Foto: Shutterstock

Bør barn unngå apper fra autoritære land?

Apper er gøyale og gratis, men kan være produsert i land der menneskerettigheter og personvern står svakt. Man kan stille spørsmål ved både sikkerhet og etikk.

Du vet egentlig ikke hvor hver app kommer fra, for i app-butikken kan det stå en amerikansk adresse selv om selskapet er kinesisk. Slik er det med for eksempel med appen Tik Tok som har flere hundre millioner brukere og som også mange barn og voksne i Norge bruker.

Søker du opp organisasjoner som rangerer land etter i hvilken grad de respekterer menneskerettighetene, vil du se at Kina havner langt ned mot bunnen.

I Kina blir minoriteter forfulgt, fengslet eller plassert i leire, det kan du lese om på nettsidene til Amnesty. Myndighetene i Kina driver også massiv overvåking av innbyggerne, med ansiktsgjenkjenning ute på fortauene. Det er beskrevet i boken «Digital etikk» utgitt av Universitetsforlaget i 2019.

Boken forteller at kinesiske myndigheter digitalt kartlegger innbyggernes relasjoner og gir hver person fordeler eller ulemper ut fra denne informasjonen. Kritikk av myndighetene kan føre til at ikke bare du, men også dine venner, kan få trøbbel med å få boliglån for eksempel.

I Kina må for øvrig mange ansatte ha en app der det forventes at man leser og kommenterer presidentens tekster, slik oppnår man borgerpoeng.

Landet er langt fremme innen maskinlæring – kunstig intelligens. Men det skyldes at man har enorme mengder med persondata tilgjengelig som systemene kan mates med, noe vi i Vesten sjeldnere har lovlig mulighet til, fordi vi mener personvern er viktig.

Smitter noe av denne kulturen over på appene som vi i Vesten gladelig laster ned fra Kina og lignende land? Står for eksempel personvernet svakere i kinesiske apper? Drives det sensur og propaganda også overfor vestlige brukere?

Det er lekket dokumenter som indikerer at Tik Tok er pliktige til å sensurere enkelte politiske ytringer eller historiske temaer, blant annet er det ikke lov for brukerne å nevne protestene på Den himmelske freds plass i 1989.

The Washington Post skriver at Tik Tok er lastet ned av 1,3 milliarder brukere. Men når man tester enkelte populære sosiale medier-tagger, for eksempel fra protestene i Hong Kong, får man enten null treff eller bare noen svært få treff i Tik Tok. Dette indikerer politisk sensur i appen.

Kinesere har ikke tilgang til Tik Tok, selv om appen er kinesisk. Tik Tok gir man bort til resten av verden, kineserne selv må nøye seg med en kinesisk versjon som heter Douyin, ifølge nettstedet Whatsonweibo.

Whatsonweibo testet med samme søk i begge appene og fikk helt ulike treff. Et tysk tvillingpar med 32 millioner følgere i Tik Tok var knapt å oppdrive i den kinesiske varianten av appen. Det virker som det er et slags digitalt apartheid mellom vanlige kinesere og resten av verden.

Personvern står svakt mange steder

USA ga Tik Toks eiere en bot på 51 millioner kroner i 2019 for å ha ulovlig samlet inn personopplysninger om barn. Vestlige datagiganter har fått mye større bøter grunnet brudd på personvernlover, for eksempel Youtube fikk en bot på 1,5 milliarder kroner og Facebook fikk en bot på 43 milliarder kroner. Hjemme i Norge har vi Bergen kommune som fikk 1,6 millioner kroner i bot fordi man var slepphendte med elevenes filer.

Når det gjelder personvern ser det ikke ut til at det spiller noen rolle hvilket land appen eller datasystemet er laget i. Det er likevel en forskjell: I Vesten har vi personvernregler og tilsyn som forsøker å følge opp reglene med bøter. På sikt bør man derfor forvente at apper produsert i for eksempel Europa er tryggere enn apper produsert i land der personvern, forbrukerrettigheter og menneskerettigheter står svakt. Eller man kan i det minste forvente at produsentene bak europeiske apper har en etikk som er mer i tråd med norske verdier.

Er Totok en spionapp?

En app som har lignende navn som Tik Tok, heter Totok. Det er en chatteapp som egentlig er en spionapp for myndighetene i De forente arabiske emirater. Vel, det hevdet i alle fall New York Times og Wired i 2019. Hadde du denne appen, ble dine samtaler, bevegelser, relasjoner, avtaler og bilder sporet av De forente arabiske emirater, påsto man.

Var det bare et ondsinnet rykte? Gründerne skriver om oppstarten her og hvorfor appen ble registert i De forente arabiske emirater. Appen er delvis bygd på kodingen fra en kinesisk app og er den første videochatteappen som er lovlig i dette landet ved sørkysten av Persiabukta. Skype og Facetime er nemlig forbudt i De forente arabiske emirater. I dette landet bor det svært mange fremmedarbeidere som med denne Totok-appen nå kan videochatte gratis med familie og venner som oppholder seg i hjemlandet.

Nettstedet Times of Israel skriver at både sikkerhetspersonell og slektninger av ledelsen i De forente arabiske emirater er involvert i appen, mer om oppstarten og eierskapet her.

Denne kronikken i The Washington Post forklarer hvordan det er å leve i De forente arabiske emirater som utlending. Artikkelforfatteren er utenlandsk lærer som er overbevist om at hun og de fleste andre blir overvåket. For eksempel ble hun på jobben en dag oppsøkt av en mann som sa at hun alltid måtte huske å ta med seg telefonen over alt. Denne opplevelsen førte til at læreren og hennes kolleger begynte med selvsensurering av ord i e-poster som de sender. En student av læreren fortalte at de alltid legger sine telefoner i et rom hjemme før de går inn i en annet rom for å kunne snakke fritt.

Det er altså i dette landet at appen Totok har sine røtter og fikk lov å starte opp som eneste tillatte videochattemulighet før appen også ble spredd til andre land.

Appene ble fjernet i Google Play og i App Store (Apple) like før jul 2019. Tidlig i 2020 kunne The Verge melde at appen var tilbake i Googles butikk og at Google ikke ville kommentere saken. Ifølge app-produsentens nettsider er appen snart tilgjengelig også i App Store, ny godkjenning er bare blitt en del forsinket på grunn av en lang juleferie i Apple.

Produsenten skriver at de har kontorer i Abu Dhabi og Singapore. Nettstedet har derimot landskode Anguilla – som er en øy i Karibia. En av gründerne er fra Italia. Det er en altså en spaghetti av land og personer som er involvert i appen.

Disse få opplysningene om denne appen tok det relativt lang tid å søke frem til artikkelen som du leser nå. Og selv med mye søking og lesing av artikler, kan vi ikke konkludere med at Totok er en spionapp. Men etter all lesingen kan man få en generell magefølelse av at det er ikke helt trygt å laste ned apper fra autoritære land.

Flere vestlige myndigheter er skeptiske til det store kinesiske selskapet Huawei og nekter selskapet å bygge 5G-nett. En kinesisk lov fra 2017 sier nemlig at myndighetene kan kreve at individer og selskaper må støtte opp om kinesisk etterretning. En hver kineser kan altså bli pålagt å være spion. Den loven har neppe noe unntak for kinesiske produsenter av apper.

Statlig sensur er verre

Giganten Facebook fra USA modererer brukernes innlegg, mange mener det ikke bare er snakk om å fjerne sjikane, men at det også tidvis handler om politisk sensur. Facebook er et privat selskap fra et demokratisk land. Liker man ikke sensurpolitikken til Facebook, kan man i prinsippet bytte til et annet sosialt medium. Lever man i et demokratisk land, får man også nyheter og informasjon fra fri presse. Når derimot staten setter sensurkravene, er man sjakk matt i et diktatur. Derfor stiller apper fra autoritære land i en annen kategori enn apper fra demokratiske land.

Sommerkjoler samler ikke inn persondata

Et generelt argument for å handle med antidemokratiske land er at da får man sjansen til å påvirke dem med demokratiske ideer samtidig. Man kan for eksempel veksle noen ord om menneskerettigheter når man sitter i forhandlingsmøte om priser og levering. I tillegg er det fint å ta hensyn til de ansatte på fabrikkene, de trenger noe å leve av, derfor kan det være bra å importere varer fra slike land.

Men når man laster ned en app, er muligheten for å påvirke svært liten. Enkelte ganger kan man påvirke appens brukere i chat og innlegg etter at man har lastet ned – men da må innbyggerne i det autoritære landet i det minste få lov til å bruke appen.

Det er uansett forskjell på å importere sommerkjoler og det å laste ned apper, for sommerkjoler kan ikke brukes til å hanke inn personopplysninger, drive sensur eller spre propaganda. Det er derfor ikke sikkert at klassiske argumenter om fordelene ved handel kan benyttes ved apper.

Her er noe å tenke på før man laster ned en app fra et diktatur:

  • Er det etisk ok å støtte diktaturet på denne måten?
  • Er appen trygg selv om innpakningen er fin?
  • Inneholder appen sensur eller propaganda?

Dette er kort sagt vanskelige spørsmål å svare på.

Noen apper kan brukes på en begrenset måte slik at man unngår eventuell propaganda. Enkelte barn bruker for eksempel en videoapp kun til å lage filmer til seg selv, uten å knytte seg opp mot et stort nettverk av brukere og redaksjonelle innslag.

Men er det så farlig, da?

Et problem kan oppstå når alle i klassen har akkurat den appen som du nekter ditt barn å laste ned.  Det er fare for at barnet føler seg utenfor når det mister felles opplevelser, referanser og beskjeder. Her er det dilemmaer hvor man må veie begge skålene.

Men skal i tilfelle ulempen ved utenforskap alltid trumfe etikken og sikkerheten? Eller er det tilfeller der du som forelder bør skjære gjennom og si: «Nei, den appen der vil jeg ikke at du laster ned.»

Man kan også stille spørsmålet: Det er vel ikke så ille å bruke apper fra Kina eller andre autoritære land selv om personvern og menneskerettigheter står svakt der?

Nei, det er kanskje ikke så farlig i hvert enkelt tilfelle. Autoritære land er neppe interessert i hvor og når barnet ditt var på fotballtrening. Og barna dine lærer uansett om demokrati, menneskerettigheter og frihet både hjemme og på skolen, de får også med seg usensurerte nyheter gjennom andre kanaler. En app her og der kan neppe rokke ved det store bildet.

Men det samme kan man si om sommerkjoler laget av slaver i land langt borte. Den ene sommerkjolen man kjøper, gjør ikke så mye til eller fra. Men hva blir langtidseffekten av å ikke være bevisst på verdier, personvern, sensur, slaveri, miljø og sikkerhet? Bør en viss skepsis være en del av oppdragelsen i våre digitale liv?

Husker du da folk i Vesten begynte å undersøke forholdene blant de ansatte på fabrikkene der de billige sommerkjolene ble satt sammen i Afrika og Asia? Vi fikk en bevissthet om slavearbeid og begynte å sette krav til importørene. Bør vi nå gjøre noe av det samme med appene? Bør vi kreve at app-butikkene i det minste opplyser om reelt produksjonsland eller reell app-eier? Bør vi lære barna å tenke etikk og sikkerhet før de laster ned apper? Eller skal vi la dem fritt og ensporet lete etter hva som er moro og gratis? Er det kun underholdningsverdien som skal styre hvilke apper vi godtar at barna laster ned?

Les også

Bli medlem av Barnevakten