Foto: Sjur Jansen

Forslag om verifiserbar aldersgrense for sosiale medier ble nedstemt

Kristelig Folkeparti foreslo i juni 2023 at Norge skal innføre reell aldersgrense for sosiale medier. Forslaget fikk ikke støtte i familie- og kulturkomiteen. Stortinget vedtok kun en brøkdel av forslaget 5. mars 2024.

Publisert |Av Sjur Jansen|KategorierMyndigheter, Sosial på nett, Aldersgrenser

Fjorårets forslag fra Kristelig Folkeparti gjaldt både en verifiserbar aldersgrense for sosiale medier og regulering av innhold og reklame rettet mot barn. Stortinget stemte over forslaget 5. mars 2024 og tok da ikke med noe om aldersgrenser, men vedtok å be regjeringen sikre et forbud mot adferdsbasert markedsføring rettet mot barn og unge når Norge skal kopiere EUs DSA-regler.

DSA-reglene gir barn gode rettigheter, så det kan virke unødvendig å be regjeringen sikre en av rettighetene som allerede finnes i DSA-reglene. Barne- og familieminister Kjersti Toppe skriver også: «DSA vart vedteke i EU 19. oktober 2022. Regjeringa tok eit tydeleg standpunkt om at åtferdsbasert marknadsføring overfor barn bør bli forbode i forordninga.»

Men nå er man i alle fall helt sikker på at forbud mot adferdsbasert markedsføring rettet mot barn ikke fjernes fra lovteksten når Norge etter hvert kopierer EUs DSA-forordning.

De tre forslagene fra Kristelig Folkeparti var:

  • Minste aldersgrense på 13 år i sosiale medier, som skal verifiseres skikkelig i innloggingen (BankID eller lignende).
  • Unge under 16 år må ha foreldresamtykke for å bruke sosiale medier. Foreldre må samtykke via BankID eller tilsvarende.
  • Sosiale medier skal ikke bruke persondata for å rette innhold eller reklame mot barn.

Saken gikk først til familie- og kulturkomiteen hvor Kristelig Folkeparti ikke har noen representanter, deretter gikk forslaget amputert videre til stortinget. Du kan se opptak av debatten her.

I debatten var et av argumentene for å ikke ha for streng aldersgrense og pålogging i sosiale medier, at enkelte barn blir utsatt for sosial kontroll, og at sosiale medier kan være et pustehull uten innblanding fra foreldre. Et annet argument var at det i dag finnes svært få digitale ID-løsninger for barn 13 og 18 år.

Statsråd Kjersti Toppe sa dette i debatten i stortinget:

«Eg kan vera veldig einig i at det er mange dilemma, og eg synest det er vanskeleg å vera veldig bastant på kva som er dei heilt riktige løysingane. Det kunne ha vore veldig enkelt å setja klare aldersgrenser, og så gjorde vi berre det, men det er nokre atterhald, og det er nokre vurderingar, særleg rundt barn sin eigen rett til personvern og til å vera sjølvstendige individ – og òg faktisk med tanke på foreldrekontroll, som vi òg må ta omsyn til.

Vi må jobba internasjonalt, for det er ikkje rett, eller det vert ikkje bra, viss Noreg berre har nokon særeigne reglar. Det er ikkje så ofte eg snakkar positivt om EU, men det som er bra i EU, tar vi imot med opne armar. Her er det gode reguleringar på gang som vi òg har sagt at absolutt er viktige, f.eks. dette med marknadsføring, som det er viktig å få best moglege reglar for.»

Loven sier at det er forbudt å samle inn personopplysninger fra barn under 13 år. Og sosiale medier samler i stor grad inn personopplysninger. I debatten ble det sagt at foreldre i dag har rett til å samtykke til at barn under 13 år gir fra seg personopplysninger. Det er isolert sett riktig, men sosiale medier har som regel aldersgrense 13 år i sine vilkår, foreldre har ikke rett til å samtykke seg rundt aldersgrenser som står i vilkårene. Barnevakten kaller dette for absolutte aldersgrenser. Barn under 13 år har altså ikke rett til å være i sosiale medier. Men som kjent er de der likevel.

(Hovedbilde øverst: Arkivbilde fra stortinget, foto: Sjur Jansen.)