Foto: Shutterstock.com

Du kommer ikke nærmere virkeligheten

Kunne du tenke deg en virtuell klassetur til Great Barrier Reef, eller møte mennesker fra hele verden som om de var i samme rom som deg? Virtual Reality, eller VR, velter inn i norske hjem for fullt. Vi har spurt en ekspert om gode råd til hvordan man kan bruke teknologien på en positiv måte.

Foto: Kai T. Dragland
Ekaterina Prasolova-Førland, førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU. (Foto: Kai T. Dragland)

I år revolusjoneres underholdningen på spillkonsoller og datamaskiner. PlayStation slipper sin utgave av VR, Morpheus, denne høsten. Oculus Rift kommer blant annet til Xbox One. HTC Vive er allerede ute til PC.

Men nøyaktig hva er Virtual Reality? Og hvordan vil dette påvirke din families mediehverdag? Vi spurte en ekspert på feltet, Ekaterina Prasolova-Førland, førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU. Hun har vært prosjektleder og arbeidet med bruk av VR. Flere av hennes VR-prosjekter har i stor grad vært testet av barn.

– Teknologien skaper en simulert virkelighet, der brukeren kan oppleve eksisterende eller fiktive steder, for eksempel Paris eller et romskip. I en slik simulert virkelighet får brukeren en sterk følelse av tilstedeværelse via diverse sanseinntrykk, vanligvis syn og hørsel, men i visse tilfeller også berøring, lukt og til og med smak. Man kan samhandle med den simulerte virkeligheten og forskjellige objekter. Det kan være å kjøre bil, dykke ned i havet, operere på virtuelle pasienter, tegne – ja, listen er uendelig, sier Prasolova-Førland.

I hennes prosjekter har barn fått prøve seg som skihoppere i Granåsen og svømme med laks i havet, blant annet ved Vitensenteret i Trondheim. Der møtte barna opp i lange køer med begeistring og nysgjerrighet for denne «nye» teknologien. Noen praktiske utfordringer var det jo, blant annet måtte Oculus-headset strammes ekstra godt for å passe barn. Men utenom det føltes VR-opplevelsen naturlig for barna, og mange ønsket å prøve dette igjen, sier Prasolova-Førland.

– Jeg har stor tro på VR, ikke bare fordi det byr på en «kul opplevelse», men fordi det er en type teknologi som kan løse flere utfordringer. VR gir oss en unik følelse av tilstedeværelse og fordypning som er nesten like autentisk som virkeligheten. Av og til er det for dyrt, farlig eller rett og slett umulig å oppleve noe lignende i den virkelige verden. Med VR åpner det seg derfor for flere muligheter innen undervisning, reiseliv, medisinsk behandling og andre felt.

Virtuelle klasseturer

VR kan også benyttes i barnas skolehverdag. Med 3D-visualisering kan en fremstille komplekse temaer innenfor matematikk og arkitektur. Eller hva med å gå inn i virtuelle laboratorier og trygt jobbe med eksplosiver, radioaktivitet og andre farlige stoffer i naturfag? I samfunnsfag kan barna bli med inn i og lære om livet i en syrisk flyktningeleir, eller få opplæring og trening i yrkeslivet. VR kan på denne måten åpne for nye undervisningsmuligheter i skolen og gjengi situasjoner som ikke hadde vært mulig ellers.

– Man kan simulere kritiske situasjoner som det er vanskelig å trene på, for eksempel brann, voldssituasjoner eller storm på et oppdrettsanlegg. På Forskernatten i september skal vi demonstrere for ungdommer hvordan forskjellige etater jobber sammen ved en eksplosjon på en fabrikk, sier Prasolova-Førland.

VR åpner også nye muligheter for reiseliv, blant annet for de med begrenset budsjett og med funksjonshemming, sier Prasolova-Førland. Hun var evaluator i et PhD-prosjekt som utforsket hvordan VR kunne bidra med å overkomme begrensninger for ungdommer med funksjonshemninger. Der kunne ungdom i rullestol reise fritt til virtuelle byer og møte nye mennesker.

– I vår eget virtuelle Trondheim har vi hatt besøk av ungdommer fra Kina, Hawaii, Australia og mange andre land, sier Prasolova-Førland.

Foto: Ekaterina Prasolova-Førland
Skoleelever får teste virtuell laks/oppdrettsimulator under en prosjektvisning ved Forskningstorget i 2015, arrangert av NTNU Havrom og Måsøval Fiskeoppdrett AS.

Kan få bevegelsessyke

Det finnes selvfølgelig noen utfordringer ved teknologien, da den fortsatt er under utvikling, sier Prasolova-Førland. Hun nevner at kvalme og svimmelhet kan oppstå, spesielt om det er forsinkelser mellom hodebevegelser og det brukeren ser. Det kan hende dersom man ikke har kraftig nok datamaskin og ikke har konfigurert systemet skikkelig.

– Øynene fokuserer på det de ser, men manglende samsvar mellom fiktive distanser til objekter i den virtuelle verden og skjermdistansen, kan føre til at fokuset blir feil – med ubehag i øynene som resultat. Kroppen reagerer dessuten når det ikke er samsvar mellom det den ser og det den gjør, som når man sitter stille, men beveger seg i den simulerte virkeligheten. Foreløpige studier viser at ubehaget blir mindre når man beveger seg under spilling, som med HTC Vive eller andre anretninger som Virtuix Omni. Andre studier viser at man kan bli tilvent og mindre kvalm jo mer man bruker VR. Jeg tror at disse problemene er overkommelige, og de skal ikke stå i veien for alle mulighetene som finnes med den nye teknologien, sier Prasolova-Førland.

Verden i et nytt perspektiv

Et annet moment er at filmer og spill blir mer realistiske, noe som vil føre til at elementer som vold blir presentert mer realistisk enn tidligere, sier Prasolova-Førland.

Virkelighetsvold, som er den type vold barn opplever som særlig skremmende, kan også bli forsterket. I nærmeste fremtid kan det for eksempel bli vist reportasjer fra krigsområder med skremmende detaljrikdom. Dette kan føre til en rekke etiske problemstillinger. Samtidig betyr dette også nye spennende muligheter for å lære og se på verden fra et annet perspektiv, uten å sette seg selv i fare.

– Jeg så nylig en 360-graders film om syriske barn og livet i en flyktningeleir. Ved å bruke enkle VR-briller og mobil kunne norske barn besøke hjemmet til flyktninger i Syria, gå på skolen deres og oppleve livet i leiren. Dette er lærerikt og byr på en helt annen form for innlevelse. Etterhvert blir det spennende å se hvordan sluttbrukerne, og kanskje også barn, skal stå for produksjon av mye av VR-innholdet. Det finnes allerede en del 360-kameraer på markedet. Snart blir det like enkelt å ta opp 3D/VR-videoer og dele dem som det er å dele ordinære videoer på YouTube og sosiale medier i dag, sier Prasolova-Førland.

Begynn enkelt

Som alt annet er det viktig med moderasjon, også når det gjelder spill og bruk av VR, sier Prasolova-Førland. Skjermtid bør ikke gå utover skole og andre viktige aktiviteter i barnas liv. I tillegg så er mye av ubehaget forbundet med bruk av VR, individuelt. Det er for eksempel korrelasjon med bruk av VR og hvor bilsyk man vanligvis er. Og på grunn av kostnaden kan det være lurt å prøve seg frem med enkle produkter først.

– Oculus og HTC Vive koster en del. Derfor kan det være lurt å prøve seg på rimeligere VR-alternativer, for eksempel med Google Cardboard-briller til smarttelefoner. Da kan man fortsatt få mye VR-opplevelse, uten at det koster så mye. Dette er særlig relevant når det gjelder yngre barn, da headset som følger med for eksempel Oculus og HTC er størrelsesmessig beregnet for voksne. Som med andre spill bør man ikke spille altfor lenge om gangen. Hvis man føler ubehag er det lurt å ta en pause. Velger en dyrere alternativer kan det være en fordel å bruke en kraftig PC, samt løsninger der man beveger seg i takt med det som skjer i den virtuelle virkeligheten. Da blir det mindre fare for svimmelhet, sier Prasolova-Førland.

Aldersanbefalinger

Utviklerne av VR oppgir også aldersanbefalinger som utelukker yngre barn. Oculus Rift har angitt 13 år og Sony går for tolv år til PlayStation-utgaven av VR.

Hvordan skal foreldre forholde seg til aldersanbefalinger for VR? 

– I hovedsak handler dette om at utviklerne vil gardere seg mot at barn opplever uheldige bieffekter ved VR-bruk. Generelt bør foreldre ta slike anbefalinger på alvor, men også utøve sunn fornuft og skjønn. De kjenner sine egne barn best. Et moment er dette med langvarig bruk av VR, noe annet er å prøve seg frem littegrann. Under våre demonstrasjoner med barn var bruken vanligvis begrenset til om lag tre minutter per person.

– Legg også merke til at Google Cardboard ikke opererer med aldersgrenser, men kun at bruken skal foregå under oppsyn av voksne. Mitt råd til foreldre, særlig med yngre barn, er å starte med rimelige og enkle papp- eller plastbriller til 100-200 kroner, og så observere hvordan barn reagerer og vurdere deretter, avslutter Prasolova-Førland.

Foto: Shutterstock.com

Fakta

VR (Virtual Reality)

VR er en simulert virkelighet, der brukeren kan oppleve eksisterende eller fiktive steder. I en slik simulert virkelighet får brukeren en sterk følelse av tilstedeværelse med diverse sanseinntrykk, vanligvis syn og hørsel, men i visse tilfeller også berøring, lukt og til og med smak, og kan samhandle med den simulerte virkeligheten.

AR (Augmented Reality)

AR fremstiller verden mer eller mindre som den er, men i tillegg supplert (augmented) med datagenererte elementer som video, grafikk og lyd. Den enkleste varianten får man ved å rette kamera på mobilen eller nettbrettet mot diverse objekter gjennom å benytte seg av ulike apper (et eksempel er Pokémon Go).