Å vokse opp i god digital jord

Økte krav til å prestere på skolen og kroppspress i sosiale medier er hovedgrunnene til at unge er mer plaget av depressive symptomer enn tidligere generasjoner. Dette ifølge den nyeste ungdataundersøkelsen. Også i andre deler av verden ser man den samme utviklingen.

I Japan forstår man ikke ordet selvbilde

Barnevakten har i flere år hatt besøk av en gruppe lærere og skoleledere fra Japan. De forteller om mange flittige ungdommer som bruker store deler av døgnet på skolearbeid. For en familie uten store økonomiske ressurser er en løsning å la barna være mer på skolen; også om kveldene og i helgene.

Skolelederne i Japan beskriver også baksiden av medaljen. Mange ungdommer er triste og deprimerte, fordi de ikke opplever glede i alt sitt strev. De søker trøst og støtte hos venner, og bruker gjerne sosiale medier for å snakke med hverandre om den triste hverdagen. På den måten er sosiale medier delvis til hjelp når hverdagen allerede er trist. Men sosiale medier, og kommersielle krefter som rykker stadig nærmere enkeltindividet, forsterker også den negative grunnholdningen mange opplever – i stedet for å få dem inn i en mer positiv retning.

De japanske skolelederne kommer til Norge for å se hvordan vi bevisstgjør barn og unge til å bruke digitale medier på en trygg måte. Når vi i Barnevakten løfter fram begrepet selvbilde for den dresskledde japanske forsamlingen, klarer ikke tolken å oversette ordet til japansk. Han er også usikker på om ordet finnes. Jeg forklarer at vi i Norge forteller barna våre at de har stor verdi slik de er, og at vi alle har et ansvar for å vise omsorg for hverandre, også når vi bruker nettet. Vi sier det er bra at barna har selvtillit på ting de mestrer, men at selvtillit ikke er alt. Det må balanseres med en god selvfølelse.

Foreldre er viktigste rollemodeller

Psykolog Hedvig Montgomery mener at familie og nære venner fortsatt er viktigst for at barna skal utvikle en god selvfølelse. Utseendepresset barna møter på over alt på sosiale medier, TV og i reklame, kan gjøre foreldre motløse. Barnevakten ønsker å bidra til at foreldre og pedagoger får god kunnskap om barnets interesser for å kunne veilede om og bevisstgjøre barna på hva de tenker om seg selv.

Gjennom trygg og tydelig veiledning får barn anledning til å utvikle et sunt selvbilde der de ikke strever så mye etter å bli lik andre – men i større grad blir mer og mer kjent med den de egentlig er – på godt og vondt!

Livsmestring på timeplanen

Statistisk sett vil barn og unge i Norge ha det tøft i årene fremover. Derfor er det flott at livsmestring og psykisk helse skal inn på timeplanen i grunnskolen og på videregående fra 2020. Vi i Barnevakten mener at vi ikke kan vente. Derfor jobber vi med temaet inn mot flere skoler allerede nå. Skoletimen Confident Me er et gratis undervisningsopplegg hvor barn lærer å avsløre og håndtere kroppspresset de utsettes for i mediene, og bevisstgjøres på hvordan de kan ta vare på seg selv og andre.

Vi vet at barn med et sunt selvbilde har et bedre utgangspunkt til mye godt. Man har det bedre selv, man står bedre imot press og man stiller sterkere til å hjelpe andre. Derfor må vi jobbe med å legge til rette for at det barnet opplever, føler og tenker, er med å bygge opp rundt det vi vil skal skje.

Voksne er gartnerne som sørger for at barnet vokser i god jord, har nok sol og næring, men også får det regnet og ruskeværet som trengs for å bli trygg i seg selv. Vi har alle et ansvar for å vise omsorg for hverandre, også i all vår digitale kommunikasjon og vårt digitale konsum.

Alle familier bør daglig ha samtaler om hva de opplever i digitale kanaler. Slik kan innhold og opplevelser bearbeides til beste for en meningsfull framtid. Alle lærere i norsk skole spiller en avgjørende rolle her. Som kraftfulle forbilder kan lærere oppmuntre til slike samtaler. Vi i Barnevakten oppfordrer lærere til å sette livsmestring, selvfølelse og elevenes adferd på dagsorden. Vi får tryggere barn som vil stå enda stødigere inn i den digitale fremtiden.