Schibsted samlet inn en million opplysninger om abonnent

Norsk lov gir deg rett til å få tilsendt alle opplysninger som et selskap har om deg, enten ved regelen om dataportalitet eller ved retten til innsyn.

Ber du om å få mappen din fra Aftenposten, VG eller noen andre selskaper i Schibsted hvor du er abonnent, får du etter noen dager en haug med filer. Noen av dem ser kryptiske ut og er vanskelige å tolke, mens andre viser noe som er lett å kjenne igjen: Nettadressene til alle artiklene som du har lest.

En av filene som Barnevaktens medarbeider fikk tilsendt, hadde så mange datapunkter at regnearket på datamaskinen brøt sammen. En annen fil hadde 134.000 rader og 13 kolonner, noe som gir over en million opplysninger (se bildet under).

Schibsted tar vare på alle url-ene (nettadressene) som du besøker i avisen der du er abonnent. Det gjøres for at du skal slippe å se samme annonse flere ganger. Man loggfører også tidspunktet for når du leser artikkelen, hva slags maskin du benytter og så videre.

Det er vanlig at selskaper teller opp hvor mange som har lest bestemte artikler, slik får man anonyme statistikker og kan se hvilke artikler som er populære. Det spesielle med abonnementer, slik som med Schibsted, Netflix eller lignende, er at da knyttes statistikkene til bestemte personer. Dermed kan selskapet finne ut svært mye om den enkelte abonnent.

Schibsted tar også vare på dine søk som foregår inne på deres sider, for eksempel lagres det hvilke navn du søker etter i dødsannonsene og hva du søker etter i Finn.

Her er noe av det som ligger inne i profilen, hvis Schibsted har maktet å få tak i det om deg:

• Bursdag
• Antatt familieinntekt
• Antall medlemmer i husholdningen
• Antatt lengde på utdannelse
• Antatt formue
• Antatt sivil tilstand
• Kjønn
• Antatt hytte
• Antatt antall barn mellom 0 og 6
• Antatt antall barn mellom 7 og 17

Eksemplene lå inne i en av filene vi fikk tilsendt. I tillegg skriver konsernet dette:

• Sannsynlige interesser
• Sannsynlig demografisk gruppe
• Sannsynlig besøkte steder

Det er mer som ligger i profilen, fordi teksten over avsluttes med et «osv».

Profilen inneholder også interessetagger som skal styre hva slags annonser du får se. I mappen som vi lastet ned, sto blant annet disse taggene:

• car-norway
• car
• finn-android
• finn-ios
• biltester
• bilbaatogmotor
• forbruker
• vg

Abonnenten er tydeligvis interessert i biler. Hver tagg ble vektet med enten «high» eller «medium».

Barnevaktens medarbeider fikk også tilsendt flere tabeller over hvilke forsøk på telefonsalg som har blitt utført fra ulike avdelinger i Schibsted, statistikken gikk tilbake til 2012, med korte konklusjoner over hvorfor det ikke ble noe handel i hvert forsøk. Her er en av tabellene:

Dine samtaler med chatroboten blir også tatt vare på. Likeledes blir det tatt vare på hvor du har trykket «Liker» ved en kommentar etter artikler.

Hva skal man opplyse barna om?

Man må være 15 år for å opprette en Schibsted-konto som gir mulighet for å abonnere på Aftenposten, VG og lignende. En del yngre barn kan ha hengt seg på foreldrenes abonnement, selv om Schibsted uttrykker at en konto er personlig og ikke skal deles med noen. Personprofilen som selskapet bygger opp over den enkelte abonnent, blir et sammensurium dersom flere familiemedlemmer deler samme innlogging. Det betyr at algoritmene og annonsevisningene ikke virker etter hensikten.

Foreldre kan ha ulik holdning til barnas digitale liv, noen mener at «det er ikke så farlig» og sender barna ut på internett uten videre tips og råd. Andre mener at barn bør beskyttes med tekniske innstillinger, gode råd og bedre lovverk.

Man bør i det minste fortelle barna hvordan verden virker, for eksempel at også norske medier samler inn mye data om brukernes nettbevegelser i abonnementene.

– Det er naturlig at elevene i skolen får kunnskap om hvordan selskaper samler inn personopplysninger på nettet. Ny og oppdatert kunnskap om selskapenes datainnsamling bør være pensum i barneskolen. Barna må lære at vi lever i en tid der det er store verdier for selskapene i persondata og det kreves kunnskap og dømmekraft for å ta stilling til når det er greit å dele personlige opplysninger og når en skal unngå det, sier daglig leder i Barnevakten Leif Gunnar Vestbøstad Vik.

Hva er fordelen med datainnsamlingen?

Det vanlige svaret fra selskaper som samler inn mye data om brukere er at tjenesten blir bedre for den enkelte bruker, du får både nyheter, reklame eller videoer som er tilpasset dine interesser – både algoritmene og GPS-overvåkingen sørger for det. Om det faktisk er en fordel i hvert tilfelle, kan diskuteres.

Det er lettvint å få værmelding for akkurat det området du befinner deg i, uten at du må skrive inn de få bokstavene for Bodø eller Kristiansand, for Schibsted vet hvor du til enhver tid befinner deg – hvis du har sagt ok til det.

Schibsted tilpasser også innhold ut fra hvor ofte du besøker nettstedene deres; er det lenge siden du har vært inne, viser avisene eldre nyheter som de mener er viktige. Er du ofte inne, er det mer fokus på de ferskeste nyhetene. Dette vil nok mange mene er en fordel.

Men man kan også filosofere over hvor mye nytte man får tilbake ved å gi fra seg tusenvis av dataobservasjoner om sitt eget liv. Den største nytten er selvsagt å kunne lese artikler bak betalingsmuren. Men det er ikke nødvendigvis kjempeviktig å kunne slippe å skrive inn stedsnavn når du leter etter en brukt sofa.

Grunnen til at selskapene samler inn data om deg, er at de kan gjøre tjenesten mer fristende for annonsører og dermed tjene mer penger. De kan også tilby nye tjenester som du kanskje setter pris på.

Gravejournalister har ikke tilgang

Vi spurte Schibsted om å få ordlyden i de interne etiske reglene over hvem som har tilgang til alle dataene om brukerne, men det fikk vi ikke. Men vi fikk i alle fall vite at journalister ikke har tilgang, bortsett fra at de kan se anonyme samlestatistikker.

Samtaler som du har på Finn når du skal kjøpe en brukt sykkel, er derimot noe mer åpne. Kundesenteret kan lese samtalene når det er behov for det, fikk vi opplyst.

Du kan slette mappen med jevne mellomrom

Er man skeptisk til massiv datainnsamling, kan man si opp abonnementet med jevne mellomrom og be selskapet slette alle data, for det har man krav på etter loven. Slik får man rensket opp i mappen sin nå og da. Det hender for øvrig at man får gode pristilbud når man har sagt opp en tjeneste i et selskap, så kanskje det i seg selv kan være en motivasjon.

Ulempen når man sier opp abonnementet, er at du mister noe data som kanskje kan ha behov for. I for eksempel Schibsted har du kanskje kjøpt en bruktbil via Finn, de gamle samtalene om bruktbilen forsvinner når du sier opp kontoen. Lovte ikke selgeren at han skulle komme med vinterdekk etter sommeren? Det løftet står kanskje i samtalen som blir slettet. Men du kan også be om å få tilsendt mappen din, og da ligger Finn-samtalene der, selv om det er mer klønete å finne samtalene der enn hvis du bare logger deg inn på Finn.

Sier du opp Schibsted-kontoen i ny og ne, må du kanskje også legge inn CV-en din på nytt hvis du er på jobbjakt. Og har du faste søk inne i Finn, må også det legges inn på nytt.

Vanskelig å bremse datainnsamlingen hvis du vil være kunde

Du kan ikke be Schibsted slutte å samle opp alle url-ene du besøker i forbindelse med abonnementet, hvis du samtidig ønsker å beholde abonnementet.

Du har mulighet til å skru av visningen av persontilpassede annonser, og bare se vanlige annonser, men det stanser ikke datainnsamlingen av hvilke artikler du leser.

Hvis du sier nei takk til persontilpassede annonser, vil du heller ikke «få annonser som er basert på e-postlister vi har mottatt fra annonsører som ønsker å nå sine kunder via oss».  Setningen betyr antagelig at dersom du har gitt e-postadressen din til både bilbutikken og Schibsted, kan bilbutikken betale Schibsted for å vise bilannonser fra dem til deg når du leser for eksempel Aftenposten.

Du kan også skru av valget «Hjelp oss å bli bedre». Da skal Schibsted ikke loggføre enkelte av dine bevegelser, men Schibsted opplyser ikke på en presis nok måte hvilke data dette handler om.

Nettsidene til Schibsted sier at du gis anledning til å slette «all personal data». Trykker du på det valget, kommer du til en ny nettside hvor du får anledning til å slette hele kundeforholdet. Ønsker du å lese nyheter bak betalingsmuren, må du altså samtidig gi Schibsted anledning til å samle inn tusener av opplysninger om deg.

Dine data kan spres til andre Schibsted-selskaper

I personvernerklæringen skriver Schibsted at data om deg deles mellom Schibsted-selskapene: «Bruk av data på tvers av Schibsted innebærer at data brukes og deles på tvers av våre nettsider og merkevarer. Dette gjør vi for å optimalisere produktene og tjenestene vi tilbyr.»

Vi fant ikke noe løfte om at delingen kun gjelder mellom de stedene du er abonnent, men det kan være at det er det som menes.

Schibsted lagrer din atferd i opp til tre år, det skriver konsernet i personvernerklæringen og på egen nettside. Enkelte opplysninger lagres kun i en måneds tid.

Har du spørsmål om personvern i Schibsted, kan du benytte dette kontaktskjemaet.

Kilder

I denne saken har vi e-postet med personverndirektør Ingvild Næss i Schibsted, to kundesentre, én kommunikasjonsrådgiver har stått som kopi, og vi har i tillegg lest hva Schibsted skriver på sine nettsider. Vi har også sett på filene som vi har fått tilsendt. Vi sendte 11 spørsmål i den første e-posten.

Ingvild Næss skriver blant annet dette:

– På samme måte som Netflix, Spotify og andre tjenester som setter brukeropplevelse i fokus gjennom være relevant og anbefale relevant innhold, er vi opptatt av å tilby gode tjenester som er relevante for våre brukere. I dag er brukerfokus en forutsetning skal du overleve som produkt som lever av fornøyde kunder. Det er for eksempel forskjell på en abonnent som besøker Aftenposten en gang i uken, og en som besøker avisen flere ganger om dagen – og måten vi presenterer forsiden vår på for disse vil derfor variere.  For å kunne sikre denne relevansen, og kunne levere en god tjenester, vil det registreres en del data – også data som kan knyttes til brukeren. Alle slike data behandles med de sikkerhets- og konfidensialitetskrav som er nødvendige for behandling av personopplysninger.

Hun skriver også at det er mulig å skru av datainnsamlingen:

– Du kan også skru av fremtidig innsamling av data, dersom du ønsker det. De valgmulighetene du har tilgjengelig da finner du i MinSide på Aftenposten her og for annonser på tvers av Schibsted-nettsider her. Selv hvis du skrur av i disse innstillingene, vil vi fremdeles samle inn data som er helt nødvendig for at våre tjenester skal fungere, herunder for å ivareta sikkerheten i våre tjenester, svindelforebygging og gjennomføring av generell statistikk.  

Barnevakten har forgjeves forsøkt å finne en knapp som kan skru av innsamlingen av besøkte sider samtidig som man fortsatt kan være abonnent. (Oppdatering 28. mai 2021: Vi fikk bekreftelse fra kundeservice at det ikke er mulig å abonnere på Aftenposten uten at avisen lagrer en liste over hvilke artikler du leser.)

Kommer vegetar-abonnementer?

Holdninger i samfunnet endrer seg på flere områder, i dag er for eksempel mange opptatt av miljøet. Det er heller ikke helt uvanlig å være vegetarianer. Det kan hende at selskaper som i dag samler inn mange opplysninger om kundene, med tiden også vil tilby «vegetar-abonnement», altså at kundene kan benytte tjenestene uten at selskapene samler inn flere personopplysninger enn hva som er nødvendig for å sende faktura. Tjenestene fremstår da med mindre automatikk og persontilpasning.

---

Les også

• Datatilsynets innsynsrapport fra 2018 viser hva store selskaper som Schibsted samler inn. Fra rapporten: «Vi kan se hvor ofte testpersonen bommer på tastene når han skriver inn søkeord på Finn.» Se også Datatilsynets startside for overvåking og sporing.
• Hvordan redusere skremmende nyhetsinnslag i barnas apper
• Googles algoritmeetikk
• Lær barna å søke så nøytralt som mulig
• Unicef ønsker barnevennnlig kunstig intelligens (les et stykke ned i artikkelen)
• Hvor mye elevdata er ok å samle inn?
• Sviktende personvern i enkelte skoler
• Google sporer barna – slik begrenser du det
• Apple vil la deg begrense sporing mellom apper
• Stortingsmelding om barns digitale kultur
• Hvordan beskytte barn mot skadelig medieinnhold
• Ny plan for digitalisering i skolen
• Nettfilter i skolen – historisk oversikt
• Myndighetene skal sørge for en trygg digital oppvekst

---

Tips og råd hver uke, pluss tilgang til webinarer: Ønsker du tips og nyheter om nettvett for barn tilsendt på e-post hver uke? Bli medlem av Barnevakten.

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.