Norske barn kan få digitalt ID-bevis om noen år
EU jobber med å lage en felles ID-løsning for medlemslandene. Norge deltar i utviklingen. Slik e-ID kan i teorien benyttes til å aldersverifisere barn før de benytter tjenester på nettet, for eksempel sosiale medier.
Europeisk lommebok
Det jobbes med å få på plass en løsning for elektronisk ID i alle EU-landene. Seks land samarbeider om å utvikle løsningen: Norge, Danmark, Tyskland, Island, Italia og Latvia. Disse skal lage «EU Digital Wallet».
Det norske Digitaliseringsdirektoratet leder en av de fire pilotene, den heter Nobid.
EU har investert 46 millioner euro i disse pilotene.
Løsningen skal i utgangspunktet være en elektronisk lommebok som skal kunne brukes på tvers av landene, men den kan også brukes til identifisering ved bruk at digitale tjenester uten å involvere penger.
Eksempler på mulig bruk av eID
- Betale noe
- Hente reseptbelagte medisiner i et annet land
- Leie bil i ferien
- Logge på for å se skattemeldingen
- Europeisk helsekort
- Innlogging i sosiale medier
Den digitale ID-en vil ligge på telefonen
E-lommeboken vil være en app på telefonen og vil kunne knyttes til digitale førerkort, dokumenter, fullmakter, resepter og så videre.
Løsningen vil sannsynligvis bli både gratis og frivillig, og du skal selv bestemme hva som deles og hvem det deles med.
Vil bety en del for handel over landegrensene
Med et felles system for betaling i EU og EØS, vil det bli enklere å kjøpe tjenester på tvers i Europa.
Lovgivning om eID
I tillegg til den tekniske løsningen, må man også ha lovgivning på plass. Forordningen «European Digital Identity Framework» (eIDAS 2.0) ble vedtatt i det Europeiske parlamentet 29. februar 2024. Antagelig kommer Norge etter om et år eller to med lignende lover som må til for at voksne, og eventuelt barn, skal kunne benytte eID.
Lovverket i EU sier at statene har to år på seg til å utstede lommebøker gratis etter at loven om dette er vedtatt. Det betyr at slike lommebøker antagelig kommer til å spre seg innen 2026 og at bruken av dem kommer mest i gang i 2027.
Systemet vil bli fordelt på hvert land, det blir ikke et felles register for hele EU. Alt er ikke på plass ennå, men en eller annen norsk etat vil få ansvaret for å utstede eID til personer bosatt i Norge.
Kan barn få eID?
Om barn skal kunne få eID, er opp til det enkelte land. Man vil antagelig følge samme prosedyre som ved utstedelse av pass. Barnet må finnes i folkeregisteret og foreldrene må godkjenne.
Dersom man i Norge bestemmer seg for å gi barn mulighet for eID, åpner det for at ulike tjenester kan kontrollere barnets alder på en sikrere måte. En eventuell obligatorisk alderskontroll betyr også at alle voksne må logge seg inn med eID.
Å logge seg inn med eID betyr at eventuelle persondata som tjenesten samler inn, enda sikrere kan knyttes til en bestemt person, noe som ikke nødvendigvis er en fordel for personvernet.
De store tech-aktørene blir pliktige til å legge til rette for innlogging med eID, uten at de er pliktige til å innføre det overfor brukerne med det første. Med store aktører menes også aktører innen transport, drikkevann, finans, helse, postvesen, telefoni, utdanning og lignende,
Dersom myndighetene for eksempel gir stadig større gigantbøter til apper som ulovlig samler inn persondata fra barn under 13 år, eller som ulovlig viser skreddersydd reklame til personer under 18 år, kan det hende at appene selv innfører aldersverifisering med eID uten at lovverket nødvendigvis påbyr det.
De europeiske DSA-reglene sier at det er forbudt med målrettet annonsering mot mindreårige basert på personopplysninger og adferd.
(Hovedbilde øverst: Shutterstock / Arnont.tp.)
DSA-reglene gir barn flere digitale rettigheter
Les også:
Bestill foredrag
