Call of Duty: WWII

Vår anmeldelse på YouTube:

Fra konflikter i Midtøsten til en fjern fremtid, og nå tilbake til andre verdenskrig igjen. Call of Duty-spillene endrer stadig setting og krigsscenario, selv om mekanikken og fortellerstilen er kjent. Det siste tillegget i serien er et filmatisk actionspill med fokus på spenning, et levende persongalleri og imponerende grafikk.

Kanskje er andre verdenskrig så engasjerende på grunn av narrativet der de gode stod mot de onde. Skillelinjene i konflikten var tydeligere, og fortellingene går om krigshelter, episke slag og motstandsbevegelse mot urett og okkupasjon.

Dette er i hvert fall noen av tonene som utviklerne har valgt å spille på i Call of Duty: WWII. Spillet er i sjangeren førstepersons skytespill, og man kan spille hovedsaklig tre modus – mot og med andre på nett, enspillerhistorie og et overlevelsesmodus mot horder av nazistzombier.

Enspillerhistorien er en filmatisk fortelling som handler om heltemot og brorskap, men også om krigens brutalitet. Solide skuespillere gir liv til karakterbesetningen, og dialogene blander alt fra intriger mellom soldatene, til mer minneverdige og rørende øyeblikk. Det er altså mange emosjoner i spillet fra adrenalinet når man stormer fiendens linjer, til å oppleve dynamikken mellom soldatene som kjemper og dør side ved side.

Hovedpersonen er Daniel, som er nokså ny til fronten. Men man trer også inn i rollen som Perez, en stridsvognoperatør, og Rousseau, en sterk og dyktig kvinne som er med i den franske motstandsbevegelsen. Så får man delta i ikoniske kamper som landgangen i Normandie, frigjøringen av Paris og stridene i Bulge.

Det er variasjon i gjøremålene, fra åpne slagmarker med horder av soldater, til etterretningsoppdrag i fiendens base, kontrollering av tanks og jeeps og mye mer. Spillestilen endrer seg stadig, selv om kjernen er konstant.

Våpenutvalget virker autentisk med alt fra snikskytterrifler til flammekastere og maskingevær. Hvert våpen har ulik håndtering med både svakheter og styrker. Håndgranater og røykbomber er også med på å gi deg strategiske muligheter til å gå løs på fiendtlige bunkere og rom, eller for å gi deg selv dekning under ild. Ellers får man navigere noen kjøretøy og større kanoner etter hvert.

Selv om veien er nokså styrt i spillet, i motsetning til spill med et åpent landskap, er det allikevel visse valg man kan ta. Det kan være taktiske alternativer som å forsøke å flanke fienden fra siden, eller å bruke medsoldatenes egenskaper til hjelp. Dette er i hvert fall ikke et spill der det lønner seg å fly rett på fienden og skyte vilt omkring seg. Man må sikte med presisjon og finne dekning for ikke å bli drept av fiendens kuler.

Generelt handler det om å ha overblikk i et kaotisk bilde der fiender kan dukke opp overalt. Og man må skille mellom relevant og ikke relevant informasjon. Spillets progresjon lagres kontinuerlig, så selv om man dør i kamp mister man ikke mye fremgang av den grunn.

Lagkameratene har også egenskaper som man kan benytte seg av strategisk. Det kan være å spotte fiender, gi deg helsepakker som behandler skadene dine, eller artilleriangrep. Dette må brukes strategisk og til riktig tid.

Man får også poeng for heltemot, ved at man for eksempel drar en såret medsoldat bort fra fare. Direkte krigsforbrytelser, derimot, for eksempel å skyte soldater som har overgitt seg, fører til at spillet slutter med en gang. Hvert oppdrag har et sett med muligheter for heltemot, samt hemmelige gjenstander som man skal finne. Så det gjelder å ha øynene åpne.

Grafikken må også nevnes. Trær, gjørme, bebyggelser, spillfigurer, røyk, varme som stiger fra kjøretøy, ja alt av detaljer er på plass. Og hver kampsekvens starter med en introduksjonsfilm som bygger opp stemningen. Her er alt velregissert fra kameraperspektiver til musikk og valg av lyssetting.

På nett kjemper man med og mot andre spillere fra hele verden. Aller først velger man hvilken soldattype man ønsker å være. Infantry er nokså allsidige og er gode både i nærkamp og fra avstand, Mountain Division bruker skarpskytterrifle, Armored kjemper med tunge maskingevær, Airborne er kjappe og stille på krigsmarken og Expeditionary har hagler og eksplosiver.

Etter hvert som du spiller over tid, låser du opp nye våpen og nye designmuligheter for arsenalet ditt.

Det finnes flere muligheter for å spille på nett. To lag mot hverandre, alle mot alle, forsvar eller angrip et mål, stjel fiendes flagg og mer. Å spille på nett er givende med mange ulike modus å velge fra. I tillegg har man et hovedkvarter som man kan vandre fritt omkring i. Her kan man oppgradere våpen og utstyr, samt endre på arsenalets design. Det er også mulig å påta seg spesialoppdrag, og spesifikke mål som man kan prøve å oppnå.

Zombier er som vanlig en viktig del av serien, nå titulert som The Final Reich. Dette er et overlevelsesmodus der man kjemper mot horder av nazistzombier i en landsby. Her kan man løse en rekke gjøremål, skru på brytere og oppdage landsbyens historie. Her kan man samarbeide flere på samme skjerm, eller på nett.

Som i tidligere zombie-modus i Call of Duty-serien, gjelder det å være var på bruk av ressurser, samle våpen og ammunisjon og finne en måte å stå imot en stadig økende masse av monstre som kommer løpende mot deg. I motsetning til forrige Call of Duty, er stemningen langt mer grøssende og ekkel i denne omgang.

Egnethet

Call of Duty: WWII har fått PEGI angitt til 18 år, altså den høyeste aldersanbefalingen.

Spillet inneholder ofte realistisk og brutal vold, med gjentakende skytesekvenser. Her er det tydelig blod og gørr, soldater som skriker i smerte og brennes levende, tap av lemmer, eksplosjoner, lik og mer. Spillet inneholder også ufint språk. Zombie-modus har en spesiell grøssestemning og økning i voldsnivå. Spillet har altså et et innhold som ikke egner seg for barn.

For øvrig forteller spillet om en av historiens største konflikter, og gjengir også fakta, historie og en opplevelse av å være en del av andre verdenskrig.

Man må også tenke taktisk i kamp, og det er en del engelsk å lære i dialoger og menyer. Når det gjelder statistikk, poengskår og tabeller for nettspill, kan man også bruke regneferdighetene.

Merk at man også kan kjøpe innhold i spillet for ekte penger.

Vanskelighetsgrad:

0-17 år: Under aldersanbefaling.

18+ år: Call of Duty: WWII vil være kjent for de som har spilt en del tilsvarende spill. Man kan velge mellom fire vanskelighetsgrader, og disse kan endres kontinuerlig i løpet av spillet. På nett vil jo dette variere, og man vil møte på spillere på alle ferdighetsnivåer. Det er også en opplæring i starten av spillet, og man får instrukser underveis. På grunn av at spillets progresjon lagres kontinuerlig, er det enklere å ikke miste fremgang.

Spilltrailer:

Hvordan vurderer Barnevakten spill?

Les våre kriterer for spillanmeldelser