Anno 117: Pax Romana

Anno er navnet på en serie med bybyggerspill. Disse har variert fra utgivelse til utgivelse og tatt for seg ulike epoker som den industrielle revolusjonen, århundrene mellom 1400 – 1700 og til og med fremtidsspill satt til 2205 og 2070.

Felles for spillene er mulighetene til å utvikle og bygge samfunn fra småsteder til massive metropoler. I tillegg til at det har vært innslag av krig, handel og alle former for utvikling som kreves for å drifte et samfunn.

Anno 117: Pax Romana tar for seg romertiden. Man tar rollen som en romersk guvernør som går ut på egenhånd og må bygge og drifte en bosetning. Men det er også andre guvernører som man kan samarbeide med eller utfordre.

For ikke å nevne den romerske keiseren som stiller krav som man kan innfri eller utfordre.

Det finnes to modus å spille gjennom. Man kan spille et historiemodus eller så kan man spille i en åpen verden uten spesifikke målsettinger som skal nås. Da kan man også velge vanskelighetsgrad og man kan spille på nett med og mot andre.

I historiemoduset tar man rollen som enten en søster eller bror i en familie som er gitt oppgave å bygge opp en by fra grunnen av. Man kan invitere en venn og samarbeide i spillets historiemodus, eller så kan man spille gjennom historien på egenhånd.

Man starter på en relativt stor øy og kan utbrodere seg forbi landegrensene.

Med et skip kan man også besøke keiseren som iblant krever leveranser i form av varer og gods, og andre ganger penger. Noen ganger vil han også hjelpe til (så lenge relasjonen er god) for eksempel om økonomien går i minus.

Å bygge er kjernen i Anno 117: Pax Romana. Man starter med et handelsområde og bygger så et felt for tømmerhogst og en sagmølle. Dette gir tømmer som fører til at man kan bygge de første husene.

Over tid så bygger man og oppgraderer stadig flere slike hus. Oppgraderte hus gir også nye klasser i samfunnet som kan bryne seg på nye typer jobber.

Flere innbyggere betyr flere penger. Men det innebærer også flere behov som må dekkes enten det er mat, ulike typer bygninger som markeder og veikroer, samt goder som klær, religion, utdannelse og mer.

Det er lett å bygge i Pax Romana. Man velger bare bygget man ønsker og plasserer det slik man vil. Her er det rutenett å forholde seg til, men man kan rotere byggene til en viss grad. Noe som bryter så vidt opp i det rektangulære mønsteret.

Ellers må man koble de ulike byggene med veier. Og det er fordeler ved å plassere bygg som trenger hverandre i nærheten.

Som eksempel nytter det lite å ha sagmølla på andre siden av byen fra tømmerhogginga. Eller at bakeriet er milevis unna kornåkrene og kornmøllene. Så noe planlegging kreves. Det samme gjelder for gruvedrift, dyrehold, fiske og mer.

Over tid forsker man også på nye typer byggverk, sterkere militær, fordeler som billigere drift og reparasjon av byggene man har og mer. Det er et ganske omfattende felt som man kan forske i og det vil være helt nødvendig å videreutvikle samfunnet for at man skal holde kål med utviklingen.

Forskningen kan spres utover grener som dreier seg om økonomi, sosiale levekår og det militære.

Og her er vi på spillets andre del, behovet for å ruste opp militæret. Det innebærer forsvarsverk som murer og vakttårn. Men i tillegg må man bygge opp krigsskip, soldater, bueskyttere og mer slik at man kan holde stand mot fiender.

Pax Romana er et dypt, gjennomtenkt og utfordrende spill. Man kan fokusere på produksjonsgrener som brødproduksjon som krever bakerier, møller og åkre. Eller fiske som krever saltproduksjon og havner.

Skal man bygge opp militæret må man også ty til gruvene.

Og om ikke det er nok må man også satse på politi, brannvern og leger som kan ta hånd om hus som brenner, opprør i gatene eller folk som blir syke av ulike lidelser. Alt som må til for å holde et samfunn gående.

I tillegg til råvarer som man både bruker og selger videre til andre samfunn, så må man også holde kontroll på økonomien. Flere folk i byen gir som nevnt flere inntekter, men legger også press på produksjon, arbeidskraft og ressurser.

Det er en stadig balanse som krever sitt for å holde styr på.

Visuelt sett så ser Pax Romana fantastisk ut. Her er det vakre landskap, dyreliv, bølger som slår inn mot strendene, flotte byggverk og både arbeidere, beboere og soldater som traver frem og tilbake eller ut på krigsmarken.

Det er mer enn nok å sette seg inn i enten man satser på handel og produksjon eller militære retninger.

Spillet er kanskje ikke så dyptgående som Manor Lords eller Cities Skylines når det gjelder beboernes levemønstre. Bygg dukker opp øyeblikkelig på skjermen og det er ingen prosess der materialene settes sammen.

Heller ikke kan man følge en beboer fra jobb til hjem og rekreasjon. I hvert fall ikke på en særlig gjennomtenkt måte. Man ser riktignok arbeidere som reiser mellom produksjonssted og leveringssted.

Men spillet er ikke ment å simulere på et dypt nivå, hver enkelt beboer.

Det er en bratt læringskurve og mer enn nok å sette seg inn i. Heldigvis er det en solid opplæring i starten og man kan så klart sette ned vanskelighetsgraden for å gi en mykere inngang til spillet.

Mange vil få glede av spillets historiemodus der man balanserer mellom å mette keiserens behov og eget samfunns ønsker og krav for utvikling. Det er et artig premiss der man starter helt fra bunnen av og sakte, men sikkert bygger opp et samfunn samtidig som man også imøtekommer andre lederes krav.

I spillets «sandkassemodus» kan man spille og bygge så lenge man vil uten spesfikke regler å forholde seg til.

Anno 117: Pax Romana viderefører seriens sterke tradisjon med dyptgående bybygging og samfunnsutvikling. Spillet byr på en rik kombinasjon av økonomi, handel, forskning og militærstrategi, satt til en detaljert og levende tolkning av Romerriket. Historiedelen gir en god introduksjon til mekanikkene, mens sandkassemodusen lar spilleren bygge fritt og eksperimentere i eget tempo.

Visuelt sett imponerer spillet med vakre omgivelser, livlige byer og realistiske detaljer som gir et troverdig bilde av romersk liv. Samtidig er brukergrensesnittet intuitivt, og opplæringsdelen gjør den bratte læringskurven mer overkommelig. Det er likevel et komplekst spill som krever tid og planlegging – spesielt når økonomi, befolkning og forsvar skal balanseres.

Sammenlignet med noen andre bybyggerspill mangler Pax Romana noe av dybden i simulasjonen av enkeltbeboere, men det kompenserer med et bredere fokus på helheten i samfunnsbyggingen. Alt i alt er Anno 117: Pax Romana et imponerende og velfungerende bybyggerspill med høy produksjonsverdi og langvarig underholdningsverdi – spesielt for dem som liker strategi, orden og tålmodig oppbygging.

Alle foto: Ubisoft

Egnethet

Anno 117: Pax Romana er merket med anbefalt aldersgrense 12 år fra PEGI. Dette på grunn av moderat vold og ufin språkbruk.

PEGI påpeker at spillet inneholder vold som ikke er realistisk, men rettet mot mennesker. Via store slag så kan grupper med soldater slåss med sverd, spyd og bue. Animasjoner vises til ett av lagene blir slått ned. Kampene er sett ovenfra, ikke på nært hold.

Det er ikke blod påpeker PEGI, men man kan høre lyder fra soldatene og sverd som treffer hverandre. I tillegg er det begrenset hvor nær på man kan zoome inn.

Videre forklarer PEGI at man kan kjøpe innhold for ekte penger. Blant annet for å utvide historien i spillet og for å få tilgang til kosmetiske gjenstander.

Merk: man kan også spille på nett mot andre.

Vanskelighetsgrad:

0-11 år: Under anbefalt alder fra PEGI.

12-15 år: Anno 117: Pax Romana er et relativt komplisert bybyggerspill. Det er mange behov som skal tas hånd om, flere produksjons- og utviklingskjeder og en rekke menyer å sette seg inn i. Vanskelighetsgraden kan tilpasses og det er noe opplæring i starten. Men dette er en av de mer komplekse spillene på markedet. All tekst og tale er på engelsk.

16+: Ved å øke vanskelighetsgraden eller velge faktorer i spillet som gjør opplevelsen vanskeligere, kan også eldre spillere få utfordringer å bryne seg på.

Spilltrailer:

Hvordan vurderer Barnevakten spill?

Les våre kriterer for spillanmeldelser