Dystert bilde av hva tenåringer opplever på sosiale medier

Forskere har på oppdrag for Bodø kommune snakket med 16 lokale tenåringer om deres opplevelser i sosiale medier.

Her er noen av resultatene:

• Mange krenkelser: Unge i Bodø eksponeres i stor grad for krenkelser, mobbing og ekstremt innhold på sosiale medier
• Ekstremt innhold: Krenkelser og mobbing foregår oftest i private eller lukkede fellesskaper, mens det er mye ekstremt innhold som ligger fritt fremme på både Tiktok og Instagram.
• Utsatte grupper: Sosiale medier forsterker presset på utsatte grupper i Bodø, og dette gjelder særlig samer, skeive og personer med innvandrerbakgrunn.
• Gir opp: Mange har opparbeidet seg et normalisert forhold til ekstremt innhold, og få føler at de kan gjøre noe med det. Det kan skyldes at det er så mye ekstremt innhold at de har gitt opp.
• Kontakter ikke voksne: De unge henvender seg i liten grad til voksenpersoner, som foreldre eller skolen, når de opplever digitale krenkelser. De mener voksne i liten grad forstår, eller de er redde for hvordan de skal reagere.

Tør ikke si hva de mener

Tenåringene har kontoer i en rekke apper, de mest kjente er Snapchat, Instagram, Tiktok, X, Discord og Facebook. Appene brukes litt forskjellig, for eksempel Tiktok er tidsfordriv, mens Discord er kommunikasjon til gaming. 4chan nevnes som en plattform der «de mest gale samles». (Barnevakten advarer mot apper der man kan være anonym.)

I klassechat kan det deles innhold fra arrangementer som ikke alle var invitert til, dette kan oppleves som utenforskap. Det hender også at klassechat brukes til mobbing.

Tenåringene ser nyheter på Snapchat, Tiktok og Instagram. De dobbeltsjekker gjerne nyheter som står i sosiale medier.

De avstår fra å dele sine synspunkter i frykt for harde reaksjoner. En av tenåringene sa: «Man får bare hat istedenfor å møtes med argumenter.» En del tenåringer sier heller ikke sin mening i klasserommet.

Opprettet åtte profiler på Tiktok og Instagram

For å finne ut hva tenåringer ser i sosiale medier, opprettet forskerne åtte kontoer på Instagram og Tiktok, alle med registrert alder 15 år. Hver konto hadde adresse i Norge og viste interesse for populære norske influensere. Hver konto ble satt opp med noe ulik interesse, slik som fotball, generell, skeiv, gaming eller politikk.

Forskerne skrollet i litt over en time på hver profil, og skrollet fort forbi det som ikke passet til interessene som de hadde bestemt at profilen skulle ha. Så noterte de ned hva som dukket opp i feeden av problematisk eller ekstremt innhold.

Undersøkelsen sier at problematiske videoer dukker raskt opp på Tiktok og Instagram. Rapporten har grafikk som viser hva slags problematisk innhold som dukket opp i appene gjennom omkring halvannen times bruk, slik som:

• Depresjon og spiseforstyrrelser
• Konspirasjon og feilinformasjon
• Krenkelser og hat
• Vold

Grafikken viser at slike negative innslag skjer nesten hele tiden. Etter bare en halv time på ei jentes Instagram Reels ble forskerne presentert for innhold som handlet om spiseforstyrrelser og ekstreme dietter. Etter kort tid fikk gutteprofilene presentert innhold av typen Andrew Tate, bilulykker og trusler mot ekskjærester.

Det er for øvrig mer problematisk innhold på Instagram enn på Tiktok. Det er faktisk mer enn dobbelt så mange innslag med negativt innhold på Instagram sammenlignet med Tiktok.

På Snapchat deles det opptak av lokale slåsskamper eller mishandling av dyr. Tenåringen har også sett selvskading og selvmord, særlig på X, Tiktok og Facebook Live.

Det er for øvrig lett å få tak i narkotika via Snapchat, opplyser tenåringene til forskerne.

Tenåringene sier også at det ved samehets er det få som protesterer og at muslimer er en utsatt gruppe og at det er mye hat mot skeive. Jenter får ofte negative kommentarer som handler om kroppen.

Seksuelle krenkelser

Rapporten sier: «Seksuelle krenkelser via digitale medier er også vanlig blant jentene. Alle kjenner til flere tilfeller der bilder og videoer har blitt spredt mot sin vilje og dette beskrives som svært belastende og krenkende. To stykker forteller at de har opplevd så drøye ting at de har vurdert å anmelde det. En tredje forteller at hen har anmeldt til politiet, men at det ble møtt med lite forståelse».

Tenåringene har gitt opp

Det er såpass mye rasisme, vold og krenkelser i sosiale medier at tenåringene har resignert og bare akspterer at det er en del av hverdagen på nettet. For internett er stort og det hjelper lite et det er én person sier i fra, var tonen fra en av deltakerne.

Likevel oppleverer de fleste av deltakerne sosiale medier som positivt, totalt sett.

Snakker ikke med foreldrene

Tenåringene går ikke til foreldrene dersom de har opplevd noe ekstra negativt på nettet, for det negative kan handle om nakenbilder eller narkotika, noe tenåringene ikke vil at foreldrene skal vite noe om. Tenåringene kan også være engstelige for å snakke med lærer, lege eller skolens helsesykepleier, i frykt for at de involverer foreldrene.

Løsninger

Tenåringene foreslår blant annet disse tiltakene:

• Strengere regulering av sosiale medier.
• Oppfordre unge til å ha lukkede profiler.
• Foberede barn og unge for hva de kommer til å møte i sosiale medier.

Les mer i PDF av rapporten «Bodø-ungdoms digitale liv: bruk, risiko og konsekvenser»

• Undersøkelsen er utført av «Common Consultancy» og «Analyse & Tall SA» som en del av Nordic Safe Cities Trygg Digital By-prosjektene.
• Deltakerne var mellom 13 og 19 år, kjønnsfordelingen var balansert, et fåtall hadde minoritetsbakgrunn.

(Hovedbilde øverst: Foto: Shutterstock / Antonio Guillem.)

Les mer

Samleside om forskning, undersøkelser om statistikk om barn og unge og deres mediebruk