Cairn

Spillet starter i en innendørs klatrehall, som fungerer som en opplæringsarena. I klatrehallen blir man introdusert for kontrollsystemet. Spillet anbefaler å bruke håndkontroller, som oppleves som riktig. Når Aava skal klatre, har spilleren kontroll over alle fire lemmene, og klatringen utføres ved å plassere én og én hånd eller fot om gangen.

Det høres i teorien enkelt ut, men i praksis viser Cairn seg raskt å være et vanskelig og utfordrende spill.

Med seg i klatrehallen har Aava sin faste følgesvenn, Climbot. Roboten har kontroll på tauet og sørger for at bolter som Aava fester i fjellveggen kan hentes og gjenbrukes.

Ikke alle klatretak er like lett tilgjengelige, noe som tvinger spilleren til å plassere Aavas hender og føtter i unaturlige posisjoner. Belastningen på armer og bein øker og Aava begynner å gi uttrykk for ubehaget ved å skjelve eller si ifra. Dersom posisjonen ikke endrer seg til det bedre, mister Aava grepet og faller. Å sikre seg i fjellveggen viser seg derfor å være avgjørende for å komme seg videre.

Fremdriften i spillet oppleves som god, og man blir introdusert for nye utfordringer underveis. Selv om klatringen gir utfordringer, må man også sørge for at Aava ikke er sulten eller tørst.

Uten mat og drikke, duger Aava ikke.

Går hun for lenge uten næring, vil hun til slutt besvime. Dette kan skje midt i en klatresituasjon også, da klatring tapper energi. Aava blir da hengende fast i selen og klatretauet til hun våkner igjen.

I stedet for å spise maten rå, lønner det seg å koke den, fordi kokt mat metter mer. Det er også mulig å ta vare på den kokte maten og rasjonere den. Dette er viktig, da man aldri vet når neste måltid dukker opp. Sultfølelsen gir spillet et tydelig overlevelsespreg.

Etter hver fjelletappe får man mulighet til å lagre progresjonen. Slår man av underveis, starter man igjen fra siste lagringspunkt. Det kan derfor være lurt å sette av litt tid når man først er i gang med å spille Cairn.

På lagringspunkt, får man også muligheten til å reparere bolter, koke mat, teipe fingrene og sove. Når Aava sover, gjenvinner hun helse. For det å klatre og bestige Mount Kami, tærer på kroppen.

Cairn er, og er ment å være, et vanskelig spill. Det gir spillet også beskjed om hvis du aktiverer hjelpemidler. Likevel er det viktig at spilleren selv får bestemme hvordan opplevelsen skal være.

Spillet består i hovedsak av klatresekvenser, og det er lite musikk mens man befinner seg på fjellveggen. Dette virker som et bevisst valg, fordi man er så konsentrert om å få gode klatretak. Som spiller hører man Aava puste og pese, uttrykke skepsis og tvile på takene man bare må ta for å komme seg lenger opp.

Til tider blir man helt svett av å spille Cairn, men mestringsfølelsen etter å ha kommet seg igjennom et krevende parti er enorm. Når man spiller Cairn er det få ting som slår å lagre fremdriften og deretter snu seg rundt og bli møtt av en majestetisk utsikt, akkompagnert av nydelig bakgrunnsmusikk.

Det er heller ikke alltid klatringen går oppover. Spillet er en åpen verden, der man også kan utforske grotter i fjellet. I grottene kan man klatre til nye steder og oppdage forlatte områder og tegn på tidligere liv.

Sporene etter menneskers mislykkede forsøk på å bestige Mount Kami kan være etterlatte sekker og annet utstyr. Man finner også døde klatrere, med lapper og beskjeder som kan gi nye ruter og kunnskap for Aava.

Visuelt sett er spillet vakkert og musikken kler omgivelsene veldig bra. Disse innslagene og øyeblikkene er svært viktige, fordi den gir spilleren en reell pust i bakken på vei oppover det krevende fjellet.

Fortellingen formidles enten gjennom beskjeder som sendes til Climbot, beskjeder man finner underveis eller vet å møte andre mennesker. Fortellingen bærer preg av at Aava lever og ånder for klatring og det er denne lidenskapen som står i fokus hos henne.

Som spiller blir man en del av dette fokuset, der valgene man tar har langsiktige konsekvenser. Gode valg vil gjøre utfordringer enklere å håndtere senere i spillet. Man lærer raskt hva som lønner seg og hvordan man må forbedrede seg for det som kommer.

Når man endelig når toppen av fjellet, er det ikke bare en seier for Aava, men også for spilleren. Mestringsfølelsen er stor, og klatreturen oppleves som en kamp for å overleve. Cairn byr på mestring og frustrasjon, men også rolige øyeblikk der både musikk og utsikt bergtar deg.

Alle foto: The Game Bakers

Egnethet

Cairn har fått en anbefalt aldersgrense på 16 år av PEGI. Dette på grunn av språkbruk, scener med alkohol og blod fra skader fra klatringen. Spillet inneholder også referanser til narkotika, trolig på grunn av medisinen man finner og kan ta for å bedre helsen. Dette er i form av piller eller lignende.

Det finnes også en sekvens der spilleren kan slikke på en frosk, som fører til at det visuelle uttrykket endrer seg. Konturene av fjellet og omgivelsene blir fargerike og resterende blir mørkere. Effekten kan minne om fjell og stein er malt med selvlysende farger.

Alkoholdreferansen knytter seg til en sekvens der Aava drikker sammen med en person hun møter. Dette fører til at hun kaster opp dagen etter.

Etter hvert som man klatrer, blir bandasjen på Aavas hender og føtter blodige. I spillet har man også muligheten til å teipe fingrene for å bedre grepet. De medtatte fingrene har åpne sår.

Dersom man faller, vil fallet ikke være blodig. I stedet blinker Aava rødt når hun treffer fjell eller lignende.

Spillet inneholder også døde mennesker, men i tegneserieform. I grotter er det som oftest skjellet man finner.

Vanskelighetsgrad:

0 – 15 år: Under anbefalt alder fra PEGI.

16 +: Cairn er, som tidligere nevnt, vanskelig. Det er intensjonen fra spillskaperne å gi spilleren en reell utfordring i denne klatresimulatoren.

Spilleren må håndtere sult, tørst, skader, kulde, regn og vind. Når det regner, blir fjellet glattere, noe som gjør det vanskeligere å få gode tak og øker risikoen for å skli.

Spillet har svært gode tilpasningsmuligheter gjennom tre ulike vanskelighetsgrader:

Explorer:

Gir en lettere utfordring med større fokus på historie og utforsking. Spillet lagrer også automatisk underveis.

Aplinist:

Skal være en balansert utfordring og den anbefalte vanskelighetsgraden. Her er det kun mulig å lagre stedet man kan sette opp telt.

Free solo:

Spillet beskriver denne vanskelighetsgraden som en farlig og nådeløs utfordring hvor enhver død er endelig.

Velger man vanskelighetsgraden alpinist, er det fremdeles mulighet for å tilpasse opplevelsen ytterligere, hvis man opplever det for krevende eller vanskelig. Dette inkluderer blant annet reversering av fall, fri tilgang til bolter, teip og kalk, autolagring og muligheten til å gjøre Aava immun mot sult, tørst og kulde.

Med disse valgene har man gode muligheter til å tilpasse opplevelsen etter ferdighetsnivå og ønsket vanskelighetsgrad.

Spilltrailer:

Hvordan vurderer Barnevakten spill?

Les våre kriterer for spillanmeldelser

Bli medlem av Barnevakten