Startside: Sporing og barns privatliv

Hvem overvåker barna?

Disse kan spore barna digitalt på ulike vis:

• Foreldre – apper, maskiner, barneklokker, dører.
• Skole – skoleløsning, maskiner, apper.
• Selskaper – apper, søk, nettlesere, maskiner, leker, sosiale medier, spill, kameraer.

Hvor mye privatliv har barn rett på?

FNs barnekonvensjon sier: «Alle barn har rett til eit privatliv.» Barneombudet tolker det til at foreldre vanligvis ikke har lov til å lese barnets e-poster, dagbok eller for øvrig snoke i barnets ting. Unntaket er hvis foreldrene har grunn til å tro at barnet er i ferd med å bli utsatt for noe skadelig eller skader andre.

Det finnes foreldreinnstillinger i mange apper. Noen av dem lar for eksempel foreldrene godkjenne hvilke venner de yngste barna skal få i appen. Og med GPS-klokke som barnet har rundt håndleddet, kan foreldrene se til enhver tid hvor barnet befinner seg geografisk. Når barnet blir eldre, vil slik overvåking ganske sikkert anses som et brudd på retten til privatliv.

Men når foreldrene trapper ned overvåkingen når barnet blir eldre, samles det fremdeles inn svært mye data fra globale selskaper, det er et tankekors.

Hvordan overvåkes barna?

Noen eksempler på sporing og profilering:

• Sosiale medier logger gjerne hvor lenge barnet ser på hvert innslag og hvilke innslag som barnet gir en respons på. Slik lages det en profil over barnets interesser, deretter påvirkes barnet av algoritmer.
• Ulike apper benytter lokasjonsdata og vet hvor barnet befinner seg, også dette kan benyttes til profilering og annonsering.
• Google registrerer hva barnet søker etter på nettet.
• Kunstig intelligens kan ta vare på samtalene, noen selskaper nekter å slette.
• Foreldrene får beskjed fra barneklokke når barnet beveger seg utenfor det geografiske området som foreldrene har markert i appen. Foreldrene kan også få tilsendt kopi av alle meldinger som barnet mottar eller deler i en sosial app, det kan i teorien bety at foreldrene også delvis overvåker andres barn.
• Skoleløsningen samler inn ikke bare elevenes oppgaver, men også metadata, for eksempel klokkeslett for når barnet logger seg på og av. I Østerrike mener myndighetene at skoleløsningen sporer elevene ulovlig (2025). I Norge mener Datatilsynet at personvernet svikter i skolene (2025).
• Datamaskinen kan ta bilde av skjermen hvert femte sekund (2024).

Er det fordeler ved å bli sporet?

Det er fint at kartfunksjonen i telefonen forteller hvor du befinner deg, slik er det lettere å finne veien hjem hvis du har gått deg bort. Det er også fint å få servert flere dansevideoer automatisk etter at man har vist interesse for nettopp dansevideoer. Det er flere slike fordeler, men man må vurdere fordelene opp mot ulempene før man lander de ulike innstillingene og velger hvilke apper som skal lastes ned og om man vil ha elektronisk døråpner og kamera ved inngangspartiet. Det er mange nyttige funksjoner som har den ulempen at du blir sporet.

Hva er ulempene ved å bli overvåket?

• Ulempene er blant annet at man kan bli påvirket av algoritmer som kan være negative. Hvis barnet har vist interesse for et negativ tema, vil algoritmene pøse på med flere innslag om samme tema.
• Algoritmene kan også føre til at man får et feil bilde av virkeligheten, fordi algoritmene spisses og gir et smalt og ikke balansert bilde.
• Barn kan også bli utsatt for et markedsføringspress.
• I verste fall kan folk med onde hensikter få tak i overvåkingsdata.
• Noen ganger er det umulig å slette overvåkingssporene. I enkelte dørkameraer sier vilkårene at det er selskapet som eier alle opptakene, ikke du – se ekstern lenke her. Et kameraselskap kan også skru på kameraet ditt når som helst for å lete etter hunder som har rømt i nabolaget, se Youtube-innslag her.

Kan gå glipp av nyttig informasjon

La oss si noen vil starte fotballskole eller sjakklubb for barn. De benytter sosiale medier til å fortelle om dette. Informasjonen vises for personer som kanalene har forstått er interessert i fotball eller sjakk. Men siden ditt barn har vært veldig forsiktig med å mate algoritmene, vil ditt barn ikke få høre om de nye tilbudene som hun gjerne ville ha deltatt på. Naboens barn har derimot latt de sosiale mediene fange opp at de er interesserte i fotball og sjakk, de får derfor se den viktige informasjonen.

Take it or leave it

Mange tilbud i dag innebærer omfattene personprofilering, selskapene vil ikke tilby tjenestene fri for overvåking. Noe så enkelt som å se på TV, innebærer at noen lager lister over hva du ser på. Datatilsynet viste i 2018 at Telenors selskap ikke bare tar vare på lister over hva du ser på, men at dette også blir kombinert med opplysninger fra andre selskaper som forteller om din inntekt og hvor mange barn du har. Slik lager Telenors selskap en omfattende profil om dine interesser, familieforhold og økonomi.

Man kan heller ikke abonnere på Aftenposten og betale kun for å få tilgang til artiklene, Aftenposten krever å samle inn millioner av datapunkter om deg hvis du skal lese artiklene som er bak betalingsmuren. Dette er en verden som barn bør forberedes på, det er knapt mulig å delta i samfunnet uten å bli overvåket og profilert. Man får sjelden anledning til å betale ekstra for å slippe overvåking.

Hva kan foreldre og barn gjøre for å redusere overvåkingen?

Hvis foreldre ønsker å begrense overvåkingen, er et enkelt råd, men likevel nesten et «umulig» råd, å la barnet ikke benytte tjenester fra bigtech som Google, Amazon, Microsoft, Meta, OpenAI og lignende.

Noen ganger må man også være villig til å betale for et produkt, og ikke bare bruke gratistjenester. For noe som er gratis, er sjelden gratis, betalingen er at appen tapper opplysninger om deg.

Men selv om man betaler for en tjeneste, er det ikke sikkert at det hjelper mot overvåkingen. Store konsern samler som regel inn mye persondata og de lar sine datterselskaper dele persondata fra kundene mellom seg, det gjør blant annet Schibsted. Skal man redusere sporingen og profileringen, kan man forsøke å holde seg unna de store konsernene som samkjører data fra mange datterselskaper.

Sosiale apper samler som regel inn mye data om brukerne. Og selv om du i innstillingene sier at du ikke vil ha persontilpasset reklame, kan det hende innsamlingen foregår likevel, for vilkårene er formulert tvetydig.

Skal man slippe unna overvåkingen, må man altså si nei til de fleste sosiale appene, men det er neppe populært å gi en slik beskjed til barna, for da mister de kontakten med vennene.

Det finnes ideelle samarbeid som lager apper som ikke sporer brukerne mer enn hva som er nødvendig for at appen skal fungere. Et eksempel er appen Signal. Les også her. Men det hjelper lite med slike personvernsnille apper hvis vennene til barna heller vil være på Snapchat, Tiktok, Instagram eller lignende.

Et tiltak mot overvåkingen er også å lære barna selvforsvar mot algoritmene. Du kan også hjelpe dem å finne nettlesere, KI-er og søkemotorer som er forsiktige med sporingen.

Les også: Personvern og retten til privatliv.

Denne artikkelen ble publisert 19. januar 2023 og ble oppdatert 12. februar 2026.

(Foto øverst: Shutterstock / Miljan Zivkovic.)