The Last Caretaker

The Last Caretaker er et eventyrspill satt til en mystisk, men vakker, åpen verden. Spillet blander utforsking med bygging, samt logiske hindringer som skal løses. Inspirasjonen kan være hentet fra titler som Minecraft, Raft og Satisfactory for å nevne noen spill.

Spillet starter med at man våkner opp i en forlatt fabrikklignende bygning. Hovedpersonen er en robot og ikke et menneske. Og som spiller trenger man hyppig tilførsel av strøm (opplading av batteri) og helsehjelp når man blir skadet.

Det kan sammenlignes med behovet for mat og bandasjer dersom spilleren hadde vært menneske.

Man får oppdrag og gjøremål underveis. I de første timene av spillet skal man fyre opp strømmen til anlegget som man befinner seg i. Deretter skal man få i gang en båt som fungerer som reisemiddel og base for spilleren.

Med båten beveger man seg fra sted til sted på et massivt, åpent hav.

Og ellers bruker man skipet til å oppbevare hjelpemidler, ressurser, strømtilførsel og helsehjelp når man trenger det. Og på det vis har man en base som følger med hvor enn man går og som i tillegg vokser og utvikler seg over tid.

Man har et formål i spillet. Blant annet skal man finne ulike installasjoner som har «menneskefrø». Og så sende nyfødte mennesker til verdensrommet. Dette fordi jordkloden slik den er nå stadig synker på grunn av økende havnivå.

Som robot og «caretaker» har man altså en viktig jobb å gjøre.

Og alt dette byr på en spennende verden som man kan utforske, men som også er full av farer enten det er fiendtlige roboter eller insektlignende organismer som angriper spilleren. Det er altså ikke bare en vakker verden, men en likeså farlig en.

Noe av det mest fascinerende med spillet er behovet for ressurser, bygging og utvikling. Både spilleren selv og skipet trenger strøm. Det betyr at man jevnlig må lade både seg selv og båten ved hjelp av solcellepanel og vindturbiner. Alt dette må bygges.

I tillegg går skipet på diesel, så man kan også samle drivstoff fra ulike poster eller produsere dette selv.

Dermed har man et behov for ledninger og kabler. For eksempel fra et solcellepanel til seg selv for å lade, eller for å lade våpen og skip. Eller at man fører diesel fra en generator eller tank og inn til skipet.

Det høres kanskje ikke så vanvittig spennende ut på papiret. Men i praksis drives alt i denne spillverdenen ved hjelp av strøm eller diesel, eventuelt andre råvarer senere. Og dermed må man anlegge et bredt nettverk av ledninger som går hit og dit.

Og i tillegg må man forske på å utvikle stadig bedre og nyere teknologi.

Det innebærer også å resirkulere ressurser for å få de mest grunnleggende råvarene som jern, aluminium, tøy, plastikk, glass og mer. Dette kan man igjen bruke til å lage maskiner, våpen, utstyr og mer.

Det er spennende i seg selv å reise ute på havet. For det første er vanngrafikken utrolig flott og troverdig. Man kan nyte solnedganger, månen om natten, tåke og storm eller helt blikkstille vann. Bølgene beveger seg troverdig etter båtens bevegelser.

Men havet byr også på fare. Det ligger farlige miner som kan skade skipet og udyr som dukker opp og angriper spilleren om natten.

I tillegg er det full krise om man går tom for strøm eller drivstoff. Blant annet fordi noen organismer angriper når lyset skrus av. Så her må man finne måter å både produsere, men også konservere strøm og diesel.

Det er spennende og faretruende å besøke diverse bygg og installasjoner som flyter på havet. Noen er valgfrie, andre er spesifikt beskrevet som mål for spilleren å dra til. Her kan man finne drivstoff, elektrisitet eller steder der man skal fyre opp radartårn eller andre behov.

Man er som regel trygg en stund i basen, altså skipet som man alltid har med seg. Men det har også spesifikke behov som man må ta hånd om.

Så kan man sakte, men sikkert gjøre farlige steder trygge igjen ved å bygge ut energibehov og ved å kvitte seg med fiendtlige organismer og roboter. Her må man også bruke tid på å oppgradere egen spillfigur og utstyr.

Som at man etter hvert får bedre våpen, mer styrke og så videre.

The Last Caretaker byr på en helt unik stemning. Når man seiler over havet så nyter man både utsikt, men også et lekkert lydspor med musikk og andre kilder enten det er regn, vind eller bølger. Spillet er svært vakkert.

Så er det en herlig tilfredsstillelse når man klarer å oppfylle behov som produksjon av nok drivstoff og strøm eller en perfekt rekke med maskiner og ledninger dem imellom.

Og ikke minst har man det skumle og mystiske når man reiser til forskjellige bygg og installasjoner. Sakte, men sikkert bygger man dingser som gir disse strøm og liv igjen. Og så har man den overhengende historien om å redde menneskeheten før det er for sent.

The Last Caretaker får til mye bra. Her kan man samle, bygge og utvikle ressurser, våpen og utstyr. Alle som liker sanke- og byggespill vil finne noe som trekker på interessen her. Og det er et avansert, men samtidig intuitivt opplegg der man finner råvarer enten ved å resirkulere materialer eller ved å finne råvarer direkte i omgivelsene.

Det er mange elementer å forholde seg til, men ikke for mange.

Grafikken er også nydelig og likeså stemningen i spillet. Dette er et spill som mestrer både lyden, det visuelle og historiefortellingen. Med nok iver og interesse til at man har lyst til å engasjere seg både i spillverdenen og handlingen for øvrig.

Alle foto: Astragon Development

Egnethet

The Last Caretaker har fått anbefalt aldersgrense 7 år fra PEGI. Spillet er merket med frykt.

Man kan bygge og bruke ulike våpen som skyter flamme, elektrisitet eller vanlige kuler. I tillegg kan man finne og bygge granater.

Man slåss hovedsakelig mot roboter og ulike biologiske organismer som minner om insekter.

Det er gørr og insektblod når man dreper disse, men det minner ikke om drap på dyr eller mennesker.

I tillegg kan man finne døde roboter rundt omkring. Og spillet byr på en gjennomgående skummel stemning når det er mørkt eller når man utforsker passasjer og mørke korridorer.

Men man kjemper altså mot roboter og insektlignende skapninger i stedet for mennesker og dyr.

Vanskelighetsgrad:

0-6 år: Under anbefalt alder fra PEGI.

7-11 år: Kan være utfordrende for barn i denne aldersgruppen. Det er noe opplæring i starten av spillet, men ikke mye. Man må lære store deler av styringen, byggingen og spillmekanikken på egenhånd. Her gjelder det å prøve å feile. Ellers er det en del menyer og bygging som krever ulike steg. Dette kan være vanskelig å sette seg inn i for denne aldersgruppen. All tekst og tale er på engelsk.

12-15 år: Spillet kan mestres av denne aldersgruppen. Det er en del logiske hindringer og maskiner som må mestres. Men det kan man finne ut av ved å prøve og feile. Man kan lagre spillprogresjon ved bestemte steder, hvis ikke kan man ende opp med å miste mye fremgang om man dør.

16+: Spillet kan også være interessant for ungdom og voksne.

Spilltrailer:

Hvordan vurderer Barnevakten spill?

Les våre kriterer for spillanmeldelser

Bli medlem av Barnevakten