard oppfordrer også foreldre til å sette seg inn i hva sosiale medier-apper dreier seg om før barna selv får tilgang.

– Man ville jo ikke latt barna være på et kjøpesenter i flere timer uten å vite hvem de var sammen med og hva de gjorde der. De samme spørsmålene bør man stille seg omkring barnas digitale sosialisering. Hvem har barna vært sammen med og hva slags innhold dukker opp i feeden deres? I tillegg finnes det en rekke foreldreinnstillinger som kan gjøre appene tryggere å bruke. Her hviler det et ansvar på foreldrene med å undersøke litt først, mener Ødegaard.

Beksrud oppfordrer også foreldre til å være delaktige i barnas digitale liv, og at det innebærer mer enn å bare si nei.

– Når man sier nei til noe må man kanskje veie opp med andre ting. En mobiltelefon i hånda skaper kanskje fred i huset ved at barna holder på med noe digitalt, men så må vi som foreldre tilby alternativer i stedet. Samtidig er foreldrelivet er hektisk. Mange jobber lange dager og har mye å følge opp, så her må man bare gjøre så godt man kan, forteller Beksrud.

Og her legger politioverbetjenten til: Min egen far sa alltid at grensesetting også er kjærlighet. Det å gi etter, er ikke nødvendigvis ensbetydende med omsorg. Da kan man ende opp med å sette barna ut i farvann hvor de ennå ikke er rustet til å ta vare på seg selv.

Les mer:

• Storkommune ber foreldre om å holde aldersgrensen på sosiale medier
• Når bør barn få mobil?
• Foreldreundersøkelse: vanskelig å regulere barnas skjermbruk
• Sjekkliste når barna bruker sosiale medier
• Dette bør voksne vite om sosiale medier
• Når starter barn å bruke sosiale medier?

---

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.