Paper Mario: The Thousand-Year Door

Papir-Mario dreier seg rett og slett om Super Mario og hans venner i et todimensjonalt miljø, preget av papirbrettet omgivelser. Det var for drøye fire år siden at Mario slo til mot Kong Olly i Paper Mario: The Origami King. Og nå er det nye eventyr på lur i det neste innslaget i serien.

Denne gang er prinsesse Peach på reise og havner oppi et sammensurium av mytiske skatter, skumle avkroker og uhyggelige skurker. Mario blir tilkalt og får en håndfull med hjelpere på veien. Og målet er å låse opp en mystisk dør til en ukjent skatt, og finne prinsesse Peach på veien dit.

Enda mer konkret må man finne syv krystaller for å kunne låse opp denne døren. Og da må man reise innom en rekke ulike områder som alle byr på et godt lag med utforsking, skjulte skatter og taktiske kamper.

I motsetning til mer tradisjonelle Super Mario-spill, er Paper Mario: The Thousand-Year Door mer saktegående. Kampene er turbaserte som i praksis vil si at man utfører sine trekk i tur og orden. Litt på samme måte som med sjakk.

Dette tilrettelegges på en finurlig måte ved at Super Mario og fiender blir forflytte til en scene. Og her blir det enda mer intrikat fordi det er til og med et publikum som gir spilleren belønninger og hjelpemidler – avhengig av hvor godt man gjør det i kamp.

De turbaserte kampene er interessante fordi det må mer til enn å bare være rask eller effektiv nok i møte med fiendene. Ulike typer skurker har nemlig styrker og svakheter. Dessuten kan heltene selv veksle mellom ulike typer angrep og hjelpemidler som øker visse evner.

Som eksempel kan ikke Mario og venner hoppe oppå fiender som har beskyttelse på hodet.

Ellers belønnes man også med tanke på responstid. Dersom man trykker rett før et angrep så forsterkes slaget. Det samme gjelder for muligheten til å forsvare seg, og trykker man på riktig knapp til riktig tid, så tar heltene mindre skade.

Den oppgraderte grafikken byr på en fargerik og levende verden med all slags artige karakterer her og der. En kunnskapsrik, men noe eksentrisk professor, venner som støtter til i kamp og skurker i alle slag. Det er litt av et karaktergalleri som man møter langs veien – enten det er Koopa eller Goomba. Og man kan spille som både prinsesse Peach og Bowser i deres egne minieventyr.

Dialogene er også preget av humor i måten karakterene snakker til hverandre på. Noen av vitsene er nokså tørre, men fungerer ypperlig i dette sjarmerende spilluniverset.

Ellers er spillet på mange måter delt inn i mindre porsjoner der man reiser fra verden til verden på jakt etter magiske krystaller. Over tid erverver Mario nye medlemmer til laget sitt, og får også nye ferdigheter og evner til bruk i kamp.

For eksempel med en hjelper som kan blåse opp papirlefser som viser skjulte veier.

Det er også bakt inn noen nye muligheter og funksjoner inspirert av origami. Som eksempel kan man gjøre seg om til et papirfly for å nå passasjer som ligger langt unna. I lik stil kan man også gjøre seg om til en båt.

I tillegg til selve kampene, kan man også utforske områder og løse logiske hindringer.

Det er blant annet ved å utforske at man finner flere skatter og skjulte områder – så det lønner seg i lengden. I sum får man en variert spillopplevelse som har mye godt fra både eventyr, rollespill og taktiske, turbaserte kamper.

Ved å innlemme nye lagkamerater som har unike evner, samt utføre en rekke spesialangrep – så er det nok å holde styr på også her. Riktignok kan disse møtene bli litt repetitive til tider, så heldigvis må man ikke slåss i hvert eneste møte med fiender.

Andre ganger klarer man fint å snike seg forbi.

Paper Mario: The Thousand-Year Door er et sjarmerende eventyrspill som har et roligere og mer taktisk tempo enn det man finner i de klassiske Super Mario-spillene. Det er mye sjarm og humor i dialoger her. Og langs veien møter man på snåle og morsomme karakterer.

De turbaserte kampene holder spilleren på tå, blant annet når man kan veksle mellom ulike hjelpere og evner i kamp. Skurkene varierer også enten man går løs på fotsoldater eller større lederskikkelser.

Origami-varianten i spillet er sjarmerende og byr på todimensjonale, papirbrettet omgivelser. Dette kommer også Super Mario til gode, for eksempel når han snevrer seg flat eller rund for å nå trange passasjer.

Dette er en god miks av alt mulig og et skikkelig eventyrspill som er vel verdt å oppleve.

Alle foto: Intelligent Systems/Nintendo

 Egnethet

Paper Mario: The Thousand-Year Door har fått anbefalt aldersgrense 7 år av PEGI. Spillet er merket med vold og skrekk.

PEGI påpeker at spillet har mild vold som ikke viser synlig skade på motstanderne. Dette omtales som vold i en barnevennlig kontekst mot fantasiskapninger. Det kan være bilder og lyder som kan fremstå som skremmende for yngre barn.

Videre forklarer PEGI at man kan hoppe oppå fiender, slått med hammer og så videre. Lederskikkelser kan ha introscener som er skumle for yngre barn, der de spiser andre spillfigurer. Noen omgivelser er også småskumle i fremstillingen.

Vanskelighetsgrad:

0-6 år: Under anbefalt alder fra PEGI.

7-11 år: Barn og unge i denne aldersgruppen kan mestre spillet. Det finnes opplæring for å komme i gang med spillet, og styringen er intuitiv. All tekst er på engelsk, og man må mestre et noenlunde komplekst kampsystem.

12-15 år: Ved å lete etter skatter og hemmelige områder i spillet kan også ungdom får glede av dette spillet. Mye humor og sjarm gjør spillet interessant for alle aldre.

16+: Spillet kan også gi utfordringer for ungdom og voksne.

Spilltrailer:

Hvordan vurderer Barnevakten spill?

Les våre kriterer for spillanmeldelser

Bli medlem av Barnevakten