Alltid lykkelig og perfekt?

Tre av ti på ungdomstrinnet opplever tanker om at «alt er et slit», eller «bekymrer seg for mye om ting», ifølge undersøkelsen Ungdata. Fra 10. trinn til slutten av videregående opplever hver fjerde jente depressive symptomer, og andelen som opplever ensomhet blant gutter og jenter er den høyeste noen gang målt av undersøkelsen.

– På sosiale medier viser vi en polert utgave av livet vårt og det blir et uoppnåelig ideal som fremstilles overalt. Alt som publiseres virker så veldig flott og perfekt. Det er alltid nydelig vær, perfekte hjem, fantastiske liv og vakre kropper. Og når barn og unge blir eksponert for denne type innlegg hele tiden, føler mange at de ikke strekker til, sier Bratvold.

Med solid erfaring fra IKT i utdanningssektoren, har Eva Bratvold holdt foredrag om nettvett også for ungdom. Hun synes det er viktig at barn og unge får et kritisk blikk til det de ser på internett og sosiale medier.

– Vi ser at økningen i depresjoner blant barn og unge er stor, og mange unge må rett og slett medisineres fordi presset på psyken blir for omfattende. Det er ikke riktig at unge skal gå på «lykkepiller», og at de skal kjenne på at kravet fra samfunnet er totalt uoppnåelig, sier Bratvold.

Ungdataundersøkelsen peker også på en økning i depressive plager blant gutter.

Sammenlign deg selv med virkeligheten

Hvis man føler at man ikke helt lever opp til idealet på sosiale medier, kan det være lurt å stoppe opp og sammenligne med omgivelsene sine. Da åpner man øynene for hvordan virkeligheten egentlig er, sier Bratvold.

– I prat med ungdom spør jeg dem om hvorfor de tror at det er så viktig å være slanke, veltrente og å få toppkarakterer på skolen? Er dette kjennetegn på å lykkes? For hvis man ser seg rundt og observerer foreldrene, naboer og de som jobber i butikken, så er det veldig få som tilfredsstiller det idealet. Men de klarer seg godt i livet og er lykkelige for det. Så det handler om å få en slags bevissthet og oppvåkning om hvordan folk flest har det, og at det som fremstilles på sosiale medier ikke nødvendigvis stemmer overens med virkeligheten, sier Bratvold.

I møte med skoleelever oppfordrer Bratvold også ungdom til å være trygg på sin egen identitet, og ikke forsøke å herme etter idealet.

– Man har jo en del ungdom som bruker mye tid på å være sunn og trent, og da er det viktig å være trent på riktig måte. Det skal ikke være muskler på jentene, for de skal helst være slanke og pene. Alt i alt blir det et ganske rigid opplegg etter hvert, og bør det være et mål i seg selv at alle jenter og gutter på skolen skal se så like ut at de ser ut som om de er søsken? Er det slik at hvis man ikke oppnår skjønnhetsidealet så blir man ikke lykkelig i livet? Barn og unge må lære å se realiteten i det. Det er ikke alltid fint vær på Instagram og Snapchat, alle har ikke perfekte kropper og det er ikke alle ferier som preges av sol og strand, selv om det er dette som blir vist på sosiale medier, sier Bratvold.

Finn balansen

Selv om det kan være et dilemma med glansbilder på sosiale medier, så er ikke nødvendigvis løsningen å gjøre det omvendte heller, sier Bratvold.

– Det finnes de som har som mål å gjøre det motsatte, og skal vise hvordan virkeligheten egentlig er. De legger ut bilder av det rotete rommet sitt, samt usminkede og trøtte morgenansikter. Men det finnes også en balanse mellom å legge ut glansbilder av det perfekte, og bilder som gjenspeiler virkeligheten. I hovedsak handler det om å være reflektert og kritisk til det andre legger på nett, samt det man selv velger å dele, sier Bratvold.

Noen velger også å legge ut om svært personlige opplevelser som mest sannsynlig ikke hører til i et offentlig forum, sier Bratvold.

– Det finnes jo de som skriver om kjærlighetssorg og depresjoner. Noen ganger blir de hyllet for sin åpenhet, men det er også tilfeller der de direkte blir latterliggjort. Internett er neppe stedet for å publisere slike ting, fordi det blir offentliggjort for alles åsyn. Det som legges ut på nett blir liggende der og kan slå tilbake på deg senere. Jeg har til og med sett ungdom som legger ut video av direkte ulovlige ting, for eksempel der de kjører over fartsgrensen, og publiserer det på sosiale medier for å få likes og kommentarer. Dette er jo ting man kan bli straffedømt for. Så det vi publiserer blir en del av vår digitale CV, som også potensielle arbeidsgivere kan få tilgang til senere, sier Bratvold.

Oppfordrer til å holde aldersgrensen

Det finnes ulike aldersgrenser for forskjellige typer sosiale medier, og det kan være en aldersgrense for å laste ned appen i app-butikkene, og deretter en helt annen grense for å opprette konto på et sosialt medium.

Generelt anbefaler Medietilsynet at foreldre skal forholde seg til PEGI-merkingen i app-butikkene.

– De fleste typer sosiale medier har i dag en trettenårsgrense, og det handler først og fremst om sikkerhet. Når man oppretter en konto på sosiale medier blir man søkbar på nett, og derfor er denne aldersgrensen satt. Barn og unge bør ha en viss modenhet før de får sin egen konto på sosiale medier, men det er absolutt positivt at barn og unge er på sosiale medier når de er modne nok, sier Bratvold.

– Selv om barna vil på sosiale medier tidlig, så blir de fort nok tretten år. Det er en grei aldersgrense å forholde seg til, og det handler om at barn og unge, selv om de utvikler seg forskjellig, bør ha en viss modenhet. Mange foreldre sier at barna argumenterer for at alle andre får lov til å bruke sosiale medier, så da bør også de få tilgang. Men da må man som voksen tåle å stå imot og si nei hvis man mener at det er for tidlig. Det er jo foreldrene som har ansvaret for barnet sitt, og dette gjelder også på nett, sier Bratvold.

Når barna endelig har fått sosiale medier, er det viktig å engasjere seg, og det finnes ingen unnskyldning for å melde seg ut som forelder.

– Man skal ikke overvåke og sensurere barna, men man skal aktivt engasjere seg og ha en dialog om det barna opplever på nett. Å si at man ikke har noe greie på sosiale medier, eller ikke skjønner hva det går ut på, det er ingen unnskyldning. Man må vise interesse, ta dette på alvor, og følge opp fra tidlig alder, sier Bratvold.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com