Bakgrunnsbilde: Shutterstock / JUN3

Eksperter tror sosiale medier medvirker til økt kriminalitet blant barn

Gangsterkultur som spres i sosiale medier kan bidra til å skolere barn til kriminalitet, når også andre negative faktorer spiller inn.

Publisert |Av Sjur Jansen|KategorierUndersøkelser, Sosial på nett, Nettmobbing, Nettovergrep

Rapporten «Det er våre barn» er på 388 sider og er skrevet av en ekspertgruppe som skal finne tiltak for barn som begår gjentatt kriminalitet eller alvorlig kriminalitet. Den ble levert til Justis- og beredskapsdepartementet 13. mars 2025.

Hvorfor begår barn kriminelle handlinger?

Hvorfor barn begår kriminalitet, er sammensatt. Det er antagelig ikke én utløsende faktor alene, men mange i kombinasjon, her er noen av dem:

  • Barnet føler seg ikke sett
  • Barnet opplever ikke å tilhøre en flokk
  • Manglende fritidsaktiviteter
  • Lav mestring på skolen
  • Fattigdom
  • Et dårlig hjem med rus og vold
  • Eldre søsken eller andre familiemedlemmer er kriminelle
  • Det er ikke mulig for barnet å tjene penger lovlig
Også sosiale medier er en del av det store bildet
Rapporten er omfattende, sosiale medier er bare en liten bit av alt den omtaler.  Her er noen sitater fra rapporten:

«Politiet vurderer at «gangsterkultur» som spres gjennom sosiale medier, musikk, filmer og trender og dyrker «flashing» av verdier og materiell status kan være en driver for ran av merkeklær og andre statussymboler. Videre kan en
slik kultur også bidra til å «skolere» barn i kriminell handlemåte og sånn sett øke attraktiviteten for rekruttering til kriminelle nettverk.»

«Sosiale medier kan påvirke kriminalitet blant barn, særlig når det gjelder lovbruddstyper som trusler, seksuallovbrudd og narkotikakriminalitet. Sosiale medier gjør også at noen lovbrudd kan bli mer synlig enn før og det kan skape en større følelse av opplevd utrygghet i samfunnet når det gjelder kriminalitet.»
«Politiet opplever at barn filmer og deler voldshandlinger på sosiale medier.»

«Barn helt ned i 11–12 års alderen deler eller opplever at seksualiserte bilder av dem blir delt på sosiale medier. Deling og økt eksponering for grovere seksualisert materiale kan bidra til holdningsendring og normalisering av seksuelle overgrep blant barn. Utviklingen kan på den måten fungere som en driver for nye seksuallovbrudd.»

«Smarttelefoner kan også ha økt tilgjengeligheten til narkotika der sosiale media er effektive salgskanaler. Barn kan bli eksponert for tilbud om narkotika i sin «feed» eller kan med enkle søk finne nettsider eller profiler som tilbyr dette.»

vPolitiet har vurdert ulike faktorer som kan påvirke barne- og ungdomskriminalitet, herunder økt bruk av sosiale medier, endrede holdninger til bruk av narkotika, mer utbredelse av en fryktbasert taushetskultur, og omfang og trusler fra
kriminelle nettverk.»

Ekspertgruppen foreslår disse tiltakene:

«Tverrfaglig samarbeid og helhetlige løsninger: Det er behov for samarbeid mellom skole, foreldre, barnevern, politi og andre tjenester for å finne helhetlige løsninger rundt den enkelte. Dette inkluderer også støtte til barnets familie.

Rehabilitering og oppfølging: Fokuset må være på rehabilitering, oppfølging og tiltak som bygger på barnets ressurser. Tiltak må tilbys umiddelbart etter at barnet har begått kriminalitet og være rettet mot hele familien, med langvarig og
kontinuerlig oppfølging.

Forebygging av utenforskap: Voksne må se og følge opp barn for å hindre utenforskap og støtte dem i å finne positive miljøer. Skolen og lærerne må være oppmerksomme på alle elever, og det bør være miljøterapeuter tilgjengelige.

Tilrettelegging for arbeid og fritid: Det må være mindre krav til utdanning for enkelte jobber, slik at barn og unge voksne kan få arbeidserfaring og tjene lovlige penger. Barn må ha tilgang til fritidsklubber og fritidsaktiviteter.

Tilstedeværelse og støtte fra politiet: Politiet bør være mer til stede både i skoletiden og der barn ferdes for å forebygge kriminalitet og støtte barna.

Individuell tilnærming og fleksible løsninger: Tiltak må være individuelt tilpasset. Dette forutsetter kartlegging og risikovurdering. Institusjoner bør ha klare regler som gir struktur og trygghet, og det bør satses på alternative reaksjoner i frihet fremfor fengsel.»