Avatar: Frontiers of Pandora

Avatar-filmene har gjort stor kinosuksess, ikke minst nå med en nylig oppfølger og flere filmer på vei. Da var veien kort for at Ubisoft kunne gjengi både filmenes landskap, natur og kultur i spillformat.

Samtidig er det i noen tilfeller vanskelig å spille på filmkarakterer uten at det blir for kleint i spillform. Derfor har Ubisoft valgt en annen historiegren og andre karakterer enn de som er med i filmene, og det med bare vaklende hell.

Hele spillet starter på en menneskelig bosetning på Pandora. En slags interneringsleir. Noen Na’vi-barn har blitt tatt fra foreldrene sine og satt til opplæring i institusjoner. Målet fra menneskenes side var å lære disse menneskenes skikker slik at de kunne bli ambassadører.

Det byr på et liv i fangenskap der Na’vi-barna ble lært å glemme sin egen kultur og natur.

På utsiden av fangeleiren foregår intense kamper mellom andre Na’vi og menneskelige soldater. Midt oppi alt dette kaoset klarer Na’vi-barna å rømme, og man tar rollen som en av disse som etter hvert begynner å forme en motstandsbevegelse mot menneskenes invasjon og ødeleggelse i landet.

Målet er å samle ulike grupper av Na’vi mot en felles fiende.

For å ta det positive først, så klarer Avatar: Frontiers of Pandora å gjengi en fantastisk, vakker og rik spillverden. Vi snakker her om et fargesprak uten like med fossefall, elver og et helt hav av eksotiske planter.

Mye av spillet foregår i naturen der man må høste planter i omgivelsene for å overleve.

Det kan for eksempel være nye piler til en bue, mat til å styrke både energi og helse, samt andre planter som kan brukes til å lage utstyr og ressurser. En helt egen del av spillet dreier seg derfor om å bruke spillfigurens sanser for å avdekke mulighetene og godene som finnes i omgivelsene.

Ellers er naturen spennende og variert. Denne vil bli utforsket både til fots og fra luften når man får et eget drage-lignende dyr.

Landskapet er også dekket med spennende stier, klipper, massive røtter som brer seg over stup og enger. I tillegg til egne klatreplanter som gjør det helt problemfritt å bevege seg i høyden. Spillet har en utmerket klatre- og løpe-mekanisme som minner noe om det man finner i Assassin`s Creed.

Og ellers er spillet vakkert og variert enten man nyter en elv, vakre blomster som svever i luften eller vekst som gløder i ulike farger om natten. Pandora ser fantastisk ut i spillformat, og Ubisoft har gjort en glitrende god jobb på akkurat dette feltet.

Navigasjonen i spillet er også interessant. Fordi man får ikke direkte piler som viser hvor man skal gå. I stedet må man bruke kartet aktivt for å markere ulike mål, og det kan være å gå løs på både hoved- og valgfrie sideoppdrag.

Det lønner seg å plukke opp ressurser på veien enten det er mat som må dras ut fra trær, pinner som kan bli til piler og annet.

Spesielle planter kan man også koble seg til for å avdekke nye evner til spillfiguren. Man har både erfaringspoeng som løser opp nye evner, men så er det noen unike planter som må finnes på forskjellige steder på spillkartet. Disse åpner opp for noen helt unike evner.

En markant del av spillet dreier seg også om å angripe menneskelige installasjoner. Dette kan være industri som pumper opp gasser og forurenser alt i nærområdet. Det er utent tvil et miljøhensyn her, og ettersom man er avhengig av naturen for å klare seg i spillet, ser man hvordan frukter og planter blir forgiftet.

Å angripe disse installasjonene byr på en blanding av sniking og direkte angrep.

Man kan avlede en gruppe med soldater fra nøkkelpunkt. Eller så kan man gå rett på og angripe den ene fienden etter den andre. Det er en hel del slike installasjoner å angripe på spillkartet, og prosessen minner om å gå løs på baser i Far Cry-spillene.

Natur- og dyrelivet er spennende i seg selv. Etter hvert får man en trofast kompanjong som gjør det mulig å utforske himmelen. Ellers kan man nyte alt fra smådyr til massive dinosaur-lignende skapninger på bakkeplan.

Ubisoft har gjort en god jobb med å skape et interessant dyreliv.

Man kan også bli angrepet av rovdyr, og motsatt, så kan man jakte på diverse dyr og høste ressurser fra dem. Det er en interessant blanding her ettersom man er avhengig av naturen, men den byr også på farer med giftige blomster og illsint dyreliv.

Ellers får man et dypdykk i Pandora og kan lære mer om ulike klaner, folkeslag, kultur og menneskelig invasjon. Å oppleve filmenes univers som en fri og åpen verden er en begivenhet i seg selv. Og det er definitivt nok av dialoger og historikk for fansen å grave seg inn i.

Samtidig, er ikke handlingen uten mangler. Av en eller annen grunn klarer ikke engasjementet å nå helt opp. Det kan være noe med presentasjonen og dialogene, eller at det rett og slett er hakket komplisert å gjøre en fremmed rase med skapninger, som er lik i utseende og vanskelig å skille på individnivå, fengende.

Det er absolutt noen øyeblikk her og der hvor man rives med. Men det store engasjementet uteblir. Karakterene forblir noe enkle uten at motivene deres kommer godt nok frem. Det er vanskelig å peke på akkurat hvorfor.

Kampsystemet oppleves også som nokså standard. Med muligheten til å bruke bue er interessant nok i seg selv. Men hele menysystemet er uvanlig kronglete å navigere i. Og fiendene virker overlegne når det gjelder treffsikkerhet. Selv på flere hundre meters avstand blir man øyeblikkelig truffet uansett hvor fort man løper.

Ikke minst kan man bli skutt gjennom tønner, gjerder og rent metall. Det gir ikke en gang mening og ødelegger de taktiske momentet med å kunne dukke bak hindringer for så å angripe fra trygg avstand.

Ettersom så mye av spillet dreier seg om kamper med ulike fiender, blir dette derfor en skuffende affære.

Avatar: Frontiers of Pandora byr på et mulighet for de som liker filmene, å få oppleve universet på egenhånd. Her får man en åpen verden rik på natur og dyreliv. Alt kan utforskes etter eget ønske både til fots og fra lufta.

Tematikken sneier innom interneringsskoler og assimilasjon, miljøkatastrofer og overtramp mot hele folkeslag. Dette gir gjenklang til historien både fra USA med urbefolkningen og her til lands med samer og kvener.

Men av en eller annen grunn kommer ikke tematikken sterkt nok frem, og blir ikke båret av karakterer som man fester seg ved. Og det er synd, for her hadde det absolutt vært mer potensial for å skape noe engasjerende.

Avatar: Frontiers of Pandora er ikke et dårlig spill. Langt fra. Men spillet gjør lite for å skille seg ut fra mengden, og byr på elementer som man ellers finner i andre spill.

Alle foto: Ubisoft

Egnethet

Avatar: Frontiers of Pandora har fått anbefalt aldersgrense 16 år av PEGI. Spillet er merket med vold og kjøpemuligheter.

PEGI skriver at spillet inneholder sterk vold. Videre forklarer PEGI at spilleren kan beskytte seg mot fiender med blant annet bue, maskingevær, hagle og rakettkastere. Reaksjonene på volden er realistisk, ifølge PEGI. Selv om det ikke er noe blod i spillet.

Videre forklarer PEGI at rovdyr kan angripe spilleren. Men her er ikke volden særlig realistisk. Døde kropper blir liggende igjen på bakken, men kan ikke påføres mer skade i etterkant.

PEGI påpeker også at det er mulig å kjøpe innhold for ekte penger, blant annet sesongkort, og spillvaluta for å kjøpe kosmetiske gjenstander. Det er også innslag av ufin språkbruk i spillet.

Tematikken i spillet kan gi rom for refleksjon enten det er folkemord og undertrykkelse, miljøhensyn eller nærhet til natur og åndelighet.

Det er også noen intense filmscener hvor et Na’vi barn blir drept av en soldat.

Vanskelighetsgrad:

0-15 år: Under anbefalt alder fra PEGI.

16+: Det finnes ulike vanskelighetsgrader å velge fra. Man kan også skru på hjelpemidler for sanking av ressurser i spillet. Ellers er det noe opplæring i starten av spillet. I spillets standardmodus må man lete og navigere i spillområdet uten eksplisitt, visuelle markører. Det betyr at det blir både mer utfordrende, men også givende å finne frem i omverdenen. Spillet vil være overkommelig for de som er kjent med førstepersonsskytespill. Noen elementer av sanking av ressurser og bygging av utstyr og våpen. All tekst og tale er på engelsk.

Spilltrailer:

Hvordan vurderer Barnevakten spill?

Les våre kriterer for spillanmeldelser

Bli medlem av Barnevakten