Paper Mario: The Origami King

For en stund siden fikk vi leke med perlen Yoshi’s Crafted World – og et spillunivers som skulle fremstå som håndlaget og tatt rett ut fra et prosjekt i kunst og håndverk. Eplet faller ikke langt fra stammen, og denne gangen står origami på menyen i dette ferske Super Mario-spillet.

For å presisere, så er Mario i papirutgave ikke et nytt konsept.

Spillet Paper Mario stammer tilbake til 2000-tallet og konsollen Nintendo 64. For de som likte konseptet allerede da, er det flott med et gjensyn på nåværende spillkonsoll, Nintendo Switch.

Skurken denne gang er den mystiske Kong Olly som dukker opp av intet. Han ønsker å underlegge hele verden under sine føtter ved å forme innbyggerne om til tankeløse droner. Og han prøver absolutt å snu Mario inn på denne stien.

Prinsesse Peach havner så klart i kryssilden og slottet hennes blir bokstavelig talt pakket inn, «kidnappet» og forflyttet. Alle på innsiden blir også fanget i prosessen.

Mario sin bror, Luigi, forsvinner også på mystisk vis. Til og med Bowser er berørt, og hans undersåtter blir vendt om til Kong Olly sin side.

Da er det altså Mario igjen som må redde dagen og vennene hans. Heldigvis møter han på Kong Olly sin søster, Olivia, som blir en slags trofast veileder og følgesvenn, fast bestemt på å stoppe broren fra å virkelig rote det til. I tillegg hjelper en håndfull allierte til.

Sjangeren denne gang er altså en blanding av action og rollespill, og Mario besøker en hel del spennende steder som foregår både inne og utendørs. Spillet er sett fra tredjepersonsperspektiv. Gangen i spillet byr på at man kjemper mot skurker og går løs på logiske hindringer.

Med en ferdighet som heter 1000-Fold Arms, som bokstavelig talt er to gigantiske armer, kan Mario slå, dra og skrelle av deler i omgivelsene. Det kan være alt fra en åpning i en vegg til et tre som må hugges ned. Hendene styres av gyroen til håndkontrollen.

Når vi først er inne på det, så er det en nokså kul type teknologi der hele spillet plutselig bytter fra tradisjonell knappetasting til fysiske håndbevegelser. Man gjør faktisk bevegelser i spillet ved å fysisk svaie og bevege på kontrollen.

Spillverden er for øvrig styrt og ensrettet selv om det virker noe åpent ved første øyekast. Man møter på en hel del interessante figurer og kan gjøre oppdrag for å hjelpe dem.

Utover det er det fint å ha med Olivia på reisen som en slags følgesvenn.

Hun er et trofast tilskudd som gir valgfrie hint om man skulle trenge dem. I tillegg, er hun en aldri så liten motivator som heier på Mario og ser helst at han får fremgang i spillet.

Når det gjelder bekjemping av skurker, byr spillet på et nytt, turbasert kampsystem. Ved møter med fiender forflyttes man til noe som minner om en slags boksering (med sittetribuner på sidene). Mario står i midten og rundt ham er det flere bevegelige ringer med fiender plassert på dem.

Før kampen begynner har man begrenset tid til å snurre eller dra på ringene. Og ved å bevege disse plattåene kan man forsøke å plassere fienden strategisk før man angriper dem. Det er for eksempel fornuftig å plassere flere goombaer på rekke og rad hvis man skal hoppe oppå dem.

Jo flere i samlet, jo flere kan Mario angripe på et trekk. Man kan rotere ringene, dytte på dem eller trekke dem. Så her er det et element av strategisk tenking.

Etter hvert som man kan legge til nye ferdigheter og gjenstander – blir kampene stadig mer komplekse og interessante! I starten har Mario støvler (til å hoppe på fiender) og en hammer som gir skade over et større område.

«Verktøyene » må brukes fornuftig for å treffe så mange fiender som mulig på et trekk. Iblant det elementer som spøkelser og lokkeduer som gjør kampene enda mer uoversiktlige.

Etterhvert kommer også større lederskikkelser som man skal overvinne som fordrer strategi og taktikk for å manøvrere. Her er det plutselig skurken som står i midten, og Mario som skal forsøke å nå inn med angrep.

Ellers er de logiske hindringene i spillet interessante. Mario løser det meste ved å slå med hammeren, hoppe eller ved å bruke «trekkspillarmene» sine. Olivia har også unike evner som å påvirke landskapet direkte. Mario kan også reparere hull i omgivelsene ved å kaste konfetti på det.

Det er også noen interessante minispill mellom slagene. Som er med på å gi variasjon fra sporet man ellers beveger seg i. Det kan for eksempel være en runde «memory», fiske eller noe annet gøyalt som gir artige avbrudd i spillet.

Ved siden av hovedoppdraget lønner det seg også å være observant. Hundrevis av padder (eller kalles de sopper?) er gjemt rundt omkring i spillverden. Ikke bare er det gøy å samle de, men de stiller også som publikum og mulige hjelpere på tribunen når man kjemper kamper.

Disse kan være gjemt på all slags mulige steder. Det kan være oppi et tre, inni en vedstabel eller oppi en tallerken. Her gjelder det bokstavelig talt å slå på mest mulig med hammeren. Da kan man frigjøre disse artige figurene.

Ellers kan det være lurt å samle mynter for å kjøpe innhold til helten. Og i ekte Mario-stil er skinnende mynter fordelt og skjult mange steder i landskapet.

Paper Mario: The Origami King leverer altså et sjarmerende eventyr som vil gå rett hjem hos både store og små. Det finnes hemmelige områder og skatter for de som ønsker en ekstra grad av utfordring. Utover det byr spillet på intuitiv styring, mye spilletid og et godt helhetsinntrykk.

Spillet byr også på flott og fargerik grafikk i ekte Nintendo-stil! Vi snakker her om klare farger og detaljer i omgivelsene. Det er kanskje en «flat» papirverden vi skal inn i her, men spillet er til dels tredimensjonelt allikevel med manøvrering som minner om Luigi’s Mansion 3. 

Enten spillet nytes i håndholdt modus eller på TV-skjermen, så ser spillet fantastisk ut. Lys og fokus på interessante verdener, holder spilluniverset interessant.

Utviklerne har også bakt inn mye humor i dialoger og lignende. Så det er absolutt verdt å ta tiden til å lese dialogen mellom karakterene i spillet (på engelsk). Til og med Bowser får mer personlighet og sjarm enn noe vi har sett på lenge.

Her er noen eksempler på minneverdige sitater:

• Når Mario slår på trærne sier de: «That`s not very green of him».
• Når Mario svarer på spørsmål fra Prinsesse Peach sier hun: «Your answers are paper thin».
• Når goombaene blir frigjort av Mario sier de: «Let`s put our differences aside, we`re all paper».

Det er så klart et savn at utviklerne ikke har lagt inn en mulighet for flerspiller på en og samme skjerm. Tross alt er jo det et kjennetegn med mange av spillene Nintendo stiller seg bak. Til og med i Super Mario Odyssey, fikk man flerspillermulighet ved at andrepiloten kunne styre capsen til Mario.

Dette var ikke en nødvendighet, men en liten «touch» som ga lillesøster eller bror en mulighet til å oppleve at de var med i spillet. Så kunne eldre søsken eller forelderen i huset med mer habile hender, styre hovedpersonen i spillet.

Men akk og ve, det er ikke noe stort ankerpunkt. Paper Mario: The Origami King er uansett et flott spill med lengde, et kult konsept og en flott spillmekanikk.

Så må det igjen poengteres. Paper Mario: The Origami King er et sjarmtroll uten like.

I det ene øyeblikket løper man over en bro som spiller noter når man løper over den. Eller så redder man en gammel trestamme også blir hele skjermen fylt av diskolys og en dansende Mario. Trærne i bakgrunnen fungerer som kor, og trestammen synger av glede. Ja, dette er Nintendo-glede på sitt beste!

Paper Mario: The Origami King er like mye et spill som man virkelig koser og hygger seg med, samtidig som man også går løs på utfordringer. Det er en slags lysbetont stemning, og et spill man bare ønsker å bli i lenge.

 Egnethet

Paper Mario: The Origami King har fått anbefalt aldersgrense 7 år av PEGI.

Det er noe animert vold i spillet når Mario hopper oppå fiendene eller slår dem, men dette er med tegneseriegrafikk. Spillet inneholder ikke blod eller gørr, og fiender forsvinner fra skjermen når de dør.

Spillfigurene er også tilsynelatende laget av papir.

Ellers er det også en god moral i bunn med en helt som skal redde dagen. Mario kjemper mot papirfiender og står på for å lete etter og redde broren Luigi og vennen prinsesse Peach.

Spillet har også gjennomgående en lystbetont stemning med humor, selvironi, leken musikk og flotte, klare farger. Noen steder er mer alvorspreget, men ikke i overdreven grad.

Vanskelighetsgrad:

0-6 år: Under anbefalt alder fra PEGI.

7-11 år: Barn og unge i denne aldersgruppen kan mestre spillet. Det finnes opplæring for å komme igang med spillet, og styringen er intuitiv. Noen manøvre som å bevege «armen» til Mario kan være litt utfordrende å komme i gang med da dette baserer seg på gyro og sensorene til Switch-konsollen.

12-15 år: Ved å lete etter skatter og hemmelige områder i spillet kan også ungdom får glede av dette spillet. Mye humor og sjarm gjør spillet interessant for alle aldre.

16+: Spillet kan også gi utfordringer for ungdom og voksne.

Spilltrailer:

Hvordan vurderer Barnevakten spill?

Les våre kriterer for spillanmeldelser

Bli medlem av Barnevakten